Onora <span class="caps">O’N</span>eill er adla, og sit i det britiske overhuset. Her får ho applaus av kronprins Haakon. Foto: Tor Farstad
Onora O’Neill er adla, og sit i det britiske overhuset. Her får ho applaus av kronprins Haakon. Foto: Tor Farstad

– Filosofar må vere modige

Publisert

– Korleis skal vi møte skadane skapt av internett-bøller og utpressarar, ekstremistar og pedofile, oppfinnarar av falske nyheiter og terrorplanar, som bruker eit slør av anonymitet for å skade, å skremme, å lure?

Holbergprisvinnar Onora O’Neill stilte spørsmåla som gjer filosofi særleg aktuelt i vår tid på den høgtidelege prisutdelinga i Universitetsaulaen i Bergen i dag.

Holbergprisen

  • Holbergs internasjonale minnepris blir kvart år delt ut til forskarar som har gitt framifrå bidrag til humaniora, samfunnsvitskap, teologi og juss. Vinnaren skal på avgjerande måte ha påvirka internasjonal forsking på sitt felt, til dømes ved utvikling av ny teori. 
  • Prisen på 4,5 millionar kroner blei oppretta av Stortinget 1. juli 2003. Han er finansiert over statsbudsjettet, men blir administrert av Universitetet i Bergen, og delt ut i Håkonshallen i byrjinga av juni.
  • Vitskapleg tilsette ved universitet, høgskular og forskingsinstitutt kan nominere kandidatar til prisen. Ein fagkomité lagar deretter ei kortliste av kandidatar, og det blir henta inn uavhengige vurderingar. Fagkomiteen innstillar til styret for Holbergprisen, som tildelar prisen. 
  • Holbergprisen i skolen blir delt ut same dag, og går til det beste forskingsprosjektet innan dei same fagområda som hovudprisen. Det blir òg delt ut ein lærarpris. 

Prisvinnarane: 

O’Neill, som er professor i filosofi på Cambridge ser på si eiga vitskaplege karriere som lite planlagd, og ei vandring inn i mange blindgater. Sjølv hennar mangeårige arbeid rundt Immanuel Kant var ikkje planlagd, fortalde ho i talen sin under prisutdelinga.

Fire av 14 kvinner

Nils Klim-prisen

  • Nils Klim-prisen delast ut til nordiske forskarar under 35 år, som har gitt framifrå bidrag til forskinga innan humaniora, samfunnsvitskap, teologi og juss, eller tverrfaglege bidrag. 
  • Prisen er no på 300 000 kroner, og blei for første gong delt ut i 2004. 

Dette er dei tidlegare prisvinnarane: 

  • 2016 Sanja Bogojević
  • 2015 Rebecca Adler-Nissen
  • ​2014 Terje Lohndal
  • 2013 Ingvild Almås
  • 2012 Sara Hobolt
  • 2011 Jørn R. T. Jacobsen
  • 2010 Johan Östling
  • 2009 David Bloch
  • 2008 Anne Birgitta Pessi
  • 2007 Carina Keskitalo
  • 2006 Linda Wedlin
  • 2005 Dag Trygve Truslew Haug
  • 2004 Claes de Vreese

Arbeidet hennar har ifølge juryen omforma forståinga vår av Kant, og bidrege til at interessa for Kant tok seg opp igjen, og engasjerte nokre av dei mest framifrå intellektuelle i vår levetid.

Men O’Neill peikar særleg framover mot filosofisk forsking som må gjerast framover, i møtet med ny teknologi og mellom anna sosiale medium:

– Det er fristande å tenke at fordi vi klarte overgangen til skriving og trykking, så finst det utprøvde måtar for å møte nye utfordringar. Men finst dei? Her bør kanskje filosofar og andre vere redde for å trå: Men kanskje må vi vere modige.

Holbergprisen, som blei delt ut av kronprins Haakon, er på 4,5 millionar kroner. Prisen er oppretta av Stortinget for å fremme fagfelta humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi. Den første prisvinnaren var Julia Kristeva i 2004. Fire av dei 14 prismottakarane er kvinner.

Menn gjer reint, kvinner avgjer

Katrine Vellesen Løken er professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Bergen, og fekk årets Niels Klim-pris på 300 000 kroner, som går til ein framifrå nordisk forskar under 35 år.

Løken trekk parallellar mellom fantasiuniverset Ludvig Holberg skapte i Nils Klims reise til den underjordiske verden, og hennar eiga forsking. Nils Klim kjem mellom anna til samfunnet Cocklecu der kjønnsrollene er byta om: Menn gjer reint, vevar og tek seg av ungane, mens kvinnene er tenkarane og tek dei viktige avgjerdene.

Feiringa held fram

– Samfunnet i Cockecu er svært ulikt frå det vi observerer i land i heile verda i dag, der menn typisk er det dominerande kjønn. Men nordiske land er føregangsland i å demonstrere betre kjønnsbalanse for resten av verda, både i arbeidsmarknaden og i meir tradisjonelt husarbeid, seier Løken, som mellom anna viser til at pappapermisjon har endra dei sosiale normene, som tidlegare tilsa at berre mødrene skulle ta seg av barna i det første leveåret deira.

Dette er eit felt ho sjølv har forska på.

I kveld blir prisvinnarane feira med gallamiddag i Håkonshallen, der Torbjørn Røe Isaksen er vert, og i morgon er det program i Oslo.