Rektor Åse Løkeland ser framover. Hun forlater Sogndal til fordel for Paris. Også styrelederen ved HiSF slutter. Snart bestemmer <span class="caps">KD</span> hvem som blir ny styreleder.
Rektor Åse Løkeland ser framover. Hun forlater Sogndal til fordel for Paris. Også styrelederen ved HiSF slutter. Snart bestemmer KD hvem som blir ny styreleder.

Seiler sin egen sjø

Publisert

Fusjonsstøvet har lagt seg, men avtroppende rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Åse Løkeland, vet at det kommer en innkalling til departementet i det nye studieåret. Men det blir ikke hun som reiser over fjellet.

– Det har vært et ladet år.

Ikke noe annus horribilis for avtroppende rektor og bergenser Åse Løkeland (62), men i alle fall elektrisk. Det startet med en høststorm, tordenvær ved juletider, stabiliserte seg som jevn kuling utover vinteren og våren, og har nå roet seg til svak bris. Nå er stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning i boks. Det politiske flertallet har talt.  

Politiske signaler
Det har ikke manglet på såkalte «signaler» fra Oslo til høyskolen. Etter en sonderende høst fikk HiSF julen til å komme opp med et svar om sin plass i UH-landskapet som departementet kunne godta. Men høyskolestyret opprettholdt vedtaket om alenegang.

Samtidig ble det mobilisert lokalt i fylket. Det distriktspolitiske dyret begynte å ta form. Signaler får være signaler, det er i siste instans Stortinget som bestemmer, insisterte høyskolen på. Den satte sin lit til opposisjonspartiene etter at meldingen om struktur ble oversendt fra regjeringen.

Styrevedtaket stod på selvstendighet, men åpnet subsidiært for en vestlandsfusjon med HiB, Volda og UiB. Høyskolen bød opp til dans, uten å invitere dansepartnerne. Ut fra hva de tre andre institusjonene hadde signalisert, var dette en svært lite sannsynlig konstellasjon. HiSF ba ikke UiB om samtaler - i stedet mente styrelederen at initiativet måtte komme fra universitetet. Bergensrektorene Dag Rune Olsen og Ole-Gunnar Søgnen tok propellfly til Sogndal for å forsøke å tilrettelegge for en aller annen slags vestlandsløsning – uten at det har kommet så mye mer ut av det.

Bestillingen fra Røe Isaksen
– En klar bestilling fra departementet, innrømmer Løkeland. 

Ettersom det ikke kom et direkte pålegg om fusjon, valgte HiSF å tolke oppfordringen om å <<finne sin plass i UH-landskapet>> som et spørsmål. Løkeland opplever ikke at HiSF aktivt har motarbeidet eierens ønsker. Som eneste høyskole i fylket står HiSF i en spesiell stilling. Det distriktspolitiske mandatet er sterkt og høyskolen har en vesentlig del av ansvaret for å skaffe og holde på tiltrengt kompetanse, mener hun.

Færre institusjoner betyr ikke nødvendigvis færre campuser, har Røe Isaksen gjentatt til stadighet. Men som del av en større, sammenslått institusjon - enten under UiB eller som del av profesjonshøyskolen Vestlandet – har høyskolen ingen garantier for at et bergenslokalisert styre vil jobbe for å sikre Sogn og Fjordanes interesser, fremhever Løkeland.  

Ja visst, det er det mange områder hvor det ikke er lønnsomt å stå alene. Løkeland peker på noen av dem – først og fremst administrative. Men hun liker fellesgradene som UiB, HiB og NHH har fått på plass, og ser gjerne flere slike samarbeid.

Samtidig møter HiSF fra høsten av nye, strenge krav til doktorgradsprogrammer, andel førstestillinger og internasjonalisering.

UH-Nett Vest består
 – Vi er tjent med fellesløsninger.

Men ikke som sammenslåtte institusjoner. Åse Løkeland var i Bergen i forbindelse med møte i det løse samarbeidet UH-Nett Vest. Enstemmig vedtok rektorene å fortsette i nettverket. Mest glad for vedtaket om ikke å legge ned, er kanskje HiSF. Som den eneste formelle samarbeidsarenaen, blir UH-Nett Vest viktig å holde på for små høyskoler.

