Med god medisinsk behandling overlever de fleste som får hjerteinfarkt. Men noen utvikler også hjertesvikt som en følge av hjerteinfarktet. Foto: Colourbox.com
Med god medisinsk behandling overlever de fleste som får hjerteinfarkt. Men noen utvikler også hjertesvikt som en følge av hjerteinfarktet. Foto: Colourbox.com

Kan høyere utdannelse beskytte deg mot alvorlig hjertesvikt ?

Ja, mener UiB-forskere. De har gjort en studie på alle som ble lagt inn med akutt hjerteinfarkt på norske sykehus i perioden 1994 til 2014.

Hvert år blir mellom 12 000 og 15 000 nordmenn innlagt på sykehus med akutt hjerteinfarkt. Med god medisinsk behandling overlever de fleste. Men noen utvikler hjertesvikt som en følge av hjerteinfarktet.

Grethe S. Tell leder CVDNOR-prosjektet. Tall fra studien viser at personer med lav utdannelse har høyere risiko for å utvikle hjertesvikt etter hjerteinfarkt. Foto: Ida Bergstrøm
Grethe S. Tell leder CVDNOR-prosjektet. Tall fra studien viser at personer med lav utdannelse har høyere risiko for å utvikle hjertesvikt etter hjerteinfarkt. Foto: Ida Bergstrøm

Hvem av de som får hjerteinfarkt som utvikler hjertesvikt, ser ut til å henge sammen med hvor høy utdannelse de har. Det viser en studie gjort av forskere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i samarbeid med Folkehelseinstituttet.  Resultatene er nylig publisert i European Journal of Preventive Cardiology.

Personenr med høyere utdannelse hadde 20 prosent lavere risiko enn de med lav utdannelse for å ha hjertesvikt da de ble lagt inn på sykehus

Fakta om hjerte- og karsykdommer:

Hvert fjerde dødsfall globalt skyldes hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Hjerte- og karsykdommer er hovedårsaken til dødsfall og forårsaker en stor andel av kronisk sykdom i Norge. De samfunnsmessige kostnadene er store.

I 1970-årene var hjerte- og kardødeligheten i Norge blant de høyeste i verden. 

Dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer har gått ned i Norge, som i Skandinavia og Vest-Europa for øvrig.

Blant eldre har antall førstegangstilfeller gått ned. Antall syke forventes totalt sett å stige på grunn av en økende andel eldre i befolkningen, samt bedre overlevelse etter akutt sykdom.

Vel 20 prosent av de som rammes av førstegangs hjerteinfarkt, dør før de kommer til sykehus.

Ifølge Helsedirektoratet er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt tobakksrøyking, kost med mye mettet fett og transfett som øker blodkolesterolet og høyt inntak av sukkerholdig drikke, høyt saltinntak, lavt inntak av frukt og grønnsaker, fysisk inaktivitet, diabetes og overvekt, samt høyt alkoholinntak.

Historisk sett har Nord-Norge og særlig Finnmark ligget høyt, mens hjerte- og kardødeligheten har vært lavest på Vestlandet. Dette har i dag jevnet seg mer ut, og i 2012 var det små forskjeller mellom regionene.

På hvert alderstrinn har menn høyere dødelighet enn kvinner, men kjønnsforskjellene har avtatt siden 2000.

Kilde: Folkehelseinstituttet

– Vi har tidligere vist at de med lav utdannelse har høyere risiko for å få hjerteinfarkt, og mindre sannsynlighet for å få utblokking av årene i hjertet, sammenlignet med de som har høy utdannelse. Lav utdannelse øker også risikoen for å utvikle hjertesvikt etter et hjerteinfarkt, sier Grethe S. Tell.
Hun er  professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Færre tilfeller av hjertesvikt hos personer med høy utdannelse
Tell er prosjektleder for CVDNOR-prosjektet. Dette er en stor studie hvor for forskerne har samlet inn data om pasienter som ble innlagt på norske sykehus med kardiovaskulære sykdommer.

