Det samfunnsvitenskapelige fakultetet har tatt grep for å få flere kvinner og søkere til faste stillinger ved fakultetet.
Det samfunnsvitenskapelige fakultetet har tatt grep for å få flere kvinner og søkere til faste stillinger ved fakultetet.

Flere søkere og flere kvinner til SV-fakultetet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ser en positiv trend i arbeidet deres med å få flere kvinner og søkere til faste stillinger på fakultetet.

Publisert

I snart tre år har Det samfunnsvitenskapelige fakultetet jobbet med en rekrutteringsplan for å få både flere kvinnelige ansatte og flere søkere til vitenskapelige stillinger. Nå har de begynt å se konturene av at tiltakene fungerer.

—Det har vært et generasjonsskifte på fakultetet. En av forklaringene på at vi har fått flere kvinner er nok at mange av de som har gått av med pensjon har vært menn. De siste seks årene har vi ansatt omtrent 40 personer i faste vitenskapelige stillinger. Omtrent like mange av de er av begge kjønn, sier Alette Gilhus Mykkeltvedt, fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet hos Universitetet i Bergen.

Hårete mål mot 2021

I tillegg til rekrutteringsplanen fra 2017 har de en egen likestillingsplan. Der har de som mål å få en andel av 30 prosent kvinnelige professorer og 45 prosent førsteamanuenser innen 2021. De er på vei mot det, men er avhengig av stillinger blir ledig for å klare det målet. I 2020 tildeler de for eksempel bare fire og en halv stilling i budsjettet.

— Det er satt for å ha noe å strekke seg etter. Vi har de stillingene vi har, men vi gir startpakke til kvinnelige førsteamanuenser og professorer og vi har halv opptjeningstid for kvinnelige førsteamanuenser frem til de får kompetanseopprykk. Det kan gi en raskere karriereutvikling, forklarer fakultetsdirektøren.

Vi gir startpakke til kvinnelige førsteamanuenser og professorer og vi har halv opptjeningstid for kvinnelige førsteamanuenser frem til de får kompetanseopprykk

Alette Gilhus Mykkeltvedt, fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

I 2015 var andelen med kvinnelige professorer 19,5 prosent mens førsteamanuensis var 34,35. Siden den gang har begge andelene økt litt omtrent hvert år. I 2019 er andelen 25,45 på professorer og 37,76 på førsteamanuensis. Mykkeltvedt påpeker at de har vært blant fakultetene som har hatt mye å gå på sammenlignet med resten. Tirsdag orienterer de fakultetsstyret med hvordan arbeidet har gått de siste tre årene. Der melder de følgende:

«Det er en positiv trend i utviklingen i perioden 2015-2019, selv om det fremdeles gjenstår en del før man har oppnådd kjønnsbalanse ved fakultetet som helhet.»

Doblet antall søkere

Et annet mål de har med rekrutteringsplanen er å tiltrekke flere søkere til ledige stillinger som professor og førsteamanuensis. I 2012 til 2016 var det i gjennomsnittet 7,2 søkere til stillingene. Etter at de innførte tiltak for å få inn flere har de nå i gjennomsnitt 17,6 søkere per stilling.

—De vitenskapelige ansatte har brukt sine nettverk om har vært med på å få flere søkere. I tillegg har man brukt egen letekomite som har hatt i oppdrag å identifisere gode søkere.

Fakultetsdirektør Alette Gilhus Mykkeltvedt ser at fakultetet er på riktig vei mot kjønnsbalanse. Foto: Tor Farstad
Fakultetsdirektør Alette Gilhus Mykkeltvedt ser at fakultetet er på riktig vei mot kjønnsbalanse. Foto: Tor Farstad

Dermed har de ikke bare fått flere søkere, men også flere kvalifisere søkere enn tidligere. Samtidig har de aktivt gått ut på jakt etter personer internasjonalt.

—Vi prøver å være forsiktig med å lese for mye ut av tallene ettersom de ikke er så store, men vi ser at vi er på riktig vei. Samtidig har denne planen gitt en bevisstgjøring i miljøet på ansettelse av vitenskapelige ansatte. Hele instituttet er med på å bidra for å tiltrekke seg søkere, sier Mykkeltvedt.