Dag Aksnes foran maleriet av en høyst meritert og hyppig sitert forsker i sin tid, professor Stein Rokkan.
Dag Aksnes foran maleriet av en høyst meritert og hyppig sitert forsker i sin tid, professor Stein Rokkan.

Én av fire toppartikler fra Bergen

Publisert

Omtrent en av fire vitenskapelige artikler på internasjonalt toppnivå er signert UiB-forskere, viser en analyse gjort av bibliometriforsker Dag Aksnes. Se hvem som publiserte i Nature, Science og PNAS i året som gikk.

UiB-forskere stod bak 13 artikler i topptidsskriftene Science, Nature og PNAS i fjoråret. (Se vedlegg nederst på siden)

Gjenganger på toppnivå: Det er ikke lenger bløtkake hver gang Bjerknessenteret publiserer i topptidsskriftene, ifølge professor Eystein Jansen.
Gjenganger på toppnivå: Det er ikke lenger bløtkake hver gang Bjerknessenteret publiserer i topptidsskriftene, ifølge professor Eystein Jansen.

UiBs andel av toppartiklene har de siste årene ligget mellom 21 og 24 prosent av det totale Norgesbidraget. Tallene gjelder vitenskapelige artikler og såkalte reviews i tre av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrift.

– Lykkes én av tre ganger
UiB er overrepresentert på internasjonalt toppnivå som avsender av nesten én av fire norske artikler. UiB publiserer drøyt 13 prosent av det totale antallet forskningsarbeider i Norge.  

Analyse av vitenskapelig publisering ved UiB, 2005-2012 (2013)

  • Publikasjonsanalysen er basert på tall fra DBH
  • Siteringsanalysen henter data fra Web of Science
  • Forfattet av Universitetsbiblioteket i samarbeid med NIFU, Dag W. Aksnes og Susanne Mikki 

En av gjengangerne på listen er klimaforskerne ved Bjerknessenteret.

– Er det bløtkake på lunsjrommet hver gang dere lykkes?

– Ikke hver gang. Vi har kanskje blitt litt blaserte, sier tidligere leder ved Bjerknessenteret, professor Eystein Jansen.

– Min egen erfaring er at det er disse artiklene som blir sitert oftest, og sikrer at forskningen blir lagt merke til.

Tidsskrifter som Nature og Science har et litt annerledes og spesielt format som forskerne må tilpasse seg til, om de skal ha sjanse til å bli antatt. Det holder ofte ikke med bare eksepsjonelle forskningsresultater, artikkelen må ha et nyhetspoeng som har relevans utover eget fagfelt. Prosessen er ofte tidkrevende og omstendelig, med revideringer frem og tilbake gjennom et helt år, i enkelte tilfeller. Mye stoff må presses inn på liten plass. Bjerknessenteret vurderer nøye om resultatene egner seg for slike tidsskrifter, og forskerne henter gjerne hjelp fra flere for å forbedre form og språk.

Prosessen kan være frustrerende, forteller Jansen. Selv om man er i en prosess med redaksjonen om bearbeiding av en artikkel, er det ikke sikkert at den kommer på trykk til slutt. Det er en grad av gambling i det hele.

 Blink på hvert tredje forsøk
– Vi lykkes kanskje i ett av tre forsøk, sier Jansen.

Blant forskerne på Bjerknessenteret er det omdiskutert hvor mye man skal satse på publisering i topptidsskriftene.

– Dette er ikke Open Access. På den annen side er oppsiden for forskerne veldig stor, om de lykkes.

Ekstrem forskjell i publiseringsiver
Dataene er hentet ut av Universitetsbiblioteket og bibliometriforsker Dag Aksnes ved NIFU.

Han presenterer en større bibliometrisk analyse av publiseringen ved UiB på et seminar neste uke. Meningen er at dette skal bli en type årsrapport for den vitenskapelige produksjonen ved universitetet.

– Publisering kan være krevende. På de fleste institutter er det noen som ikke publiserer vitenskapelig i det hele tatt, sier Aksnes.

Produktiviteten er ekstremt skjevfordelt mellom forskere, og det gjelder også siteringer. En studie av 75 000 norske vitenskapelige artikler viste at rundt 40 prosent bare ble sitert en eller to ganger, eller ikke i det hele tatt, i løpet av en tyveårsperiode. På den andre enden av skalaen stod de ti prosent mest siterte artiklene for halvparten av det totale antallet siteringer til norske artikler.

Dette mønsteret er gjennomgående innen akademia. Så også ved UiB: Man snakker om en «lovmessighet» i skjevfordelingen. Ved UiB stod 20 prosent av personalet med førstestillinger for 57 prosent av forskningsproduksjonen for denne gruppen. Da er alle ikke-publiserende forskere utelatt. Med disse, ville skjevfordelingen vært enda større.

– Noe av forklaringen ligger i det vitenskapelige hierarkiet, mener Aksnes. En stipendiat er i starten av sin karriere opptatt med sitt ene prosjekt, mens en professor med lederoppgaver for en forskergruppe har en hånd på mange prosjekter, og dette vil resultere i mange publikasjoner.

Samtidig viser UiB-analysen at til tross for at andelen kvinnelige forskere har økt, står deres andel av publiseringspoengene stille. Tidsklemma og småbarnsproblematikk virker nok inn, men menn er mer produktive enn kvinner også blant 50- til 60-åringene på instituttene, viser analysen.

– Vi snakker om relativt små forskjeller, men det er noe overraskende, sier Aksnes.  

Produktiviteten opp, totalt sett    
UiB-forskerne har økt sin gjennomsnittlige produktivitet, selv om universitetets relative andel av den resultatbaserte publiseringspotten har blitt redusert de siste årene. De nye universitetene har blitt mye flinkere til å publisere etter universitetsstatusen, sammen med flere av de store høyskolene.

Stillingstallene for vitenskapelige årsverk ved UiB har i tillegg stått nærmest stille. Dette er noe av forklaringen på den relative nedgangen, mener han.