Norsk forskning opplever en realvekst i årets statsbudsjett, men en stor del av pengene går til <span class="caps">EU</span>, og norske institusjoner må nå opp i konkurransen for å få penger. Foto: Colourbox
Norsk forskning opplever en realvekst i årets statsbudsjett, men en stor del av pengene går til EU, og norske institusjoner må nå opp i konkurransen for å få penger. Foto: Colourbox

Halve økningen til EU

Publisert

Fasiten for hvordan neste års statsbudsjett slår ut ligger på bordet. Aldri har det offentlige vært rausere med sin andel av forskningsmidlene, men svært mye av økningen går til EU-kontingenten.

Det offentliges andel av de samlede foreslåtte bevilgningene er på 30 milliarder kroner, vel 2,1 milliarder kroner mer enn på årets budsjett. Det tilsvarer en nominell vekst på 7,6 prosent og en realvekst på 4,2 prosent, skriver Universitetsavisa.

Grunn til å være fornøyd
Spesialrådgiver Egil Kallerud i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har gjort sitt årlige dypdykk i hva budsjetttallene betyr for forskning og høyere utdanning. I dag leverte han fra seg fasiten.

– Mener du at sektoren har grunn til å være fornøyd med neste års budsjett?

– Ja om du ser det i et lengre perspektiv og mot tidligere års bevilgninger er det forholdsvis god realvekst i budsjettet. Det er selvfølgelig mange poster som ligger der fra før, som ikke er gjenstand for politiske diskusjoner og vurderinger – men slik er det jo hvert år.

Halve økningen til EU
Nærmere halvparten av økningen i forhold til 2014 skyldes vekst i bevilgninger til kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid. Stadig mer går til EU-kontingenten. Her ligger også bevilgninger til forskningsfartøy og til universitetsbygg. Også FoU-andelen av økning i rammebevilgningene over Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjett til regionale helseforetak, ligger her, og utgjør om lag 200 mill. kr.

– Gir det et riktig bilde av norsk UH-sektors kår å ta med dette?

– Nei, det sier jo ikke umiddelbart noe om vilkårene for institusjonene, men det reflekterer blant annet at det blir mer penger å søke på i EU. Økningen kommer altså ikke like automatisk som om den kom direkte over statsbudsjettet, men dette er en del av et større bilde og slik har det jo vært over lengre tid.

Kritikk fra forskerhold
Forskerforbundet var blant kritikerne da det første rene blå-blå budsjettet ble lagt fram. Leder Petter Aaslestad viste til at det brukes over 8 milliarder på skattekutt og 7 milliarder i vekst i investeringer i samferdsel. Han kritiserte nettopp at en svært stor andel av økningen til UH-sektoren går til EU-kontingenten.

– Vi hadde ventet at de store pengene skulle gå til investeringer i forskning og utdanning, men ser at den sterkeste veksten kommer på andre områder. Regjeringens prat om verdensledende forskning munner ut i 70 millioner fordelt på fem eliteprosjekter. Til sammenligning har NTNU alene investert 275 millioner kroner for å få frem Moser-miljøet, sa Aaslestad.

Forskning best ut
Kallerud sier at de to siste budsjettene fra den rødgrønne regjeringen var relativt flate. Årets budsjett som ble farget litt mer blå-blått på tampen av fjoråret, mener han også må sies å være et godt budsjett.

Nifus seniorrådgiver sier at veksten på 4,2 prosent først og fremst gjelder forskningsdelen. Utdanning har en realvekst på rundt 2 prosent.

– Sånn sett har ikke utdanning den samme grunnen til å være fornøyd. Men en del av forsknings- og utstyrsbevilgningene til sektoren vil også komme de høyere utdanningsinstitusjonene til gode.

Aldri vært høyere
Selve måltallet for hvordan det står til med en nasjons forskningsvilje, er hvor stor andel utgiftene til FoU utgjør av BNP. Når man regner inn effekten av Skattefunn-ordningen, øker dette tallet fra 0,93 til en prosent. Dette er betydelig høyere enn tidligere år, og har aldri vært høyere. FoU-bevilgningens andel av samlet statsbudsjett er på sitt nest høyeste på 14 år. 

– Er det ingen ting å sette fingeren på?

– Vi sier jo ikke at det ikke er det, men det overordnede bildet som vi har sett på viser altså en god realvekst. Man kan alltids diskutere hvordan midlene er fordelt. En del er misfornøyde med fordelingen, og det kan de ha gode grunner til. 

Holder seg til planen
-
- Hvilke linjer ser du?

– Det er et viktig trekk at man følger opp de tre ambisjonene i langtidsplanen for forskning, nemlig en opptrapping på utstyr, økt rekruttering og internasjonalisering og mer samarbeid med EU.

Regjeringen øker med 100 millioner kroner til vitenskapelig utstyr, og like mye til å utvikle verdensledende miljø. Det bevilges 115 millioner kroner mer til å stimulere til økt EU-deltakelse. Det kommer 53 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger.

– Bortsett fra at man er litt mer beskjeden på rekruttering, følger man langtidsplanen godt opp, sier Egil Kallerud. 

Nifu-forskeren ser også at innretningen mot næringsrettet FoU styrkes. Skattefunn-ordningen styrkes, det samme gjør bevilgninger til muliggjørende teknologier.

– Mye av denne veksten kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Institusjonene får nyte godt av dem i neste runde.  Å skrive søknader blir viktigere enn noen gang. Ikke minst rettet mot EU. Det siste er et hovedanliggende for regjeringen. Når innbetalingene dit øker, blir det desto viktigere at norske forskere er aktive og henter  noen av midlene hjem igjen.