Arvid Hallén og Forskningsrådet burde hatt mer ansvar i <span class="caps">NENT</span>s uttalelse om etikk i petroleumsforskningen, mener kjemiprofessor Tanja Barth. Foto: Forskningsrådet
Arvid Hallén og Forskningsrådet burde hatt mer ansvar i NENTs uttalelse om etikk i petroleumsforskningen, mener kjemiprofessor Tanja Barth. Foto: Forskningsrådet

Savner Forskningsrådet i oljeetikken

Publisert

Forskningsfinansieringen har fått for lite ansvar i diskusjonen om oljeetikk, mener bergensforsker.

I juni kom Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) med sin rådgivende uttalelse om forskningsetikken rundt petroleumsforskning. Komiteen konkluderte med at petroleumsforskning ikke er uetisk i seg selv, men at det vil være forskningsetisk uforsvarlig dersom forskningen hindrer omstillingsprosesser, slik at Norge ikke kan oppfylle forpliktelsene sine i forhold til FNs klimamål.

Gunn Mangerud
Gunn Mangerud

– Jeg synes de hele er organisert i feil rekkefølge, og at føre-var-aspektene burde ha blitt diskutert først. Selv om 95 prosent av klimaforskerne er enige i dag, så er det ikke gitt at de er det om ti år. Og de fem prosentene med usikkerhet burde også vært diskutert, mener Tanja Barth. Kjemiprofessoren har sammen med flere fagfeller stått frem med klimaskepsis i debatten.

Har ikke styring
Et sentralt poeng i NENT-uttalelsen er at forskersamfunnet må unngå en pulverisering av ansvaret for hvordan forskningsinnsatsen blir i fremtiden, og at alle må ta ansvar.

– Det blir litt diffust. Å ha god oversikt er en god ting, men jeg vet ikke om det er realistisk siden prosessene som styrer gjennomføring av forskningsprosjekt er veldig usikre. Vi forskere skriver søknader på prosjekter vi mener er viktige, og så får vi penger eller ikke. Som enkeltforsker føler jeg derfor at selv jeg har mindre oversikt og styring på hva jeg skal forske på om et par år enn jeg skulle like. Jeg synes i tillegg at man skal være veldig forsiktig med å styre en kreativ aktivitet som forskning, sier Barth.

Hun peker på at universitetene har lite forskningsmidler selv, men at de store pengene kommer fra Forskningsrådet og andre finansieringskilder, som i stor grad krever medfinansiering fra industrien i prosjekter.

– Men Forskningsrådet er i liten grad trukket frem i uttalelsen til NENT, og det synes jeg er en svakhet, sier Barth.

Lite interessert i fornybar
Kritikken mot Statoil som har kommet frem i debatten, synes hun delvis er på sin plass.

– Jeg synes det er berettiget å kritisere Statoil, for jeg har inntrykk av at de er for tiden ikke villige til å være med på å finansiere prosjekter om fornybar energi, om vi ser bort fra Akademiaavtalen, sier Barth.

Hun ser at det er problematiske sider ved at UiB har inngått en avtale med et stort oljeselskap hvor den tematiske styringen er såpass klar.

– Peter M. Haugan vil at man skal ha en annen avtale, og det kan man jo ønske. Jeg kan ha en god del sympati med det synet. Men det er ikke gitt at Statoil ville vært interessert i å inngå en annen avtale, sier Barth.

Kreativ prosess
Selv kombinerer hun petroleumsforskning med forskning på fornybar energi, og utvikler nå prosesser hvor biomasse gjøres om til produkter som er kjemisk identiske med petroleumsprodukter.

– Jeg har bare fått positiv respons på å gå inn i forskning på fornybar energi. Men jeg er skeptisk til virkemidler som går inn og styre det enkelte forskningsprosjekt. I innretningen av utlysninger og tildeling av midler har Forskningsrådet og bevilgende myndigheter større mulighet til å styre enn andre. Men forskning er en grunnleggende kreativ prosess, og alt for mye administrasjon tror jeg ikke er av det gode. Når det gjelder klima er enighet noe vi ikke egentlig har veldig bruk for. Men uenigheten må være respektfull og kreativ, slik at man kan få nye ideer ut av debatten, sier Barth.

Olje og klima på geo
Gunn Mangerud leder Institutt for geovitenskap, som huser både klima- og petroleumsforskere.

– Konklusjonen til NENT er at petroleumsforskning er etisk forsvarlig så lenge den ikke hindrer omstilling til fornybare energikilder. Det er i tråd med det de fleste av oss i geo-samfunnet tenker, sier Mangerud.

Jordvarme er en av de fornybare energikildene det blir forsket mye på ved instituttet, og den samme kunnskapen er også viktig når det gjelder olje- og gassreservoar. NENT-uttalelsen var på mange måter et ventet svar, som stemmer med den utbredte oppfatningen av at en omstilling vil ta tid.

– Men uttalelsen sier ikke så mye om hva petroleumsforskning er. Dét finnes det ingen klar definisjon på, og få vil oppfatte seg som «rene» petroleumsforskere, sier Mangerud.

– Vi er først og fremst geofysikere og geologer.

Inn i strategien
Hun mener at forskningsetikken bør være en del av diskusjonen om hva UiB skal satse på videre.

– Men vi må huske at de fleste av forskerne ved universitetet driver med grunnforskning. På den ene siden kan ikke kunnskapssøken være et skalkeskjul for at man ikke tar samfunnsansvar. Men samtidig er petroleum en av våre viktigste næringer, sier hun.

Forskerne opplever også at et ganske samlet norsk samfunn fortsatt ønsker petroleumsrelatert forskning. Og nettopp geovitenskapen kan i mange tilfeller brukes til både fornybar og petroleum.

– Utbredelse av is i arktis er for eksempel viktig i klimasammenheng, men også svært relevant for petroleumsbransjen, sier Mangerud.

Går der pengene er
Politiske føringer for hva det skal forskes på er avgjørende, og den politiske enigheten om at vi skal ha en petroleumsindustri er bred.

– Finansiering er viktig, og forskere er også opportunistiske. Vi går der pengene er. Men per i dag er det større bevilgninger på fornybar enn på petroleum når det gjelder offentlige midler. Jeg tror vi kommer til å leve med petroleumsforskning lenge. Det er vår viktigste næring, så kan vi like det eller ikke. Jeg tror at petroleumsrelatert forskning vil fortsette i en god tid fremover, uavhengig av debatten. Men anvendelsen vil kanskje bli mer diversifiert, sier hun.

Og Mangerud har ingen illusjoner om at faget hennes vil bli usynlig i debatten.

– Kunnskap om jordens oppbygging og prosesser vil alltid komme til å styre. Tilgang til vann og andre naturressurser vil være avgjørende i fremtiden, også. Vi kommer til å sitte midt i denne debatten, uansett!