Mange av de som disputerer fortsetter i stillinger ved UiB. Men mange av dem må vente lenge før det dukker opp en fast stilling.
Mange av de som disputerer fortsetter i stillinger ved UiB. Men mange av dem må vente lenge før det dukker opp en fast stilling.

En av fire uten fast jobb

Publisert

UiB er verst i klassen. 25 prosent av forskerne har ikke fast jobb.

Dette viser ferske tall fra NSD. Det er Forskerforum som skriver om saken.

Forkserforbund-leder Steinar Vagstad er ikke fornøyd med at UiB er verst i klassen. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien
Forkserforbund-leder Steinar Vagstad er ikke fornøyd med at UiB er verst i klassen. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien

Av de andre universitetene er det UiO som er nærmest UiB, med en midlertidig-andel på 23,5. Universitetet i Tromsø har tidligere hatt en høy andel, men har minsket denne de siste årene. Nå er 22 prosent av vitenskapelig ansatte ved UiT midlertidig ansatt.

I fjor var andelen UiB-forskere med midlertidige stillinger 23,1. Det har i flere år vært et uttalt mål at tallet skal ned.

– Et tegn på at det er noe vi ikke har lykkes med, sier Steinar Vagstad i Forskerforbundet til Forskerforum.

Vagstad sier videre at det er flere problemer med høg midlertidighet: Man får ikke lån i banken uten fast stilling, og man er kanskje mindre frittalende enn man ellers ville vært.

– Det er ganske vesentlig for akademikere at du kan tenke og snakke som du vil. Det har voldsomt stor betydning. Hvis du vil at folk skal komme med uavhengige, frie tanker og uttrykk, er det ganske vesentlig at folk skal kunne si og tenke det de vil uten at de skal risikere jobben sin, sier Vagstad, som understreker at han ikke kjenner til saker med represalier fra ledelsen etter at noen uten fast stililng har ytret seg.

Også rektor Dag Rune Olsen sier at situasjonen ikke er som den burde være.Han sier han deler synspunkt med mange når han mener UiB må bli flinkere til å ansette i faste stillinger, også når forskningsprosjektene er tidsbegrenset eller eksternfinansierte. Men da må man også være villig til å nedbemanne når midlene blir borte, sier Olsen.

Det er Vagstad enig i.

– I stedet for å tilsette folk midlertidig, kunne de tilbudt dem fast jobb. Og hvis de ikke kalrer å skaffe finansiering i fremtiden, må de si dem opp når arbeidet bortfaller.