I Ytre Arna har det vært mottak i noen år, drevet av Hero. I det nye prosjektet fokuserer sosiolog Susanne Bygnes først og fremst på flyktningmottakene som ble opprettet i fjor høst, blant annet på Lindås, Landås og Ågotnes. Foto: flickr.com/B Ystebo
I Ytre Arna har det vært mottak i noen år, drevet av Hero. I det nye prosjektet fokuserer sosiolog Susanne Bygnes først og fremst på flyktningmottakene som ble opprettet i fjor høst, blant annet på Lindås, Landås og Ågotnes. Foto: flickr.com/B Ystebo

Hva skjer når flyktningene kommer?

Publisert

Medborgerpanelet gjør at forskerne kan kaste seg rundt når noe skjer. Postdok Susanne Bygnes kombinerer ferske paneldata med intervjuer om flyktningkrisen.

Hvordan er det egentlig å få et flyktningmottak i nabolaget? Blir skepsisen mindre etter at mottaket er etablert? Og hvordan føles det faktisk å komme til Norge? Stemmer den drømmen man hadde om Europa med det man møter når man kommer hit?

Postdok Susanne Bygnes intervjuer både noen av dem som bor i nærheten av flyktningmottak og noen av dem som bor på mottaket. Foto: Hilde Kristin Strand
Postdok Susanne Bygnes intervjuer både noen av dem som bor i nærheten av flyktningmottak og noen av dem som bor på mottaket. Foto: Hilde Kristin Strand

Susanne Bygnes, postdok ved Institutt for sosiologi, jobber nå sammen med førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten (Institutt for sammenlignende politikk) og førsteamanuensis Hege Høivik Bye (Institutt for samfunnspyskologi) om prosjektet «Flyktningkrisa: Forestillinger og erfaringer».

Bygnes gjennomfører kvalitative intervjuer med naboer til asylmottak på Landås og Lindås, og etter hvert er planen også å intervjue innbyggere på Ågotnes. Hun snakker med dem om hvordan de oppfatter situasjonen med flyktningkrise i Europa, de snakker om bilder som er vist i media og diskuterer medias rolle. Etablering av akuttmottak i norske kommuner har fått enorm medieoppmerksomhet. Bygnes spør informantene om hvordan det har vært i tiden etterpå.

Førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten fikk ideen til Medborgerpanelet da hun tok doktorgrad i Oxford. Foto: Hilde Kristin Strand
Førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten fikk ideen til Medborgerpanelet da hun tok doktorgrad i Oxford. Foto: Hilde Kristin Strand

– Det er flere som har sagt at «når du sier det, så har jeg egentlig ikke sett noe til flyktningene».

Intervjuer flyktninger
Bygnes har brukt blant annet Facebook-grupper til å komme i kontakt med informanter. På Landås skal hun også levere ut lapper i postkassene. På Lindås har hun allerede fått kontakt med det hun kaller nøkkelpersoner, som hun håper vil sette henne i kontakt med andre.

– Det vanskeligste er å komme i kontakt med noen som er negative til etablering av mottak, sier hun.

Bygnes intervjuer også noen av flyktningene som nylig har kommet til Norge. Noen av dem bor fortsatt på asylmottak, andre har fått egen bolig i en kommune.

– Hvilket inntrykk har de av nordmenn?

– Noen forteller at de har truffet en eller flere personer som har åpnet dører for dem. Andre forteller at de føler seg isolert, sier Bygnes.

Hun har spesielt fokus på flyktninger som har tatt høyere utdanning i hjemlandet.

– Det ser ut til at de får to ganske ulike beskjeder. Enten får de høre at ”dette skal gå bra”, eller så får de vite at de neppe kan bruke den opprinnelige utdannelsen sin, og at det kanskje er bedre at de gjør noe praktisk, slik at de får en sikker inntekt.

Stiller samme spørsmål flere ganger
Dataene fra Bygnes´ undersøkelser skal kobles med data fra Medborgerpanelet. Et representativt utvalg på 6.000 norske medborgere, valgt ut fra folkeregisteret, svarer på spørreundersøkelser to ganger i året. Neste spørsmålsrunde sendes ut i mars, og da er spørsmål om flyktningsituasjonen med.

– Panelet gjør at vi kan snu oss rundt på en annen måte enn vi kunne tidligere. Nå gir kvalitative undersøkelser svaret på noen spørsmål og kvantitative undersøkelser noen andre svar. Til sammen kan vi komme nærmere en god forståelse.

Det sier Elisabeth Ivarsflaten. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk og var initiativtaker til Medborgerpanelet i 2012.

Ivarsflaten tok doktorgrad i Oxford. Der så hun at digitale surveyundersøkelser hadde enormt potensiale. Ved UiB ble initiativet tatt i 2010-11, og like etter nyttår kom meldingen om at Ivarsflaten og hennes medforskere får 20 millioner fra Bergen Forskningsstiftelse. UiB bidrar med litt mer, så til sammen er det nå 50 millioner kroner som kan brukes de neste fem årene. Pengene skal brukes til å etablere infrastruktur med kjernestab og forskningsleder og en lab med 40 datamaskiner i ett rom, og 20 ekstra i naborommet. Noen rekrutteringsstillinger er også med i budsjettet, og mange forskningsmiljøer får muligheten å samle inn en stor mengde data.

– Vi ser at Medborgerpanelet virker som en motor for nye samarbeidskonstellasjoner blant forskerne. Nå har Susanne som vanligvis ikke driver med surveyforskning, spilt en viktig rolle i å utarbeide spørsmålene vi skal sende ut om flyktningkrisa.

Allerede i fjor vår fikk paneldeltakerne spørsmål om hva de tenkte på når de hører ordet ”asylsøker”. Det var Lise Bjånesøy som stilte spørsmålet i regi av sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for sammenliognende politikk. Den gangen var det bare to eller tre som nevnte Syria.

– Bjånesøy stiller samme spørsmål igjen nå. Svarene vil gi oss helt unike data, sier Ivarsflaten.

Medborgerpanelet vil også få spørsmål om de har asylmottak i nærheten av hjemstedet, og videre om de har bidratt på noen måte. Dersom de ikke har mottak i nærheten, hva tror de de ville gjort?

– Spørsmålet er om vi tror vi vil oppføre oss annerledes enn vi faktisk gjør. Dette vil vi nå finne ut av, sier Ivarsflaten.

Åpne data
Medborgerpanelet har sitt eget styre og i tillegg to fagkomiteer som avgjør hvilke problemstillinger som skal komme med i spørsmålssettene som blir sendt ut. Forskerne som benytter medborgerpanelet samarbeider om utvalgte tematikker og er delt inn i grupper. Gruppene er med på å finansiere undersøkelsene.

– Men så er det noen, særlig masterstudenter, stipendiater og postdoktorer, som ikke har egen finansiering. De får en fantastisk mulighet til å samle egne surveydata fordi UiB støtter datainnsamlingen med egne midler, sier Ivarsflaten.

Dataene fra Medborgerpanelet er åpent tilgjengelig for forskningsformål, og lagres hos NSD.

– Det er viktig at vi til en hver tid har mange nok flinke forskere koblet på, slik at vi får utnyttet dataene. Data fra panelet er også brukt i stor grad til masteroppgaver og i doktorgradsavhandlinger, i fjor ble det levert to doktorgradsavhandlinger og tre masteroppgaver som brukte data fra Medborgerpanelet, sier Ivarsflaten.