- Forskningsnyhetene velter over oss, men de er ofte tatt ut av sin sammenheng. Forskningen kan få en annen virkning ute i samfunnet enn det forskerne hadde tenkt seg, sier lege og samfunnsmedisiner Steinar Westin. Foto: Geir Mogen, <span class="caps">NTNU</span>
- Forskningsnyhetene velter over oss, men de er ofte tatt ut av sin sammenheng. Forskningen kan få en annen virkning ute i samfunnet enn det forskerne hadde tenkt seg, sier lege og samfunnsmedisiner Steinar Westin. Foto: Geir Mogen, NTNU

- Mediene bruker forskning til å skremme vettet av oss

Publisert

Denne uka fortalte mediene oss at vi får kreft av å spise pølser og bacon. - Slike tabloide oppslag slår beina under fornuftige kostholdsråd og skaper bare apati og kynisme, sier samfunnsmedisiner Steinar Westin.

Mange av oss hadde kanskje en uggen følelse på tirsdag da vi tok fram matpakka fra veska. Brødskivene med kjøttpålegg på var ikke like fristende etter at aviser og radio gjennom dagen hadde bombardert oss med siste nytt fra forskningsfronten: Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt øker sannsynligheten for at vi får tarmkreft, skriver Universitetsavisa.

Må roe ned pasienter
– Dette er noe vi har visst lenge, men jeg har liten sans for den tabloide måten slike forskningsnyheter blir servert på, sier Westin.

Han forteller at han som fastlege merker at folk blir urolige av slike oppslag:

– Jeg må bruke tid på å roe folk ned. Det skaper utrygghet og  angst hos mange. De har et problematisk forhold til mat, og bekymrer seg for om det de spiser er farlig, forteller han.

Og det er kanskje ikke rart at vi blir skeptiske til maten rundt oss. Diskusjonene har bølget fram og tilbake i mange år om oppdrettslaks er farlig eller ikke. Kylling bør vi ikke spise på grunn av dårlig dyrevelferd og bruk av antibiotika. Og så var det dette glasset med rødvin, da. Sunt – eller helseskadelig?

– Her om dagen traff jeg på en slank 90-åring på Britannia som var redd for å ta et kakestykke på grunn av kolesterolnivået. Helsevesenet kan lett bli et skremmevesen. Vi må ikke skremme livet av folk, advarer Westin.

Alt med måte
I verste fall kan folk blir uimottakelig for enhver informasjon om kosthold, tror han. Det er enighet om at kjøttforbruket blant nordmenn er for høyt. Og at vi spiser for lite frukt og grønt. Kostholdet må være variert, og det er bedre å spise fisk enn kjøtt.

– Veldig mye blir farlig hvis vi spiser altfor mye av det, men i moderate mengder trenger det ikke å være farlig i det hele tatt. For eksempel var det oppslag om hvor farlig det er å spise reinsdyrkjøtt på grunn av det radioaktive innholdet. Men så er spørsmålet: Hvor ofte spiser du slikt kjøtt? Spiser du det et par ganger i året, er det ikke noe å bekymre seg for.  

En krig om matmarkedet
Her gjelder det altså for oss matglade å møte slike alarmerende nyheter med skepsis, men ikke avvise dem helt. Vi kan godt kalle dem pølsevev og ta dem med ei klype salt, men må lytte til de kostholdsrådene som alle stort sett er enige om.

Steinar Westin er opptatt av at vi ikke må være naive når vi leser de tabloide oppslagene om hvor skadelig det er for oss å spise bestemte typer mat.

– Forskningsnyhetene velter over oss, men de er ofte tatt ut av sin sammenheng. Forskningen kan få en annen virkning enn det forskerne hadde tenkt seg. Vi må heller ikke være blinde for at media blir misbrukt av ulike interessegrupper, sier han.

Han mener det er en underliggende krig om matmarkedet, også i Norge. For og mot landbruket. For og mot fiskeindustrien. I dette spillet kan leserne fort bli forført.

For melk, mot kosttilskudd
– Vi bør spørre oss: Hvem sender ut denne nyheten og med hvilken interesse? For eksempel er jeg kjempeskeptisk til den kampanjen som har vært mot melk og fettinnhold. Dette har vært en kampanje basert på en liten aning av vitenskapelig evidens, som til de grader er blitt misbrukt.  Vi ender med å ta bort en del av kostholdet som er nyttig, og går i stedet over til å drikke brus. Brusprodusentene har tjent stort på denne kampanjen mot melk.

Og legger til:

– Som du skjønner så hører jeg til melkens forsvarere.

Westin har tidligere uttalt seg kritisk i mediene om kosttilskudd. Da ble han overrasket over hvor aggressivt bransjen reagerte på kritikken.

– Det er blitt en milliardindustri, der mesteparten er rent lurium. Vi får de vitaminene og mineralene vi trenger hvis vi har et variert kosthold, men med ett unntak her oppe i nord: D-vitamin. Vi kan ha nytte av dette tilskuddet i mørketida, enten i form av tabletter eller tran. Men jeg var ikke klar over hvor digert dette markedet er. Det er ille og bekymrer meg litt, sier han.

Matgleden forsvinner
I mange år kunne vi lese et slagord som var sprayet på en undergang på Lade: «Mat – naturens eget middel mot sult». Tenk om det hadde vært så enkelt. I stedet gir mat gir oss både bekymring og dårlig samvittighet. Samtidig er matlyst og matglede forbundet med å være frisk og sunn. Er vi syke mister vi matlysten. Hva skjer med denne matgleden når det bare  dreier seg om hvor farlig maten er for oss?

Mat – naturens eget middel mot sult

– Vi sier jo at nordmenn spiser for å leve, mens italienerne lever for å spise. Det slår meg når jeg er i sør-europeiske land hvor mye måltidet betyr for dem. De gleder seg til måltidet og den sosiale begivenheten det er. Der er ikke nordmenn spesielt flinke.

– Nå er det helg. Hva bør vi nordmenn som alltid har taco på fredag, gjøre etter denne ukas oppslag. Må vi droppe kjøttdeigen?

– Nei, dette handler om hvor ofte. Det er helheten som betyr noe. Akkurat som med lørdagsgodteri. Det er greit på lørdag, men ikke hele uka. Det som er tankevekkende, er at matlagingstradisjonene lider under at vi har det så travelt. Matentusiastene er blitt veldig flinke til å lage mat, men travelhetene på hverdagene gjør at det blir for mye usunn ferdigmat, sier Steinar Westin.