Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sendt skjerpa krav til å kunne bli universitet på høring.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sendt skjerpa krav til å kunne bli universitet på høring.

Varsler nye forskrifter for å kunne bli universitet

Publisert

Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier. Det skriver Khrono.

Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier. Det skriver Khrono.

— Jeg er positiv til at høyskoler kan bli universitet eller vitenskapelig høyskole når det er begrunnet i faglige ambisjoner og mål om høyere kvalitet. Nå sender vi forslag til skjerpede krav på høring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding fra departementet.

De nye kravene
Regjeringen foreslår følgende nye krav:

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

To av tre fusjoner er ok
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) setter i gang en tilsynsprosess med det kommende Nord universitet, som fra 1. januar 2016 vil omfatte Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

1. januar 2016 vil tre universiteter fusjonere med ulike høyskoler. NOKUT har gjennomgått tallmateriale om disse fusjonene knyttet til omfang og nivå på forskningen og forskerutdanningen.

I en pressemelding beskriver NOKUT at to av disse tre fusjonene lener seg på veletablerte, brede universiteter som fusjonerer med mindre høyskoler.

Det gjelder nye NTNU og nye UiT– Norges arktiske universitet.

Tilsynsak mot Nord universitet
For fusjonen mellom Universitetet i Nordland og høyskolene i Nesna og Nord-Trøndelag er situasjonen annerledes. Her skjer fusjonen ut fra et av Norges nyeste og minste universiteter samtidig som de to høyskolene som inngår i fusjonen i dette tilfellet er like store som universitetet. Dette krever ekstra oppmerksomhet, beskriver NOKUT.

— Vår kartlegging gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenliknbare universiteter innenfor disse områdene, sier NOKUTs direktør Terje Mørland, og legger til:

— Forskerutdanning, stillingskompetanse og vitenskapelig produksjon er områder som i særlig grad skiller universitetene fra høyskolene. Vi vil derfor allerede nå opprette en dialog med de tre institusjonene som skal fusjonere 1. januar. Samtidig som vi utvider kartleggingen vår, vil vi etterspørre om det foreligger klare og realistiske planer ved det nye universitetet for å styrke disse områdene.

Ikke revidering
NOKUT poengterer i pressemeldingen at selv om målet med dagens struktur og fusjonsprosesser er økt kvalitet, er det imidlertid ikke alltid automatikk i at en fusjon samlet sett bidrar til bedre kvalitet.

— NOKUT følger derfor nøye med på de institusjonene innen høyere utdanning som har fusjonert og som har tenkt til å fusjonere, sier Mørland.

NOKUT er foreløpig i en innledende fase av en tilsynsprosess.

— NOKUT har ikke besluttet å igangsette revidering av universitetsakkrediteringen til Nord universitet. En slik revidering vil eventuelt kunne bli igangsatt av NOKUT på et senere tidspunkt, heter det i pressemelding.

Innen 2018 for dagens universitet
Forskriftene som innebærer nye krav til universiteter blir nås endt ut på høring. 

— Når de nye kriteriene er fastsatt, vil vi legge til rette for effektive og smidige søknadsprosesser for høyskoler som vil bli universitet eller vitenskapelig høyskole, samtidig som faglige hensyn ivaretas, sier Røe Isaksen, i departementets pressemelding.

Dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må også oppfylle de nye kravene innen utløpet av 2018.

Nye doktor- og masterkrav
Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

— Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet, sier Røe Isaksen.

Regjeringen foreslår følgende nye krav:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

Disse kravene vil også gjelde for alle etablerte master- og doktorgradsstudier. De må fylle kravene innen utgangen av 2018.

Regjeringen foreslår dessuten å tydeliggjøre det ansvaret Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har for å føre tilsyn med kvaliteten ved utdanningstilbudet til universitetene og høyskolene. Målet er å styrke NOKUTs bidrag til kvalitetsheving i universitets- og høyskolesektoren.

I underkant i Nordland
Universitetet i Nordland (UiN) ligger på grensen av det de nye kravene fra Storting og regjering innebærer. I 2014 hadde de 20 disputaser, men hittil i 2015 har de bare hatt 12, og de når ikke målet på 20. UiN har per i dag også bare ett doktorgradsprogram som tilfredsstiller kravet om 5 årlige disputaser siste tre år på rad. 

Høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag har ikke egne doktorgradsprogrammer, men bidrar med 30,6 stipendiater knyttet til programmer på andre institusjoner til det nye Nord universitet.

Begge de to nye universitetene Agder og Stavanger ser ut til å klare de nye kravene med grei margin, både målt på kort og lang sikt, det er UiN som ligger dårligst an av de yngste universitetene. 

Disputaser egne doktorprogram

2012

2013

2014

1. halvår 2015

HiOA

5

5

4

5 (12*)

Sør-Øst Norge

6

6

11

Nord universitet

15

19

20

UiAgder

18

18

27

Profesjon vest**

-

-

0

0

(Merknader i tabell: * Anslag for 2015. **Profesjon vest: Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane, Bergen, har ett doktorgradsprogram på Høgskolen i Bergen oppretta i 2014. )