Elevene som svarte på undersøkelsen om klima, fikk anledning til å kommentere og kritisere undersøkelsen overfor forskerne.
Elevene som svarte på undersøkelsen om klima, fikk anledning til å kommentere og kritisere undersøkelsen overfor forskerne.

Ungdom tror på en klimafremtid

Publisert

Et forskningsprosjekt ved UiB har spurt elever i videregående skoler i Bergensområdet om deres holdninger og forståelse av klimautfordringene. Halvparten mener Norge bør redusere oljeproduksjonen.

Det vanskeligste å forstå i flommen av informasjon om klima, er sammenhengen mellom klimaendringer globalt, og lokale fenomener. Det synes elevene i fem videregående skoler.

Ordsky basert på 656 ord som elever i videregående skole realterer til ordet "klimaendringer"
Foto: Vegard Rivenes
Ordsky basert på 656 ord som elever i videregående skole realterer til ordet "klimaendringer" Foto: Vegard Rivenes

Teknologitro ungdom
Hva skjer om 100 eller 200 år? De spurte elevene synes også det er vanskelig å forholde seg til lange tidsperspektiver i klimadebatten. 

Hvordan forstår ungdommer FNs klimapanel og usikkerhetsmarginene? Halvparten av elevene forstår ordet «sannsynlig» som mellom 66-100 prosent sikkert.

TV og Internett er de viktigste kildene til stoff om klima og klimaendringer for ungdommen, mens de snakker relativt lite med venner og familie om temaet. Halvparten av de spurte mener Norge bør redusere olje- og gassproduksjonen. En tredjedel mener produksjonen bør holdes på dagens nivå .

Ungdom tror på en klimaframtid reddet av teknologien. Flest ungdommer tror dette er det mest sannsynlige framtidsscenario, basert på tre alternativer: Et apokalyptisk, ødelagt samfunn, en teknologisk framtid med fornybare løsninger, og et «tilbake til naturen»-scenario.

Tverrfaglig forskning om klima og samfunn
Klima er mye mer enn bare et fysisk fenomen. Ikke minst er det politisk. Språket påvirker handlinger og holdninger.Det er bakgrunnen for prosjektet LINGCLIM, som er støttet av Norges forskningsråd. Det tverrfaglige arbeidet består av språklige analyser, spørreundersøkelser og psykologiske eksperimenter, og er ledet fra Institutt for fremmedspråk av professor Kjersti Fløttum. Spørreundersøkelsen er utført i samarbeid med skolelaboratoriet, lærere og elever i videregående klasser i bergensområdet, med tilsammen 12 klasser på fem skoler. 223 elever ble stilt åtte spørsmål om forståelse og holdning til klimatrusselen.