Andreas Trohjell fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener Bergen sin løsning er best. Foto: Jan Willie Olsen
Andreas Trohjell fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener Bergen sin løsning er best. Foto: Jan Willie Olsen

Full strid om medisinutdanning på Vestlandet

Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger kjemper om å få utdanne flere leger. Nå viser det seg at det er få som støtter Stavanger.

Publisert Sist oppdatert

Det regjeringsoppnevnte Grimstad-utvalget har kommet med flere forslag til hvordan man kan få utdannet flere leger i Norge. Nær halvparten av alle norske medisinstudenter tar i dag medisinutdanningen sin i utlandet. Rapporten fra Grimstad-utvalget har nå vært på høring.

Grimstadutvalgets plan for studieplasser

Grimstadutvalget har skissert en plan der antall studieplasser i medisin øker med 440 ved de fire ulike fakultetene som tilbyr medisinutdanning i dag:

  • UiT - Norges arktiske universitet: 141 studieplasser (+25)
  • NTNU: 200 studieplasser (+65)
  • Universitetet i Bergen: 285 studieplasser (+120)*
  • Universitetet i Oslo: 450 studieplasser (+230)

En tydelig konflikt har tegnet seg om hva som skal bli løsningen på Vestlandet.

Universitetet i Stavanger (UiS) har ambisjoner om å opprette en medisinutdanning der, med en modell der studenter som har tatt tre år av utdanningen i utlandet kan ta de tre siste årene i Stavanger. På sikt ønsker de å kunne tilby en hel seksårig grad.

Rektor ved UiS, Klaus Mohn mener en egen medisinutdanning ved UiS kan øke kvaliteten på all medisinutdanning i Norge.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen tror ikke dette er lurt.

Leder av Studentparlamentet ved UiB, Andreas Trohjell tror to medisinutdanninger på Vestlandet vil føre til en «krigssone».

— I dag er Helse Vest det nest største helseforetaket i Norge, etter Helse Sør-Øst. Hvis UiS får det som det vil, blir Helse Vestland og Helse Rogaland de to minste foretakene i Norge. De vil ikke klare å samarbeide godt nok. Det er interessant at Stavanger og Rogaland likevel ønsker å dundre på med egen utdanning, uten at det er gode faglige eller økonomiske belegg for dette, sier Andreas Trohjell.

Stavanger støtter Stavanger

Rundt en tredjedel av alle høringsforslagene som er sendt inn kommer fra aktører på Vestlandet. Blant disse skiller høringssvarene som kommer fra Stavanger-regionen seg tydelig ut fra resten.

Innspillene fra aktører i Stavanger-regionen støtter, nærmest i likelydende ordelag, at det innføres en egen medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Resten av høringssvarene, både fra resten av landsdelen og fra det øvrige Norge, mener at det ikke bør opprettes nye medisinutdanninger.

Blant dem som støtter planene til Universitetet i Stavanger er det mange kommuner i nærområdet: Time, Stavanger, Sola, Sokndal, Sandnes, Randaberg, Kvitsøy, Klepp og Gjesdal.

Høring om Grimstad-utvalgets rapport

Et utvalg ledet av professor Hilde Grimstad leverte sin utredning, «Studieplasser i medisin i Norge – Behov, modeller og muligheter», til forsknings- og høyere utdanningsministeren 25. september 2019.

Utredningen har vært på høring med frist 15. februar 2020.

Det kom inn 90 høringssvar.

Dette er rapporten fra Grimstad-utvalget

Også Studentorganisasjonen StOr, Studentsamskipnaden i Stavanger, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og LO og NHO Rogaland støtter en 3+3-modell - altså at man kan tre år i utlandet og fullføre i Stavanger, fram til «UiS kan etablere et fullverdig 6-årig studium i Stavangerregionen».

Grenser for hvor mange medisinske fakulteter man kan ha

Universitetet i Bergen og Studentparlamentet ved UiB advarer også sterkt mot å lage en ny medisinutdanning på vestlandet.

«Vi vil advare sterkt mot en løsning der det skal være to utdanningsinstitusjoner med ansvar for hver sin legeutdanning i det samme geografiske området og innen samme organisasjon. Uansett fremtidige modeller og volum, må det sikres at vår nåværende studieplan og utdanningsvolum ikke blir skadelidende, at våre ansatte og studenter ved SUS ikke utsettes for «konkurranselignende» situasjoner og aktiviteter som går ut over studiemiljø, studiekvalitet eller ressursfordeling,» skriver UiB i sitt høringssvar.

— Vi ønsker ikke å prøve og mene noe om hva UiS skal prioritere å utvikle. Det har vi ingen interesse av, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

Han understreker at UiB ønsker et sterkt og godt samarbeid med UiS.

— Men vi mener det er grenser for hvor mange medisinske fakulteter det er grunnlag for i Norge. En ting er det samfunnsøkonomiske aspektet. Et annet aspekt er og om det finnes nok kompetente fagfolk til å jobbe på så mange medisinske fakulteter. Vi setter oss og i fare for å få små og sårbare enheter. På forskningssiden kan det bli vanskelig å hevde seg i internasjonal konkurranse, og man står i fare for å bruke penger suboptimalt, sier Olsen.

Vil føre til krangling

Leder av Studentparlamentet ved UiB, Andreas Trohjell, sier til Khrono at de ikke ønsker at de samme sykehusene skal legge til rette for legepraksis for to ulike utdanningsinstitusjoner. Han går litt lenger i sine uttalelser enn sin rektor:

— I praksis vil det føre til en krigssone. Man vil krangle om alt fra garderobeskap, til forelesninger og klinikkbesøk. For vitenskapelig ansatte vil det og bli uutholdelig å forholde seg til dette. Vi går for en modell som gjør at man kan utdanne flest mulig leger. Hvis UiS får det som de vil, må vi om mulig trekke oss helt ut av Stavanger. Det er dumt for Norge, og vil føre til at man reduserer antallet medisinstudenter, sier Trohjell.

— Hvorfor tror du UiS er negative til «Vestlandslegen»?

— De vil ikke ha noe annet enn en egen medisinutdanning. Men de har jo ikke noe tilbud klart. Vi kan få Vestlandslegen opp fra 2021. De må vente til i hvertall 2028-2029 før de har noe klart. At én eneste politiker mener det er ansvarlig å gi denne modellen midler klarer jeg ikke å forstå at det finnes noen faglig begrunnelse for. Det virker som om det bare handler om regionale hensyn, sier han.

— Og hvorfor mener du «Vestlandslegen» er den beste løsningen for denne landsdelen?

— Det er flere grunner til det. Hele premisset for rapporten til Grimstadutvalget er at man skal utdanne flere leger i Norge. Det vil vi gjøre med Vestlandslegen-modellen, og for en billigere pris. Man vil også ta i bruk hele Vestlandet. Det er ikke snakk om at alt skal skje i Bergen - dette vil også være regionspolitikk og distriktspolitikk. Dessuten er det dette næringslivet i Vestland fylke og nord i Rogaland ønsker, sier han.

Trohjell viser til at heller ikke Haugesund kommune, som ligger mye nærmere Stavanger enn Bergen, ønsker at det skal etableres en ny medisinutdanning i Stavanger.

— Høgskulen på Vestlandet er også veldig tydelige på hva de ønsker. De har jo sykepleierutdanninger flere steder, og den utdanningen går hånd i hånd med medisinutdanningen, sier han.