Ønsket om trygghet deles av de fleste mennesker. Den 22. juli fikk nordmenn oppleve at terror også kan ramme Norge hardt. Foto: Henrik Lied/Creative Commons.
Ønsket om trygghet deles av de fleste mennesker. Den 22. juli fikk nordmenn oppleve at terror også kan ramme Norge hardt. Foto: Henrik Lied/Creative Commons.

Apokalypse i morgen

Transatlantic Science Week:

Naturkatastrofer, finanskriser, terrorangrep og dødelige pandemier: Lærdommen fra 22. juli er at organisasjonen Norge er dårlig forberedt når de store ulykkene rammer.

- Nordmenn vil gjerne leve spennende og utfordrende liv. Men de har også forventninger om at det skal være et liv som er fritt for risiko og skader, sa Odd Einar Olsen, professor ved Universitetet i Stavanger, da han åpnet dag 2 av Transatlantic Science Week. 
 
Å forberede seg på det man vet lite om
Men hvordan kan et land være forberedt på hele spekteret av fryktelige hendelser som kan komme til å inntreffe?
- Problemet med risiko er at det er noe som kan komme til å skje en gang i fremtiden. Det gjør det svært vanskelig, sa Odd Einar Olsen. 
 
Blant hovedtemaene for årets konferanse er cybersikkerhet og samfunnssikkerhet. Til stede er forskere, byråkrater og beslutningstagere som vil bidra til å bestemme hvordan fremtidens sikkerhetspolitikk skal utformes. 
 
Ingen forutså ABB
Den 22. juli 2011 detonerte Anders Behring Breivik en bilbombe utenfor regjeringskvartalet, før han kjørte til Utøya for å skyte mennesker som deltok på AUFs sommerleir. 
 
Da den første lammelsen var over, kom spørsmålene. Kunne han ha blitt stoppet før? Da han planla terroren? Et sted på motorveien, før han kom fram til Utøya? Burde spesialstyrkene ha kommet fram til øya på korterere tid? Hva var det som sviktet?
 
- I Norge er vi ikke så flinke til å håndtere komplekse problemer som går på tvers av departementer, mener professor Per Lægreid fra Universitetet i Bergen.
 
Han deltar på Transatlantic Science Week for å snakke om hva 22. juli fortalte oss om Norge som organisasjon. Sammen med blant annet Anne Lise Fimreite har har skrevet boken “Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering”. Han har også vært en kritiker av departementenes privatpraksis og manglende evne til å arbeide sammen om løsninger på felles problemer
 
- Hva var problemet den 22. juli? En mangel på risikobevissthet, svak organisering, mangel på kommunikasjon og planer. Hva var konklusjonen fra 22. juli-rapporten? Jo, at organiseringen var bra, men at kulturen ikke var bra nok, sier Per Lægreid. 
 
- Det var mulig å kjøre en bil opp til statsministerens kontor, og sprenge bilen her, før man reiste til Utøya og fortsatte drapene. Dette viser at det er noe galt med organiseringen, overvåkningen og kontrollsystemene, legger han til. 
 
Makt, autoritet og forskning
Lægreid påpeker at 22.-juli-rapporten ikke adresserer forholdet mellom organisasjon og praksis.
- Så hva kan bli gjort? Reorganisering løser ikke alt. Vi må styrke den sentrale koordinasjonen. Justisdepartementet trenger mer makt, midler og autoritet til å utføre oppgavene sine, sier han. 
 
Norge ligger i et fredelig hjørne av verden, skånet fra ødeleggende naturkatastrofer. Historen har behandlet landet pent, men et visst trusselnivå må vi kanskje lære oss å akseptere, mener professoren. 
 
- Og sist, men ikke minst - dere har sikkert gjettet det: Vi trenger mer forskning. 

 

Transatlantic Science Week:

  • Konferanse i Washington DC som foregår 12. og 13. november
  • Samler forskere, universitetsledere, byråkrater og politikere fra Norge, USA og Canada
  • Årets hovedtema er internasjonal sikkerhet, cybersikkerhet, massive open online courses (MOOCS) og utdanningspolitikk
  • Den norske ambassaden i Washington DC arrangerer konferansen i samarbeid med Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet.