Et veldig gammelt glassnegativt vs. et gammelt negativ på lysbordet. Størrelsesforholdet er påfallende. Den gamle glassplaten er på hele 24x30 cm, det lille velkjente negativet er 3,5 cm høy. Glassplaten er ubb-kk-2127-2205 tatt av fotograf Knud Knudsen og viser Villa Stupet i åsen ovenfor Gamlehaugen. Foto: Morten Heiselberg
Et veldig gammelt glassnegativt vs. et gammelt negativ på lysbordet. Størrelsesforholdet er påfallende. Den gamle glassplaten er på hele 24x30 cm, det lille velkjente negativet er 3,5 cm høy. Glassplaten er ubb-kk-2127-2205 tatt av fotograf Knud Knudsen og viser Villa Stupet i åsen ovenfor Gamlehaugen. Foto: Morten Heiselberg

Den knuselige kulturarven

Spesialsnop: Det er mørkt og trangt, og båten gynger lett for hver minste bevegelse fotografen foretar seg i mørkerommet. Med stødig hånd fremkaller den norske fotopioneren Knud Knudsen glassnegativet ombord i robåten med det provisoriske mørkerommet.

Published   Updated
I samme håndbok har Vogel tatt med en illustrasjon som viser et reisevennlig mørkerom. Ser man nærmere på Knudsens mørkerom har formen en umiskjennelig likhet med en stor paraply.
I samme håndbok har Vogel tatt med en illustrasjon som viser et reisevennlig mørkerom. Ser man nærmere på Knudsens mørkerom har formen en umiskjennelig likhet med en stor paraply.

Det var ikke ofte datidens fotografen gjorde som Knud Knudsen: Fremkalte bilder utendørs. Det han drev på med var et sjeldent håndverk, og det var heller ikke mange fotografer som maktet å ta med alt av utstyr og kjemikalier ut på strabasiøse reiser. Datidens negativ måtte nemlig lages i mørkerommet kort tid før bildet skulle tas, for kjemikaliene på glassplaten måtte være fuktige. Derav kom teknikkens navn – våtplate (brukt fra 1850-tallet til 1880-tallet).

Hermann Wilhelm Vogel, som underviste i fotografi ved det Kongelige Tekniske Akademiet i Berlin, skrev en håndbok i fotografering som ble oversatt til engelsk i 1871. Den inneholdt blant annet en nyttig huskeliste for den eventyrlystne fotografen.

Knudsen har mange motiv hvor han bevisst har avfotografert sitt eget mørkeromstelt. Han innbyr til en refleksjon rundt hele den fotografiske prosessen og iscenesettelsen i dette motivet. Bildet er «Parti fra Esefjorden, Balestrand i Sogn» tatt første halvdel av 1870-årene. Legg merke til kassene ombord i båten. Foto: Knud Knudsen
Knudsen har mange motiv hvor han bevisst har avfotografert sitt eget mørkeromstelt. Han innbyr til en refleksjon rundt hele den fotografiske prosessen og iscenesettelsen i dette motivet. Bildet er «Parti fra Esefjorden, Balestrand i Sogn» tatt første halvdel av 1870-årene. Legg merke til kassene ombord i båten. Foto: Knud Knudsen

Fotografens oppakning ble fraktet med båt og med hest og kjerre, gjerne med lite ly for vær og vind.

Glassnegativene ble ivaretatt på reisen i spesiallagde trekasser med nøye tilpassede spor som holdt negativet stabilt.

Kilovis med negativer

En hendig eske med tørrplater, glassnegativer klare til fotografering. Foto: Morten Heiselberg.
En hendig eske med tørrplater, glassnegativer klare til fotografering. Foto: Morten Heiselberg.

Glassplatene hadde ulik tykkelse, og ulik vekt. Det store negativet som er avbildet her veier ca 422 gram. Med flere reisekasser i bagasjen med glassplater i ulik størrelse ble det kilovis med negativer som ble medbrakt på ekskursjoner. Fremkallingen av papirbildet er årsaken til at fotografen tok med både små og store glassnegativer på reisen. Forholdet mellom størrelsen på negativet og størrelsen på det fremkalte papirbildet er nemlig én til én. Ville man ha et stort bilde måtte man ha et stort negativ. Negativet og det lyssensitive papiret (albuminpapir) ble montert sammen og eksponert for lys. Dagslys. Hvis det var overskyet kunne det ta dagevis å eksponere papiret.

På listen blant alt fotoutstyret og mengden av kjemikalier finner man kvikksølvklorid sammen med Vogels beste rengjøringstips. På effektivt vis brukes kvikksølvklorid som flekkfjerner til tøy, siden fargene i stoffet ikke berøres.
På listen blant alt fotoutstyret og mengden av kjemikalier finner man kvikksølvklorid sammen med Vogels beste rengjøringstips. På effektivt vis brukes kvikksølvklorid som flekkfjerner til tøy, siden fargene i stoffet ikke berøres.

Samlingen etter Knud Knudsen er veldig spesiell på mange måter. Det at det finnes en bevart samling etter én fotograf med nesten 6 000 våtplater, pluss 36 000 originale albuminer, i tillegg til 10 000 tørrplater er unikt. Det er et helt livsverk, bokstavelig talt hvis overført til arbeidstimer. Det er ikke uten grunn at Knud Knudsens livsverk er en del av Norges Dokumentarv som igjen er en del av UNESCOs Memory of the World.

Dette er et utsnitt av Knudsens «Parti ved Kvamskleven, Valders». Her ser man hvordan været er en tilstedeværende faktor. Veien er blaut og gjørmete. Kjerren er kjørt innunder overhenget. Regnjakken til mannen henger tungt over skuldrene, og tekstiltrekket i mørkeromsteltet henger regntungt mot bakken hvor reisekassene står plassert. Foto: Knud Knudsen.
Dette er et utsnitt av Knudsens «Parti ved Kvamskleven, Valders». Her ser man hvordan været er en tilstedeværende faktor. Veien er blaut og gjørmete. Kjerren er kjørt innunder overhenget. Regnjakken til mannen henger tungt over skuldrene, og tekstiltrekket i mørkeromsteltet henger regntungt mot bakken hvor reisekassene står plassert. Foto: Knud Knudsen.

Tørrplate av glass

En av Knudsens mange reisekasser for glassnegativer som er bevart ved Billedsamlingen. Foto: Morten Heiselberg
En av Knudsens mange reisekasser for glassnegativer som er bevart ved Billedsamlingen. Foto: Morten Heiselberg

Tørrplaten, også et glassnegativ, avløste våtplaten på slutten av 1870-tallet. I 1880-årene vokste det frem flere firma som produserte tørrplater. Negativet kunne nå kjøpes ferdig lyssensitivt og kunne lett tas med på reise, for nå trengte man ikke lengre en hestekjerre med kjemikalier i tillegg.

Det er denne teknikken som utgjør størstedelen av Spesialsamlingens glassplater. Inkludert Knudsens plater har Billedsamlingen ca 40 000 glassnegativer. Blant de fag- og forskningshistoriske arkivene til Manuskript- og librarsamlingen finner vi ca 2 000 tørrplater, (og bortimot 6 000 lantern slides, også i glass). Siden 2009 har Spesialsamlingene systematisk tatt imot og hentet inn fag- og forskningshistoriske dokumenter. Dette er eneste grunnen til at mye av dette materialet er bevart i dag. At livet som vitenskapelig ansatt gjorde at det private og profesjonelle ofte var, og er, sammenfiltret er veldig synlig i det tidlige fag- og forskningshistoriske materialet. Spesielt i feltbøker og fotografier finner vi et flytende skille mellom fag og person, noe vi også verdsetter høyt ved Spesialsamlingene.

Fra Lappmarks-ekspedisjonen 1911-12 et bilde på trammen av noen lokale innbyggere. Personene i bildet har noen fantastiske uttrykk i ansiktet. Man kan anta at herren til høyre nettopp har kommet med en morsom kommentar. Som betrakter kvepper man plutselig når man legger merke til ansiktet i vinduet som ser ut på fotografen. Fotograf: Bjørn Helland-Hansen.
Fra Lappmarks-ekspedisjonen 1911-12 et bilde på trammen av noen lokale innbyggere. Personene i bildet har noen fantastiske uttrykk i ansiktet. Man kan anta at herren til høyre nettopp har kommet med en morsom kommentar. Som betrakter kvepper man plutselig når man legger merke til ansiktet i vinduet som ser ut på fotografen. Fotograf: Bjørn Helland-Hansen.
Lappmarks-ekspedisjonen ble fotografisk dokumentert av Bjørn Helland-Hansen, her fra snøforskningen. Fotograf: Bjørn Helland-Hansen.
Lappmarks-ekspedisjonen ble fotografisk dokumentert av Bjørn Helland-Hansen, her fra snøforskningen. Fotograf: Bjørn Helland-Hansen.

I Manuskript- og librarsamlingens fotomateriale dukker det jevnlig opp bilder som overskrider det rent faglige. Blant Lappmarks-ekspedisjonens 960 bilder fra 1911-12 som dokumenterer snøforskningen i Nord-Skandinavia finner vi bilder av lokalbefolkningen, av forskningen, og bilder av forskerne i teltet, sittende i hver sin stol med en hund som svinser mellom beina, imens reinsdyrene tar en velfortjent hvil utenfor teltet. Bildene fra Zoologisk institutt dokumenterer månefiskens spektakulære ankomst der den ligger tungt på kjerren i museumshagen. Linselusene er mer nysgjerrige på kameraet enn havskapningen.

Langt borte fra sin nærmeste vektløse tilstand i havet ligger månefisken klar for videre preparering i museumshagen bak Bergens Museum.
Langt borte fra sin nærmeste vektløse tilstand i havet ligger månefisken klar for videre preparering i museumshagen bak Bergens Museum.

Fotografiene fanger så mye mer enn den ene tingen de var ment å dokumentere. Alle disse motivene ligger bevart i et tynt sjikt av emulsjon båret av en glassplate. Du kan være stolt, for dette er en del av din kulturarv. Det er Universitetet i Bergen som forvalter den knuselige kulturarven.

Forskernes teltliv. En viss standard måtte man allikevel påkoste seg med tanke på porselsenskoppen som om enn noe uvørent balanserer på kanten av en utstyrskasse. Fotograf: Bjørn Helland-Hansen.
Forskernes teltliv. En viss standard måtte man allikevel påkoste seg med tanke på porselsenskoppen som om enn noe uvørent balanserer på kanten av en utstyrskasse. Fotograf: Bjørn Helland-Hansen.