Sommer på badeplassen. Fotografi skapt av Karl Tombre mellom 1935 og 1939. Fra samlingen til Ørn Akselsen i Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen (ubb-bs-ok-18947).
Sommer på badeplassen. Fotografi skapt av Karl Tombre mellom 1935 og 1939. Fra samlingen til Ørn Akselsen i Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen (ubb-bs-ok-18947).

Sommerferie!

Få ord skaper så sterkt inntrykk som «ferie». Kanskje fordi de er knyttet til den mest avslappende perioden i barndommen, når skolene stengte og folk dro til venners sommerhus eller familiens hytter. Men var det alltid slikt?

Publisert   Sist oppdatert

Etymologi og historien

Spesialsnop

Spesialsamlingane ved Universitetsbiblioteket ved UiB inneheld mange skattar, og nokre av godbitane blir presenterte i denne spalta i På Høyden.

I Manuskript- og librarsamlinga finn ein antikvariske bøker, kart, aviser og brev. Her er brev av Olav H. Hauge, førsteutgåver av Dickens og gamle kart.

Biletsamlinga er eit av dei eldste arkiva for historisk fotografi, med heile 1,2 millionar bilete. Meir enn 50 000 av dei er tilgjengelege for publikum.

Språksamlingane inneheld mellom anna grunnlaget for dei norske ordbøkene, og materiale for namnegransking. Samlingane blei overførde frå Universitetet i Oslo til UiB i 2016.

Skeivt arkiv samlar norsk skeiv historie. Arkivet starta opp med det personlege arkivet til Karen-Christine Friele. Arkivet har eit eige skeivopedia.

Spesialsamlingane er tilgjengelege for forskarar, studentar, journalistar, forlag og andre med interesse for historie.

Ordet «ferie» kommer fra latin og beskriver de såkalte dies feriales eller feriæ, som var dagene når sivile gjøremål ikke kunne finne sted, på grunn av religiøse fester. I middelalderen ble «ferie» betegnelsen for perioden da undervisningen på universitetene opphørte og studentene burde delta i kirkelige aktiviteter. Gradvis ble «ferie» innført i skolene også, og knyttet til sommeren, men ikke før 1900-tallet ble retten til årlig ferie anerkjent i Norge. Utviklingen var avhengig av økning i livskvalitet gjennom bedre lønn, mer fritid, flere midler til å reise innlands eller utenlands.

Sommeroppgaver

Høying i løpet av sommerferie i juli 1903 fra Sand, Suldal. Fotografi skapt av Lauritz Johan Bekker Larsen. Fra Brosings samling i Billdsamlingen (ubb-bros-03379).
Høying i løpet av sommerferie i juli 1903 fra Sand, Suldal. Fotografi skapt av Lauritz Johan Bekker Larsen. Fra Brosings samling i Billdsamlingen (ubb-bros-03379).

Sommeren har verden rundt vært årstiden da folk pleide å jobbe på markene og forberede dyr til den lange vinteren. Det er alltid noen som driver med slike aktiviteter, men det blir stadig mindre mennesker som arbeider med landbruk. Folk flest ser på sommeren som mulighet til å reise og slappe av i bedre klimatiske forhold, hvor ofte den norske valutaen og de norske lønnene er sterke nok til å tilby til de norske turistene luksus-opplevelser.

Men før charter-epoken på 1950-tallet og Syden-craze var det bare de rike og mektige, adelen og embetsmennene som kunne benytte sommeren til å reise, bli kjent med andre steder i vakre Norge og drive med hobbyer eller faglige aktiviteter.

W.F.K. Christies «Indberetning til Directionen for Bergens Museum ang. en i Nordre Bergenhus Amt Sommeren 1846 foretagen Reise av historisk-antikvarisk indhold» (ubb-ms-0189-a).
W.F.K. Christies «Indberetning til Directionen for Bergens Museum ang. en i Nordre Bergenhus Amt Sommeren 1846 foretagen Reise av historisk-antikvarisk indhold» (ubb-ms-0189-a).

Slik var det for eksempel for W.F.K. Christie som forlot flere håndskrifter med rapporter som: «Indberetning til Directionen for Bergens Museum ang. en i Nordre Bergenhus Amt Sommeren 1846 foretagen Reise av historisk-antikvarisk Indhold» (ubb-ms-0189-a); eller for Wollert Konow Hesselberg som beskrev «En Fodtour i Sommeren 1851 over Gudbrandsdalen og Sogn til Bergen» (ubb-ms-0933-b); eller for Inspektor Baard Kaalaas som skrev dagbøker med sine «botaniske iagttagelse paa hans årlige reiser i sommerferien» mellom 1881 og 1916 (ubb-ms-0718).

Feltarbeid fortsetter i dag på flere fagområder i løpet av sommeren, mens i perioden mellom juni og september finner de fleste internasjonale konferansene sted. Og selvfølgelig enten på fjellet eller på stranden ser man alltid snille og smilende fagfolk som oppdaterer seg i faglitteraturen, i stedet for å kose seg med skjønnlitteratur.

Men er det egentlig noen blant dere som velger materiale fra spesialsamlingene for sin sommerlesning?

Jeg leste faktisk selv et par av de såkalte franske novellene (ubb-ms-2040) som Bernt Lorentzen (1903-1991) skrev på grunnlag av sin kunnskap om andre verdenskrig og som handlet om forskjellige eventyr i Paris flere somrer i denne mørke perioden, i en by som han kjente veldig godt, og som jeg også besøkte tidligere denne måneden.

Notre Dame i Paris etter brann den 15. april 2019. Foto: Alexandros Tsakos, 2/7/2019
Notre Dame i Paris etter brann den 15. april 2019. Foto: Alexandros Tsakos, 2/7/2019

Noen av disse novellene har blitt publisert i bergensaviser, mens noen andre er fremdeles upubliserte: et spennende og morsomt prosjekt til for det neste akademiske året?

Men før vi går videre med slike idéer, la oss ta en pause og nyte sommeren og ferien. Og siden alle trenger tid for å slappe av, så skal vi også ta en pause fra produksjonen av Spesialsnop og lover å komme tilbake med fornyet energi i august! God sommer!