HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen kan i løpet av forsommeren være med på å oppfylle Torbjørn Røe Isaksens drøm om et utdannings-Norge med langt større enheter. At prosessen er toppstyrt merkes, sier tillitsvalgte.
HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen kan i løpet av forsommeren være med på å oppfylle Torbjørn Røe Isaksens drøm om et utdannings-Norge med langt større enheter. At prosessen er toppstyrt merkes, sier tillitsvalgte.

Tillitsvalgte på HiB og HSH: For rask og toppstyrt fusjon

Publisert

Vestlandsfusjonen blir opplevd som styrt fra toppen, selv på de to mest fusjonsvennlige institusjonene.

 

Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har motstanden mot fusjon vært stor, mens Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Høgskolen i Bergen (HiB) har vært mer positivt innstilt. Men hos sentrale tillitsvalgte er stemningen litt resignert før innspurten i fusjonsforhandlingene.

Stoppet av UP
– Folk er opptatt av hvordan den nye høyskolen blir. Men det er lite konkret å få greie på, sier Kristin Ran Choi Hinna (biletet), som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved HiB.

Dette er Vestlandsfusjonen:

  • Leiinga ved høgskulane i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund har i løpet av våren arbeidd fram ei fusjonsplattform som skal danne grunnlaget for forhandlingar om ein  samlaVestlandshøgskule.
  • Fusjonsplattforma til den nye Vestlandshøgskulen seier at rektor skal sitte i Bergen.
  • Dei tre tidlegare høgskulane Stord/Haugesund, Høgskulen i Bergen (HiB) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) skal få kvar sin prorektor.
  • På dei respektive styremøta 9. juni sa alle tre styrene ja til fusjon.
  • Fusjonen skal tre i kraft 1. januar 2017.
  • Ifølgje plattforma skal rektor vere i Bergen.
  • Dei tidlegare høgskulane i Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og Bergen skal ha kvar sin prorektor.
  • Institusjonen skal ha få avdelingar.
  • Leiarane skal tilsetjast etter kvalifikasjonar, og ikkje etter geografi.

Hun ser en rekke utfordringer ved fusjonen.

– Jeg har sagt hele veien at dersom forhandlingsutvalget hadde sittet i en bil, og UP hadde stoppet det, så hadde den blitt avskiltet på stedet på grunn av for høy fart, sier Hinna.

Og avstanden mellom fem campus vil bli en stor utfordring.

7 timers reise
En ferjereise og noen timer i bil lengre sør sitter Gisle Kleppe. Han er også tillitsvalgt i Forskerforbundet, og holder til på ingeniørutdanningen i Haugesund.

– Det tar oss bortimot 7 timer å komme oss fra Haugesund og til Førde eller Sogndal. Da blir det ikke noe mer igjen av den dagen, slår Kleppe fast.

Da blir det ikke noe mer igjen av den dagen

Han frykter at administrasjonen vil vokse i en fusjonert høyskole, uten at det blir mer forskning og utdanning av det.

– Det hele må baseres på streaming og slikt. Og for å skape en følelse av å være i en institusjon, så må vi møtes ansikt til ansikt, og det kommer nok til å skje i Bergen, som ligger midt i mellom.

Ikke grasrot-initiativ
HSH har lenge gått inn for fusjon, men først da Torbjørn Røe Isaksen presset resten av sektoren i gang med sammenslåinger, fikk de mulige partnere. Men heller ikke på HSH er det fusjonsfeber.

Det er litt resignasjon, i grunnen

– Det er ikke noen aktiv motstand mot fusjon, men det er heller ingen stor entusiasme. Initiativet er ikke kommet fra grasrota, det er en toppdrevet prosess. Men folk har mer eller mindre akseptert at det er i ferd med å skje. Det er litt resignasjon, i grunnen, sier Kleppe i Haugesund.

Uenige om valgt rektor
– Folk vet at de får beholde jobben og lønnen sin, og i størst mulig grad skal de få slippe å flytte på seg. Det gir en trygghet om at dette ikke angår dem. Men vi vet at det kommer til å komme noen kamper fremover, sier Hinna.

En av kampene handler om rektorvalg. Forskerforbundet har som standpunkt at de ønsker valgt rektor, da fagforeningen mener at dette gir de faglig ansatte større makt, og institusjonen større frihet. Men kunnskapsministeren har gjort ansatt rektor som hovedmodell. Mange ansatte ved HSH og HiSF ønsker også ansatt rektor, da de frykter at rektorvalg fører til at rektor alltid blir rekruttert fra HiB, som står for rundt 60 prosent av den eventuelle nye institusjonen.

Hinna savner òg et signal i fusjonsplattformen om at de fremtidige fakultetene vil få sine egne kollegiale organ med ansatte og studenter representerte.

– Vi er redde for at i en så stor organisasjon, så kan mye av det kollegiale forsvinne, og vi mister påvirkningsmuligheter vi har i dag, sier Hinna.

Oppside for utdanningene
Men hun ser også muligheten til å skape enda bedre utdanninger for hele Vestlandet, som blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.

– Og vi ser at Vestlandet vil bli styrket ved at vi får en større kjøttvekt. Alle de tre institusjonene har kvaliteter som er viktige for de to andre. Men vi må gjøre dette på en måte som gjør det forståelig for de som skal inn og gjøre jobben. En fusjon som bygger på en topptung ledelse, uten at dette risler ned i organisasjonen, er ikke en god fusjon, sier Hinna.

Etterlyser fiaskoer
Blant ingeniørene i Haugesund har det tidligere også vært stemning for fisjon, ved at utdanningen i der blir en del av Universitetet i Stavanger, mens Stord med lærerutdanningen kunne vende seg mot Bergen. Men fusjonen med UiS havarerte som kjent i slutten av forhandlingene.

– Det ble brudd til tross for at departementet ville gå langt for å få det til. Jeg har inntrykk av det er litt misjon dette: En kongstanke. Om den er rasjonelt fundert er jeg litt usikker på . Og jeg er litt skeptisk til universitetsambisjonene. De krever ressurser, og et eller annet sted må vi ta dem fra, sier Kleppe.

Underveis har de fått høre mange suksesshistorier fra ulike fusjoner. Hinna ville heller hatt det motsatte.

– Jeg har etterlyst fiasko-historiene, for det er dem vi lærer av.