Forslaget om ny lov som handler om om juks i forskning og adgang til å klage har fått kraftige reaksjoner. Foto: Colourbox
Forslaget om ny lov som handler om om juks i forskning og adgang til å klage har fått kraftige reaksjoner. Foto: Colourbox

– Forskere som anklages for fusk bør beskyttes bedre

Forskerforbundet er bekymret for rettssikkerheten til forskere som blir anklaget for uredelighet.

Blir du anklaget for uredelighet, får det store konsekvenser. Artikler kan bli trukket tilbake, du kan bli utelatt som framtidig samarbeidspartner. Anklagen vil ofte henge over deg, uavhengig av hva klagenemda eller granskingsutvalget konkluderer med.

Endringer i forskningsetikkloven

Forslag til endringer i lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning (forskningsetikkloven) ble sendt på høring juli 2015.

Lovforslaget sendes til Stortinget fredag 16. september.

Høringsfrist var 31. oktober 2015. Rundt 50 instanser svarte.

I 2014 startet departementet en etterkontroll av forskningsetikkloven.

Departementet arrangerte konferansen Å gjøre det riktige: Forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk, den 8. juni 2015 sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi og De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Høringsnotatet drøfter en rekke områder, og har i hovedsak følgende endringsforslag:

  • En lovfesting av forskningsinstitusjonenes forskningsetiske ansvar (punkt 5)
  • Endringer i systemet for behandling av forskningsetiske saker (punkt 6)
  • Institusjoners uttalelse i forskningsetiske saker (punkt 7)
  • Endringer i Granskingsutvalgets sammensetning og mandat (punkt 8)
  • En presisering av forskningsetikklovens definisjon av vitenskapelig uredelighet (punkt 9)
  • Utsatt offentlighet ved behandling av forskningsetiske saker ved institusjonen (punkt 10)
  • Institusjonenes mulighet til å holde melder anonym (punkt 11)

Kilde: Kunnskapsdepartementet

– Forskningsmiljøene agerer knallhardt mot en forsker som har fått påstander om uredelighet mot seg, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp, til Forskerforum.

Hun deltok i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens høring om den nye forskningsetikkloven. Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I september i 2016 var det endelige lovforslaget klart.

Blandede reaksjoner på regjeringens forslag
På Høyden har tidligere omtalt lovforslaget, som sier at bare saker som handler om de mest  alvorlige tilfellene av vitenskapelig uredelighet kan påklages. Dette er saker som handler om forfalskning, fabrikkering og bevisst plagiering.

Ifølge lovforslaget skal Granskingsutvalget for redelighet i forskning være klageorgan.

Forslaget var ute på høring tidligere i år. I sitt høringssvar skrev UiB følgende: «Som departementet selv peker på, har begge løsningene fordeler og ulemper. Etter vår oppfatning er alternativet med klageadgang samlet sett det beste».

De forskningsetiske komiteene har vært kritiske til  regjeringens forslag til ny lov om forskningsetikk. De mener lovutkastet er preget av hastverksarbeid og at utkastet er uklart, mangelfullt og misvisende. De mener også at de har snakket for døve ører i denne saken.

Forskerforbundet bekymret for forskeres rettsikkerhet
I det nye lovforslaget som er sendt fra regjeringen går det fram at Granskingsutvalget for redelighet i forskning skal være et klageorgan. Forskere som har blitt felt for uredelighet ved egen institusjon kan klage på beslutningen. Men bare de som har blitt anklaget for forsettlig uredelighet eller grov uaktsom uredelighet kan anke, ifølge det nye forslaget.

Det er ikke godt nok, mener Forskerforbundet, og krever bedre rettssikkerhet for forskere.

– Det har så store konsekvenser å få beskyldninger om uredelighet mot seg at man må ha mulighet til å renvaske seg, uavhengig hvilket aktsomhetsnivå uredeligheten påstås å være på, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp, til Forskerforum.