Vilja Bøyum, David C. Vogt, Maren Iversen, Steinar Vagstad og Kikki Kleiven er alle enige i at det er bedre med klimahyklere enn fornektere. Foto: Dag Hellesund
Vilja Bøyum, David C. Vogt, Maren Iversen, Steinar Vagstad og Kikki Kleiven er alle enige i at det er bedre med klimahyklere enn fornektere. Foto: Dag Hellesund

— Hykleri er irrelevant i klimasammenheng

— I seg selv spiller det ingen rolle for klimaet om det sitter en hykler på flyet eller ikke, sier David C. Vogt.

Publisert

Førstelektoren i filosofi kunne berolige alle som følte seg mer eller mindre hyklerske på Universitetslederkonferansen 2019 på Solstrand i forrige uke: For kloden er det likegyldig om de som sitter inni flyet er klimafornektere, eller klimahyklere, som ikke gjør noe privat, men sier at de vil bidra til å unngå klimakrisen.

— Det viktigste er å få folk ut av klimafornekterbåsen, sier David C. Vogt.

Et universitet kan inspirere andre

For også klimahyklerne vil stille seg bak kollektive løsninger, som sammen sikrer at man får ned klimautslipp. For å bøte på klimakrisen kan man både delta selv, eller bidra ved å påvirke andre. Hykleren bidrar til å påvirke andre.

— De enkelte valgene kan gjøres relevante ved å prege andres valg. UiBs tiltak har liten relevans i seg selv. Men hvis vi kan inspirere andre universitet, eller andre sektorer, så kan våre valg få større relevans, sier Vogt.

Vi trenger forskning og utdanning for endring, mener viserektor Annelin Eriksen. Her med David C. Vogt. Foto: Dag Hellesund
Vi trenger forskning og utdanning for endring, mener viserektor Annelin Eriksen. Her med David C. Vogt. Foto: Dag Hellesund

Han ser likevel ett viktig minus ved å være hykler:

— Vi undergraver helt tydelig vår egen kommunikasjon ved å være hyklere, sier Vogt.

Hykling nytter

Tillitsvalgt i Forskerforbundet og professor i økonomi, Steinar Vagstad, har gått inn for at UiB kan kjøpe kvoter for flyreisene sine, som en effektiv og renhårig måte å få ned utslippene på. Han er dessuten en av de som handler privat, ved å sykle til Nygårdshøyden fra Ytre Sandviken.

— Det som er fint med å være hykler er at vi dytter løsningene våre nedover hodet på alle fornekterene òg. Hyklere har på mange måter et litt dårlig rykte, men om bare halvparten er hyklere, så får vi det til, konstaterer økonomen, som har fått mye motbør for ideen om å kjøpe seg fri fra klimakutt.

Godtar ikke økonomisk forskning

Vagstad er oppgitt over at miljøengasjerte akademikere ikke aksepterer at vi har et fungerende kvotesystem i EU.

— Det er et eller annet med klimadiskursen. Det blir opphausset til noe helt spesielt, og det høres ut som om folk ikke tror at kvotesystemet virker, sier han.

At argumentasjon må være forskningsbasert og at det derfor ikke er akseptert å være klimaskeptiker i akademia er klart, mener Vagstad.

— Men det virker som om det funker som en kule å være økonomskeptiker!

Akademia bør være eksempel

Også Vilja Bøyum i Natur og ungdom tror det er nødvendig å balansere flyskam på den ene siden og evnen til handling på den andre.

— Her er det ikke nok å gjøre småting som enkeltpersoner. Å løse klimakrisen krever radikal endring. Men vi håper at at akademia vil ta ansvaret ved å gå foran med et godt eksempel. Jeg kan ikke komme på noe land i verden som har bedre forutsetninger for en grønn omstilling enn Norge, sier Bøyum.