Forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Torbjørn Hægeland, har ledet ekspertene som har sett på finansieringsflokene i høyere utdanning. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Torbjørn Hægeland, har ledet ekspertene som har sett på finansieringsflokene i høyere utdanning. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Premiering av gradsproduksjon og elitesatsing

Publisert

Dette er noen av forslagene. I dag har en ekspertgruppe lagt fram sine forslag til endringer i finansieringssystemet for sektoren. Se hovedpunktene her.

Studiepoengproduksjonen i sektoren har økt. Dette skyldes høyere inntak, og gjennomføringsprosenten er fortsatt for lav. Publiseringen har økt. Dette har ikke gått ut over kvaliteten, men det er rom for flere i toppen. Sektoren er preget av mange små og fragmenterte miljøer, og institusjonene har blitt mer like hverandre.

Ekspertgruppe på finansiering

Ekspertgruppen ledes av Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå.

Øvrige medlemmer:

  • Astrid Oline Ervik, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Norges handelshøgskole
  • Hanne Foss Hansen, professor ved Universitetet i København
  • Arild Hervik, professor ved Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk
  • Kjell Erik Lommerud, professor ved Universitetet i Bergen
  • Ole Ringdal, direktør International research institute of Stavanger (IRIS)
  • Kerstin Sahlin, professor ved Universitetet i Uppsala
  • Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektør ved UiT – Norges arktiske universitet
  • Bjørn Stensaker, professor ved Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet har i tillegg lyst ut et oppdrag for å kartlegge kostnadene til universiteter og høyskoler. Oppdraget er gitt NIFU. Dette skal være ferdig i løpet av høsten.

Kilde: regjeringen.no

Dette er dagens nåsituasjon og premissene for forslagene fra ekspertutvalget. Torbjørn Hægeland har ledet arbeidet i ekspertgruppen som har sett på finansieringen av sektoren.

Her er forslagene
Basiskomponenten bør videreføres som i dag. Anbefaler at dagens nivå på resultatkomponenten - 30 prosent - videreføres som i dag, men at man justerer på de forskjellige delkomponentene. Gruppen anbefaler ikke å omfordele mellom institusjonene, med et lite unntak.

  • Gruppen foreslår overfor statsråden å tillegge drøyt ti prosent av resultatmidlene for studiepoeng, til gradsproduksjon. Dette for å bedre gjennomstrømming og redusere frafallet.
  • Det bør gis en noe større uttelling for avlagte mastergrader enn bachelorgrader.
  • Mobilitet bør gis noe større uttelling
  • Det foreslås en dobling av resultatuttellingen for å lykkes med en ERC-søknad i forhold til andre EU/NFR-uttellinger.
  • Publisering på nivå 2 bør premieres en tredjedel høyere enn i dag, relativt til publisering på nivå 1
  • Anbefaler som en prøveordning, å opprette en særskilt pott til dem som publiserer i et knippe utvalgte kanaler på høyeste nivå, slik som Science, Nature, etc.

Utviklingsavtale
Ekspertutvalget foreslår også utviklingsavtaler mellom eier og enkeltinstitusjoner. Disse avtaler konkrete målsettinger som skal oppnås og vurderes etter avtalens utløp, gjerne 3-4 år. Avtalen skal inneholde tre sentrale elementer, kvalitet på forskning og undervisning, grad av samspill med næringsliv, og utvikling av institusjonens særlige profil. Anbefaler at fem prosent av grunnbevilgningen knyttes til oppnåelse etter utviklingsavtalen.

Handlingsrom, tolker rektor
– Vi har folk i Bergen som sitter og regner nå.

Det opplyser Dag Rune Olsen på vei ut av Gardermoen til Oslo for å delta i åpningen av UiBs Oslokontor. Rektor har såvidt fått lest et sammendrag fra pressekonferansen.

– Jeg legger merke til at ekspertgruppen mener det er viktig å opprettholde handlingsrommet, slik at institusjonene selv kan prioritere.

Det er et godt utgangspunkt, mener Olsen.

– Den foreslår en utviklingsavtale, som jeg oppfatter kan ytterligere øke handlingsrommet. Likeens at de ikke forslår å flytte penger fra institusjonene, til forskningsrådet. Det er mer uklart hvordan en utviklingsavtale gir utslag i tildelingene.

Premiering av avlagte grader gir mindre til studiepoengsproduksjon. Dette er dårlig nytt for årsstudier, og kanskje særlig HF.

– Vi får regne på dette også. Her kommer handlingsrommet inn. Vi skal selv være i stand til å omfordele ved uheldige utslag. 

Statsråden kommenterer ikke nå
Torbjørn Røe Isaksen har hatt tid til å smugtitte på ekspertgruppens forslag i julen. Det er imidlertid for tidlig å kommentere forsalgene, sa han på pressekonferansen i dag.

Det blir en meget kort høringsfrist fram mot den årlige Kontaktkonferansen i begynnelsen av februar. Det er også vanskelig å se på finansieringssystemet uten å se det i samen heng med strukturen i sektoren, mener statsråden, og henviser til stortingsmeldingen som er planlagt framlagt til påske.

Ekspertgruppen har hatt som førende prinsipp at ethvert finansieringssystem bør være oversiktlig og enkelt. Insentivene bør dekke noen få områder. institusjonene bør ha en stor grad av et selvstendig, økonomisk handlingsrom, skal de lykkes med å heve kvaliteten. institusjonene bør ikke først og fremst kontrolleres, men måles etter resultater. 

Bredt mandat
Ekspertgruppen har hatt i oppgave å gjennomgå og evaluere hele finansieringssystemet for høyere utdanning. Mandatet innebærer blant annet følgende:
  • Vurdere hvordan dagens finansiering påvirker institusjonenes prioriteringer og sektorens samlede resultater.
  • Komme med konkrete anbefalinger om hvordan universiteter og høyskoler bør finansieres i framtiden.

Med kvalitet i høysetet
Ekspertgruppens viktigste oppdrag har vært å se på hvordan eventuelle endringer i finansieringen kan bidra til å styrke kvaliteten på forskning og utdanning.

Ekspertgruppen har vært ledet av Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil motta rapporten fra ekspertutvalget på en pressekonferanse i R5 i Regjeringskvartalet.

Se på web-tv
På Høydens søsterredaksjoner, Khrono og Uniforum, er til stede på framleggingen, og kommer tilbake med forslagene fra ekspertgruppen og kommentarer. Selve  framleggingen varer fra 1000 til 1100 onsdag 7. januar, departementet sender direkte og du kan se framleggingen her: