Janicke Stople trives i historiske omgivelser. Den ferske <span class="caps">HR</span>-direktøren synes UiB er en spennende og mangfoldig arbeidsplass.
Janicke Stople trives i historiske omgivelser. Den ferske HR-direktøren synes UiB er en spennende og mangfoldig arbeidsplass.

Ikke bare en flokeløser

Publisert
Friminutt:

Janicke Stople er flink med garn. Men på jobb vil ikke den ferske HR-direktøren bare på banen når det er en floke som må løses.

– Tror du jeg hadde så mye is i magen? Nei, jeg hadde ikke det. Da jeg fikk tilbud om jobb ved UiB var det ikke tvil.

Janicke Stople ler. I tre måneder har hun arbeidet som HR-direktør ved UiB. Men egentlig var hun ikke på jobbjakt i det hele tatt. Hun var HR-direktør i Tide, en bedrift med 2500 ansatte, og hadde rett og slett en jobb hun var veldig fornøyd med. Hun hadde tenkt at hun kanskje skulle skifte jobb om et par år, og hun hadde også tenkt at Universitetet i Bergen var en spennende arbeidsplass. Men så kom telefonen fra hodejegerne, eller bemanningsbyrået som det egentlig heter. Stople var på ferie i Barcelona, og beskriver seg selv som sånn passe interessert. Faktisk var hun såpass lite engasjert i dette at hun ikke spurte hvilken stilling det dreiet seg om, men gjorde en avtale om en prat når hun var tilbake i Bergen. Senere kom hun rett fra ferie i New York til intervju, og da var interessen vekket.

– Dette var en jobb jeg ønsket meg. Til slutt ble det gjennomført tester, for å sikre at jeg ikke bare var talefør, sier Stople og ler igjen.

Hadde trukket seg
Og nå er hun her. Men det hadde hun neppe vært dersom navnet hennes hadde vært kjent før hun fikk stillingen.

– Det hadde ikke gjort meg noe personlig, og konsernsjefen er voksen nok til å takle det dersom det hadde blitt kjent at jeg hadde søkt en annen jobb. Men når man sitter i ledelsen i et børsnotert selskap er man avhengig av at de ansatte tror på det man sier. Dersom det da blir kjent at man kanskje er på vei bort, mister man gjennomslagskraft og skaper utrygghet rundt sin egen rolle, sier Stople.

– Hadde du trukket deg dersom du måtte stå på søkerlisten?

– Ja, det hadde jeg gjort.

Stople understreker at hun mener at i en ideell verden burde alle søkerlister vært helt åpne.

– Men det må være mulig å gjøre en vurdering. Noen søkere er kanskje i en sammenslåingsprosess, noen kan ha ansvar for prosjektsøknader og noen er i prosesser med strukturelle endringer.

– Hvor bør listen ligge for hvem som skal få være unntatt offentlighet?

– Det er vanskelig å si. Det handler både om hvilken stilling det er og hvilket ansvar man har.

Eksotisk for en blåruss
Den ferske HR-direktørens dager begynner tidlig. Hun kjører fra Fanahammeren, der hun nå bor i sitt barndomshjem, og er på plass i Christies gate før klokken sju. Hver eneste dag nyter hun synet av både Muséhagen og bygningene på Høyden.

– Jeg synes dette er et spennende sted å arbeide, med mye historie og flotte bygninger. Jeg har jo ikke studert her, så for en blåruss er det helt ny grunn, ler Stople.

Men siviløkonomen har strategi og organisasjon som spesialfelt, og har arbeidet blant annet i Husbanken, Bergen kommune og Landsforeningen for hjerte og lungesyke før hun kom til Tide.

– Det krever en del byråkrati i et stort, privat selskap også. Men samtidig er det kanskje en kjappere vei fra idé til gjennomføring, jeg er ikke vant til så mye komitéarbeid og utredninger. Mangfoldet og kompleksiteten er også større her, sier Stople.

– Hva må til for at UiB skal lokke til seg flere fra privat sektor?

OU4 sier noe om dette, sier Stople, og viser til en av delrapportene fra det store organisasjonsutviklingsprosjektet. Der blir det pekt på flere tiltak:

1.Program for særskilt talentfulle forskere i tidlig karriereløp
2. Prestisjeprogram for å rekruttere internasjonalt ledende professorer
3. Øke intern kompetanse og kvalitet i rekrutteringsprosessen
4. Utvide og videreutvikle Servicesenter for Internasjonal Mobilitet
5. Profilering av UiB mot ulike målgrupper med tanke på rekruttering
6. Tiltak for å utvikle og beholde teknisk/administrativt personale

Det handler mye om omdømme, tror Stople. Hvorfor skal noen søke akkurat UiB? Er vi flinke nok til å få frem for en spennende arbeidsplass UiB er? Vi kan bli flinkere gjennom hele rekrutteringsprosessen,  i alt fra utforming og innhold i stillingsannonser til det inntrykk søkere har etter å ha vært i prosesser ved UiB og til hvordan vi bygger vårt omdømme som arbeidsgiver.

– I mange tilfeller tar ansettelsesprosessen ved UiB for lang tid. Her er det rom for forbedring, sier Stople, og viser til Universitetet i Tromsø, som i noen tilfeller har klart å få tilsettingsprosessen for vitenskapelige stillinger ned til tre måneder.

– Et viktig tiltak eter OU-4, som jeg har stor tro på, er obligatorisk opplæring av alle som jobber med rekruttering.

Selv sitter hun nå i to av tre komiteer som skal ansette nye direktører. Den tredje er hun kjønnskvotert ut av, sier hun med et smil.

– Et jobbintervju er jo nesten som en eksamen. Hvordan skal man gjøre det på best mulig måte?

– Det er viktig å lage en atmosfære der søker er trygg, gjerne ha en uformell tone. Samtidig må man være tydelig på hensikten med intervjuet. Som intervjuer må man tenke gjennom hva man er ute etter. Hvilke egenskaper bør kandidaten man ønsker seg ha, hvilken utdanning og erfaring for best mulig å utføre oppgavene og utfylle teamet man skal inn i, sier Stople.

Ikke bare konfliktløser
HR. Human resources på godt norsk. Hva er det  - egentlig? Dette kan HR-direktøren snakke lenge om.

– For et universitet er mennesker den viktigste ressursen. Strategisk HR handler om å utvikle og iverksette tiltak som bidrar til at virksomheten når sine mål. HR rommer for eksempel både personaladministrasjon, organisasjonsutvikling, kultur og HMS. Det handler om å styrke og utvikle lederne, skape arbeidsmiljø der alle har det bra, og der alle får utviklet seg. Det handler om rekruttering og om kompetanse, sier Stople.

De aller fleste UiB-ansatte har et forhold til det som kalles POA, altså personal- og organisasjonsavdelingen. Det er de med dette arbeidsfeltet som er Stoples nærmeste medarbeidere. Universitetsdirektøren har nettopp besluttet navneskiftet på avdelingen til det internasjonalt brukte begrepet, så nå starter prosessen med å skifte navn til HR-avdelingen. HMS-seksjonen som er en del av HR-avdelingen, skifter ikke navn.

HR-feltet er i endring. Fra at personalfeltet tidligere var veldig administrativt er det nå mer strategisk og utviklingsorientert. Vi vil ikke bare komme på banen for å løse floker når det blir konflikter. Hva skal til for at den enkelte føler seg sett, hørt og verdsatt? God ledelse og god personalpolitikk er ikke nødvendigvis å behandle alle likt, men ut i fra sin situasjon, sier Stople.

De første månedene har gått med til mye møter. Direktøren er opptatt av å bli kjent med organisasjonen hun nå arbeider i, og skryter av måten hun er blitt mottatt på.

– Men jeg er ny i sektoren, og må skjønne hva det går i. Jeg må snakke med de som faktisk har de ulike stillingene og spørre dem om hva som fungerer, hva de ønsker seg, og hvordan UiB kan bidra til det.

Stople har et sitat fra Simone Weil som er viktig for henne: «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden».

– Derfor kommer jeg til å bruke tid på å bli kjent med fakultet, institutter og sentraladministrasjonens ulike avdelinger og arbeidsområder. Jo bedre jeg forstår virksomheten, desto bedre kan jeg bidra.

Håndarbeidersken
Fredag ettermiddag er Janicke Stople stille. Lenge. I bilen, på vei til leiligheten på fjellet, jobber hun seg inn i helgen gjennom eposten uken ikke har gitt tid til å besvare.

– Mannen min vet at han ikke trenger å prøve å få i gang en samtale før etter Gudvangen. Men da kan vi gjerne prate litt, humrer Stople.

Ekteparet har allerede feiret sølvbryllup, og har to voksne barn på 23 og 25 år som studerer ved NTNU og NHH. Stople var 22 da hun giftet seg, nå er hun 49. Femti blir hun først til høsten, sier hun påtatt strengt. Før det skjer det andre store ting i familien: I sommer skal datteren gifte seg.

– Hun ligner sin mor og har både struktur og det organisatoriske under kontroll. Men jeg har fått lov til å sy brudepikekjoler, jeg skal bake, og jeg har fått være med å kjøpe kjolen.

Det har seg nemlig slik at lille Janicke ble passet av farmor på Fanahammeren. Farmor hadde fem sønner, og tretten år etter at den yngste var født, kom det første barnebarnet: En jente. Lykken var stor. Farmor lærte barnebarnet håndarbeid. Det begynte med ulike julepresangprosjekt, og så lærte hun seg både å strikke, sy på maskin og brodere.

– Jeg har sydd to fanabunader, og jeg har sydd brudekjole til en venninne. Når jeg sitter foran TV, strikker jeg gjerne samtidig, om jeg ikke jobber.

– Nå er jo både strikking og sying veldig moderne, men du begynte før det?

– Det gjorde jeg. Eller, jeg tror det var moderne da, men nå er jeg så gammel at det har vært umoderne i mellomtiden, ler Stople.

Glemte hun HMS?
49-åringen synger egentlig i kor, selv om hun nå har permisjon. Hun kan spille piano, og hun lader batteriene på fjellet hele året og liker å gå på ski. Men helst bortover – nedover kan det gå galt.  HR-direktøren hadde kanskje ikke HMS helt i fokus den gangen hun hadde leid skiinstruktør. Men leilighet på fjellet og skitrekk like ved, var planen å bli litt flinkere.

– Det endte altså med at jeg fikk hjernerystelse – på vei opp…

– Hvorfor gjorde du det?

– Uff, en klønete historie. Jeg satt fremoverbøyd før bommen ble tatt ned og fikk den i hodet – og ble sittende i en skrustikke – før turen opp i det hele tatt var startet, ler Stople, som understreker at hjelmen selvfølgelig var på.

Det blir altså mest bortoverski. Og ikke i flokk og følge.

– Dersom du spør om jeg går Skarverennet, så er svaret kontant nei. Jeg er sosial, og i helgene er det ofte sosiale aktiviteter. Men jeg vil ha fjellet for meg selv, jeg vil ikke gå i kø, men nyte naturen og folketomme løyper. Jeg unngår salg og nattåpent også, jeg handler heller julegaver tidlig, i fred og ro.

– Du går ikke sjufjellsturen heller da?

– Haha. Nei, i alle fall ikke den helgen alle andre går den.