Styret ved Universitetet i Stavanger vedtok i ettermiddag å avslutte fusjonsprosessen med Høgskolen Stord/Haugesund, uten resultat. Bildet er fra forrige styremøte.  Foto: UiS
Styret ved Universitetet i Stavanger vedtok i ettermiddag å avslutte fusjonsprosessen med Høgskolen Stord/Haugesund, uten resultat. Bildet er fra forrige styremøte. Foto: UiS

Skylder på lillebror etter fusjonsflopp

Publisert

Høgskolen Stord/Haugesund ønsket ikke fusjon hardt nok, skriver Universitetet i Stavanger (UiS) etter at forhandlingene endte i et klart nei fra UiS.

Navn, ledelse og økonomi var de tre faktorene som førte Torbjørn Røe Isaksens hittil eneste Vestlands-fusjon i grøften.  

«Et enstemmig UiS-styre vedtok i dag å avslutte fusjonsprosessen med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Årsaken er at styret innser at HSH ikke i tilstrekkelig grad ønsker sammenslåing med UiS.» skriver UiS i en pressemelding på sine nettsider.

– Nå har vi gjort et styrevedtak som sier at vi avslutter fusjonsprosessen. Vi forsøkte å komme HSH i møte både når det gjaldt navn og stedlig ledelse, både faglig og administrativ. Målet var å få til en felles plattform denne uken. Det må vi bare konstatere at vi ikke greide, sier UiS-rektor Marit Boyesen til På Høyden.

Krevde lederposisjoner
De vanskelige temaene har stått i kø for de to fusjonspartnerne. Ved Universitetet i Stavanger, som bare har hatt universitetsstatus i ti år, husker de ansatte godt all jobben de har hatt med å løfte institusjonen opp til dagens nivå. Ved HSH har man ønsket garantier for medbestemmelse og fortsatt utvikling av både forskning og utdanning i Haugesund og på Stord.

HSH har ønsket en åpen prosess rundt navnet, som de mener må være inkluderende for hele regionen. UiS har stått steilt på at navnet må være Universitetet i Stavanger, men med de tre campusene Stavanger, Haugesund og Stord med i logoen.

HSH har også krevd medbestemmelse gjennom prorektorvervet, men også nestlederstillinger både faglig og administrativt på alle nivå der institusjonen er representert, samt lokal ledelse på campus.

Trenger penger
UiS har også ytret stor misnøye med at Kunnskapsdepartementet ikke har kunnet love en fusjonert institusjon en varig økning i basisbevilgningen, som er den årlige summen institusjonene får over statsbudsjettet. UiS mener at det vil ha store utgifter med å løfte faglige ansatte ved HSH opp til såkalt førstekompetanse, som betyr at lærekreftene må ha doktorgrad eller tilsvarende. Heller ingen andre institusjoner som har fusjonsplaner har fått lovnader om en slik økning.

– Vi var kommet langt, og hadde blitt enige om mye. Men det var dette med faglig organisering og stedlig ledelse som gjensto å finne en løsning på, sier Boyesen.

– Var det virkelig avgjørende for dere at navnet måtte være Universitetet i Stavanger? Institusjonen er jo bare ti år gammel?

– Det kan jo andre mene, men for oss har dette vært grunnleggende viktig. Det henger sammen med både det arbeidet som ligger i forkant av å få universitetsstatus, og de ti årene etterpå for å få institusjonen opp på nivå. Det har krevd et målrettet arbeid, sier Boyesen.

Ansatte mot fusjon
Mens UiS mener at HSH ikke har vært interessert nok i en fusjon, har motstanden mot fusjon vært svært stor internt på UiS.

– Har dere vært interessert nok i en sammenslåing?  

– Jeg mener absolutt at UiS har vært virkelig interessert i fusjon. Jeg tror begge parter har hatt positive forventninger. Og det står respekt av den prosessen som har vært gjennomført mellom institusjonene, sier Boyesen.

Hun tror ikke at Kunnskapsdepartementet vil prøve å presse dem til å ta opp igjen tråden med HSH.

– UiS er robust nok i seg selv til å gå videre alene. For HSH er jeg sikker på at en må finne en løsning for fusjon, sier Boyesen.

Strategi i Stavanger
HSH-rektor Liv Reidun Grimstvedt er enig med Boyesen i én ting:

– Dette er noe vi har jobbet med lenge, og derfor synes jeg er det er synd at vi ikke kom i mål med forhandlingene.

– Men det var vanskelig for oss å godkjenne og legge frem for styret en fusjonsavtale som sa at alle strategiske lederfunksjoner skulle sitte i Stavanger. Det tror jeg ikke ville legge grunnlag for et sterkt universitet for Sunnhordland og hele Rogaland. Og verken arbeids- eller næringsliv i vår region ville synes at det var fornuftig.

Godkjent, men ikke godkjent
Selv om HSH langt på vei har gått med på navnet Universitetet i Stavanger, har det vært klart at de har ønsket seg et annet navn.

– Vi har sagt at et navn bør inkludere hele regionen. Det var ikke opp til oss å legge press på for et annet navn. UiS er en flott logo, og det er UiS som har universitetsstatus. Men vi har forholdt oss til at navnet settes av kongen i statsråd, sier Grimstvedt.

– Stemmer det at HSH ikke har en sterkt nok vilje for fusjon?

– At vi ikke har vist vilje til fusjon er ikke tilfelle. Det er positivt galt.

– Kan det være aktuelt å ta opp igjen forhandlingene med UiS?

– Hva en kan komme til å gjøre i fremtiden er det vanskelig å spå om, men jeg opplever at UiS har sagt nei.

Og HSH trenger ikke en fusjonspartner med én gang: Alle studieprogram er godkjente, og institusjonen har nettopp hatt besøk av Nokut, som kontrollerer kvaliteten på høyere utdanning i Norge.

– Vi er godkjent av Nokut, og får skryt for hvordan vi jobber med kvalitet. Da er det fascinerende når den samme eieren går ut og sier at vi ikke er gode nok eller store nok, og at vi må finne oss noen å slå oss sammen med.