Den nordiske konferansen om klimatilpasning er den fjerde i rekken. Bergen var i år vertskapsby, etter Stockholm, København og Helsinki. Nedbørens utfordringer var et av gjennomgangstemaene.
Den nordiske konferansen om klimatilpasning er den fjerde i rekken. Bergen var i år vertskapsby, etter Stockholm, København og Helsinki. Nedbørens utfordringer var et av gjennomgangstemaene.

Nedbørsrekord under klimakonferanse

Publisert

En tredagers, nordisk konferanse om klimatilpasning er ved veis ende. Møtet i Bergen forsøker å bygge broer mellom klimaforskere og dem som skal forberede for klimaendringer.

 

Klimatilpasning er et felt under utvikling, forteller professor Eystein Jansen.
Klimatilpasning er et felt under utvikling, forteller professor Eystein Jansen.

— Det er klart at når deltakerne kommer til Bergen, så vet de at det regner mye. Så det ble nærmest en slags skuffelse når de ankom og det ikke regnet første dagen, sier Jansen med glimt i øyet. — Jeg lovet at regnet kom dagen etter, og det gjorde det til gangs. I går slo vi jo augustrekorden. Det ble et poeng. 

Beredt på mer nedbør
Den fjerde nordiske konferansen om tilpasning til klimaendringer har gått over tre dager. Noe «mot normalt», startet første dag med både opphold og sol. De to neste dagene forløp mer i henhold til statistikken. 

Men konferansen har handlet om mer alvorlige ting enn lokale nedbørsrekorder. 

— Mye av klimaproblemene på den nordlige halvkule er knyttet til mer nedbør, og mer ekstremt nedbør. Det har vært et tema i konferansen blant dem som jobber med det praktiske, om å beskytte seg mot disse aspektene er det kanskje viktigste for oss i denne delen av verden.  
 
Klimatilpasning som nytt felt
Dette har ikke vært en konferanse om klimaforskning, per se - men et faglig møte mellom klimaforskere og samfunnsaktører som har behov for å være oppdatert på det siste innenfor klimaforskningen. 

Klimatilpasning er et felt under utvikling. Det ble satt søkelys på endel nye trekk, større fokus på at forskerne og brukerne (av forskningen) må utvikle ny kunnskap sammen, ifølge klima-nestoren på UiB.

— Uten denne forståelse, kommer man ikke i mål, mener Jansen, som har vært leder for programkomiteen. 

Brukerne med å lage forskningsdesign
Aktørene er i ferd med å bygge broer mellom forskerne og dem som Jansen kaller brukerne. 

— Det finnes langt mer dialog og felles prosjekter nå, enn tidligere. Det er sterkere krav i prosjekter om klimatilpasning, om brukermedvirkning. Ikke at de bare blir opplyst om forskningen når resultatene er klare, men faktisk er med å designe forskning. Det er nytt.

Se til København
København har ambisjoner om å bli verdens første hovedstad som er en nullutslippsby. Bergen kan lære mye om praktisk arbeid med klimatilpasning fra Danmark, mener Jansen. Byen har satt seg høye mål om klimatilpasning, at fremtidige klimaendringer skaper minst mulig problemer for innbyggerne. 

Det krever en «redesign» av byen, som danskene er igang med.— Om noen år, vil man se store endringer i København, mener Jansen på konferansens siste dag.