Forskerne har sett på alle innleggelser med diagnosen hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer i perioden 1994-2014, og koblet dataene opp mot andre registre.

Data om utdannelse har forskerne hentet fra den nasjonale utdannelsesdatabasen. Her er utdannelse delt i tre kategorier: Lav utdannelse betyr at grunnskole er den øverste fullførte utdannelsen. Middels betyr i denne sammenhengen at vedkommende også har videregående utdannelse. Høy utdannelse betyr høyskole eller universitet.

– I denne studien så vi på alle som ble lagt inn på norske sykehus med sitt første hjerteinfarkt i perioden 2001-2009, i alt over 70 000 personer. Blant disse utviklet en del pasienter hjertesvikt; hos noen ble dette oppdaget under sykehusoppholdet for infarktet, mens andre utviklet hjertesvikt på et senere tidspunkt. Hjertesvikt betyr at hjertes pumpefunksjon er redusert. Dette er en alvorlig tilstand, som kan oppstå samtidig med hjerteinfarktet, eller utvikle seg i ettertid som en komplikasjon til infarktet. Vi fant at de personene med høyere utdannelse hadde 20 prosent lavere risiko enn de med lav utdannelse for å ha hjertesvikt da de ble lagt inn på sykehus, sier Grethe S. Tell. 

Mønsteret gjentar seg når det kommer til å utvikle hjertesvikt på et senere tidspunkt. Her har de med høy utdannelse 27 prosent lavere risiko enn de med lav utdannelse, og de med middels utdannelse har 14 prosent lavere risiko.

Venter for lenge med å ringe 113
– Det er ganske stor forskjell, sier Grethe S. Tell.

– Hva er årsakene til forskjellene?

– Vi vet at utdannelse er ett mål på sosioøkonomisk status. Inaktivitet, røyking, KOLS og høy BMI er kjente risikofaktorer. Vi vet at dette er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse. Vi vet også at folk med lavere sosioøkonomisk status generelt er sykere, og de har høyere dødelighet. Tidligere studier har vist at de som har lavest utdannelse kommer senere til behandling. Kanskje kjenner de ikke symptomene godt nok, kanskje venter de med å ringe 113, sier Grethe S. Tell.

Tid er viktig i behandling av hjerteinfarkt, forteller hun.  Venter man med å søke hjelp, kan det bety at skaden på hjertet forverres.

Postdoktor Gerhard Sulo er førsteforfatter av artikkelen. Han skriver at “Personer med lav utdannelse har også større sannsynlighet for å ha flere medisinske tilstander og usunn livsstil, noe som også øker risikoen for hjertesvikt”. “Utdannelse som sådan kan ikke sees på som en “beskyttelse” i klassisk forstand. Men med høy utdannelse kommer et knippe karakteristikker som har betydning for helsevaner og sykdomsutfall. Pasienter med lavere utdannelse venter lenger med å søke hjelp, og de har muligens dårlige tilgang til spesialister”.

Slik kan de sosioøkonomiske forskjellene reduseres
Postdoktor Gerhard Sulo skriver videre at de sosioøkonomiske forskjellene kan reduseres, med riktig innsats fra helsetjenesten.

En innsats må gjøres for å sikre at hjerteinfarktpasienter med lav utdannelse får tidlig hjelp, har lik tilgang til behandling, tar medisinene sine og blir oppmuntret til å forbedre livsstilen. Dette burde bidra til å redusere de sosioøkonomiske forskjellene i risiko for hjertesvikt etter et hjerteinfarkt”, skriver Gerhard Sulo.

Studien har fått internasjonal oppmerksomhet. Den kunne også bare blitt gjort av forskere i Norden.

– Ved hjelp av fødselsnummer kan vi koble informasjon fra en kilde til en annen. Vi har en unik mulighet i de nasjonale registrene med informasjon om over innbyggernes helse og utdanning, sier Grethe S. Tell.