Fusjonisten Løkeland
Det er lite kjent at Løkeland selv har bidratt til fusjoner. Det var under Gudmund Hernes' høyskolereform på nittitallet, da Bergen selv hadde alt for mange og små høyskoler. Denne reformen slo sammen langt flere institusjoner enn Røe Isaksen kan håpe på.

Løkeland deltok i høyskolefusjonene i egenskap av å være ansatt ved en av dem.  

– Piece of cake, i forhold til de reformene som er aktuelle idag, sier hun.

– Uproblematisk, på grunn av den geografiske nærheten mellom dem. Det er nok ingen som angrer på den fusjonen, i dag.

Geografiske avstander
Avstander har vært viktig for Løkeland. De første to årene som rektor i Sogndal pendlet hun fra hjemmet på Hjellestad til campus Fosshaugane. Fra kontoret sitt har hun fem minutter ned til hurtigbåten til Bergen, og noenlunde det samme til flybussen til Sogndal lufthavn.

Dessuten er det fem minutter til ordførerens kontor.

Distriktspolitikk
Høyskolen har jobbet politisk for å støtte sin sak om fortsatt alenegang. Løkeland og høyskolen møter stortingsbenken fra hjemfylket fast tre ganger i året.

– De har vært gode til å være i dialog med oss.

Det handler mye om distriktspolitikk.

– Fylkets representanter fra Høyre og FrP kan ha det litt besværlig i disse tider, underdriver hun.

Offentlig flagging av støtte til en vestlandsfusjon kan være politisk selvmord. En spørreundersøkelse Infact gjorde for Sogn avis, Firdaposten og Firda viste massiv støtte for selvstendighetslinjen - nesten 84 prosent. Spørsmålet om HiSF bør <<underleggjast>> kan selvsagt bli oppfattet som mer enn lett ledende. Selv Høyre- og FrP-velgerne hadde mest sympati for den lille høyskolen i møte med storbyinstitusjoner. Bare vel 8 prosent av alle sogningene mente HiSF burde bli del av HiB. Dette er én sak hvor indre og ytre Sogn faktisk er enige om en sak.

Like oppsiktsvekkende er at kun 7 av 100 svarte <<vet ikke>> om hva som er den beste løsningen for forskning og høyere utdanning i Norge.

Direktørrektoren
Høyskolen i trivselsfylket har vært proaktiv og i forkant av departementets ønsker på et annet viktig område – ledelsesmodell. Det er nå åtte år siden høyskolen gikk bort fra <<normalordningen>> med valgt rektor og Løkeland takket ja til å bli første ansatte, enhetlige leder. 

– Hvis noen hadde ønsket å sparke beina under på meg som ansatt rektor, hadde de all verdens mulighet til det, ler hun. 

– Jeg tror det er klokt gjort av departementet å endre normalmodell fra valgt til ansatt leder, med ekstern styreleder. 

Men Løkeland mener departementet har valgt en klok linje ved fortsatt å åpne for at et flertall i styret kan vedta en ledelsesmodell med valgt rektor. 

Den innarbeidede og ut-testede rollefordelingen oppleves som mest ryddig, tror hun. Todelingen av ansvaret mellom en rektor og en universitetsdirektør opplever hun som passé. Det faglige arbeidet henger for tett sammen med det økonomisk-administrative til at det er naturlig å dele ansvaret mellom en rektor og en direktør.  

Legitimitet er den viktigste kapitalen for en leder. Hun føler ikke at den er blitt noe mindre blant de ansatte etter endringen av ledermodell.

Fra Sogndal til Paris
– Finnes forkortelsen HiSF om fem år…?

– Det avhenger av om høyskolen klarer å skape gode samarbeidsrelasjoner, tror Løkeland. Med mer enn 50 prosents sannsynlighet.

– Men visste du forresten at Høgskolen i Sogn og Fjordane og Norges handelshøyskole er nøyaktig like store?

NHH slipper å få <<signaler>>. Det er forskjell på både folk og institusjoner.

Formelt slutter Åse Løkeland 1. august. Til høsten drar hun til Paris for å jobbe for UNESCOs program for høyere utdanning. Fra det lokale, til det globale.