Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund er partnere i <span class="caps">UH</span>-nett Vest.
Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund er partnere i UH-nett Vest.

Foreslår vestlandsuniversitet

Publisert

Universitetet i Bergen går sammen med høyskolene om å utrede en foretaksmodell som ny superstruktur for forskning og høyere utdanning på Vestlandet. Institusjonene fra Volda i nord til Stavanger i sør ser på mulighetene for å slå seg sammen à la sykehusene under helseforetakene.

UiB skriver i disse dager på et notat om hvem universitetet kan tenke seg å slå seg sammen med. Dette er en bestilling fra statsråden.

<<Universitetsforetaket Vestlandet>>
Forslaget som vestlandsinstitusjonene kommer til å foreslå overfor statsråden, er ifølge rektor ved Høgskolen i Volda, Per Halse, en foretaksmodell à la helseforetakene.

Institusjonene bak forslaget er medlemmene i UH-nett Vest, som ble etablert i 2008. UH-nett Vest (Universitets – og høgskolenettverket på Vestlandet) er et såkalt nettverkssamarbeid mellom de seks institusjonene Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund. Universitetet i Stavanger ble medlem i så sent som i juni i år.

Dette er de samme institusjonene som er innkalt av statsråden 25. september for å legge fram tanker om endret struktur i UH-sektoren – pluss Høgskolen i Volda.

Volda er i stedet invitert til å delta i møtet med NTNU og høyskolene i Midt-Norge. – Det er imidlertid mer naturlig for oss å se sørover på Vestlandet, sier rektor Per Halse med tanke på samarbeidet i UH-nett Vest.

Står bak foretaksmodell
– Jeg forstår det slik at alle medlemmene i UH-nett Vest ser for seg denne modellen, sier Halse.

UH-nett Vest hadde styremøte så sent som i juni, hvor det ble bestemt å lage en utredning om mer forpliktende samarbeid i nettverket, i følge Volda-rektoren. 

Den er det UiB som skal lage.

UiB holder ekstraordinært styremøte 28. august for å godkjenne notatet som universitetets ledelse skal presentere for statsråden i møtet i Stavanger 25. september.

Arbeidet i UH-nett Vest ledes av et eget styre, hvor rektorene ved de seks institusjonene sitter, deriblant Dag Rune Olsen. Han er for tiden utenfor dekning på Svalbard.

– Om vår modell er god nok for KD, eller om departementet bare forventer rene fusjonsplaner, vet vi ennå ikke, sier Halse.

Ifølge Volda-rektoren har partnerne i UH-nett Vest vært skeptiske til fusjoner. De mener så langt at det er lite å hente på kvalitet og kostnadseffektivitet ved sammenslåinger.

– Ett av flere alternativer
Universitetsdirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm, går ikke fullt så langt som Halse.

– Foretaksmodellen er ett av mange alternativer, sier han.

UiB må ha klart et notat å legge fram for universitetstyret før det ekstraordinære møtet 28. august. Det foreligger allerede et utkast. –Vi er fortsatt i tenkeboksen, bedyrer Bernstrøm.

Det skal tenkes ferdig i løpet av neste uke, når rektor er tilbake fra tokt rundt Svalbard.  

Universitetet i Stavanger (UiS) vurderer  forslaget om en foretaksmodell med basis i UH-nett Vest som én, mulig løsning. Universitetsdirektør John B. Møst tror imidlertid at man i prosessen bør se på flere alternativ enn det foretaksmodellen innebærer. Foreløpig har UiS hatt uforpliktende samtaler om mulige sammenslåinger med ledelsen ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Stord/Haugesund, ifølge Møst. UiS har lagt opp til en intern prosess med styret, og før drøftingene der er unnagjort er det ikke råd å konkludere, mener Møst.

Foretaksmodellen er aktuell, ifølge Ole-Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i Bergen: Universitets- og høgskolerådet (UHR) skal også utrede en slik modell.

– Helseforetakene fikk fullmakter fra staten. Det må være gulroten, også for universitetene og høyskolene.

Neste styremøte i UH-nett Vest er i Sogndal 1. september.

Helseforetak
Foretaksmodellen innebærer en mellomløsning - en føderasjon med begrenset myndighet, og ingen direkte fusjon. Noe myndighet kan overføres fra institusjonene, til et overordnet <<konsern>>. 

Helseforetaksmodellen ble etablert i 2002, da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. De fire regionale helseforetakene i landet (RHF) består av flere helseforetak (HF) - som sykehusene og andre virksomheter. RHF har et styre utpekt av staten, mens styrene for de underliggende helseforetakene utpekes av RHF. Modellen reguleres av Helseforetaksloven, og staten styrer gjennom RHF og årlige foretaksmøter. Helseforetakene er egne rettssubjekt, à la et aksjeselskap, og har arbeidsgiveransvar. Alle helseforetakene ledes av en administrerende direktør.