Kartleggingen av det menneskelige genomet åpnet for uante muligheter. Samtidig åpnet det for å involvere etikk, jus og samfunnsfag i høyteknologiske forskningsprosjekt. Foto: Colourbox.com
Kartleggingen av det menneskelige genomet åpnet for uante muligheter. Samtidig åpnet det for å involvere etikk, jus og samfunnsfag i høyteknologiske forskningsprosjekt. Foto: Colourbox.com

Samfunnsansvar inn i virksomheten

Publisert

Forskningsutvalget ved UiB foreslår at vurderinger rundt samfunnsansvar bør inn i beslutningsgrunnlaget på alle nivå. Dette kommer i kjølvannet av debatten rundt petroleumsforskningen.

Corporate Social Responibility (CSR)  - Bedriftenes samfunnsansvar – strekker seg ut over landets lover og regler, til å inkludere moralske, etiske og sosiale problemstillinger knyttet til alle deler av virksomheten. EUs forskningsprogrammer henger seg på med RRI - Responsible Research and Innovation.  Planlagte 70 milliarder euro gjennom Horisont 2020 gjør samfunnsansvar til et vektig tema på europeiske campuser med ambisjoner om å lykkes på EU-arenaen.

Responsible Research and Innovation

Horisont 2020 definerer RRI som «en prosess der alle samfunnsaktører (forskere, innbyggere, politikere og næringsliv) samarbeider gjennom hele forsknings- og innovasjonsprosessen med sikte på å knytte resultater fra forskning og innovasjon til verdier, behov og samfunnets forventninger».

Kilde: Saksframlegg fra Forskningsadministrativ avdeling, jan 2015

Mer enn en Vær Varsom-plakat
Forskningsutvalget ved UiB følger opp med råd til universitetstyret.

UiB bør utrede <<hvordan synspunkter og vurderinger knyttet til universitetets samfunnsansvar kan bli inkludert i beslutningsgrunnlaget for styringsorgan og ledelse på alle nivå i organisasjonen>>.

Forskningsutvalget er et rådgivende organ for universitetstyret.

Dette er mer enn en sjarmøretappe om etikk på slutten av hver søknad til Forskningsrådet. Akkurat hva universitetet forplikter seg til, er foreløpig uklart. Forskningsutvalget foreslår at universitetet nedsetter en arbeidsgruppe som skal komme opp med forslag til hva og hvordan.

– Ikke et etikkpoliti
Ideen kommer fra Senter for vitenskapsteori og professor Roger Strand. Han ledet et utvalg på oppdrag fra rektor Dag Rune Olsen. Rektor ønsket en intern betraktning om etikk og samfunnsansvar i kjølvannet av NENTs uttalelse sist sommer.

Strand og utvalget har identifisert hovedstrømninger i internasjonal forskningspolitikk. Utvalget foreslår å gjøre RRI til et gjeldende prinsipp for all forskningsvirksomhet på UiB.

«Alle forskningsstrategiske satsingsområder og større forskningssatsinger ved UiB skal ha en plan for implementering av RRI

– Det er ikke snakk om å sende inn etikkpolitiet, sier Strand, og beroliger forskere som frykter for friheten til selv å velge tema for forskningen. Han er ikke redd for forskningsfriheten.

Frykter ikke mer byråkrati
Det handler om en erkjennelse av at forskningen kan skape uintenderte og uforutsigbare konsekvenser, mener Strand. Han frykter ikke at et økt forskningsbyråkrati er under utvikling.

– Se på RRI som en mulighet, sier Strand og peker på debatten rundt petroleumsforsking som et godt eksempel.

– Jeg tror personlig at flere og flere forskningsprosjekter må forberede seg på å bli bedre på å redegjøre rundt samfunnsansvaret.

I saken for Forskningsutvalget på UiB pekes det også på petroleumsdebatten som bakgrunn for det større og bredere hensynet til samfunnsansvaret. Debatten har vakt sterkt engasjement blant mange ansatte og studenter. Den har fått mye medieoppmerksomhet. Også New York Times har lagt merke til debatten i Norge. Likeledes må UiB være forberedt på kritiske røster på andre områder hvor universitetet engasjerer seg i forskning - for eksempel på spørsmål som berører menneskerettigheter eller klimaforskning.

Forskere har ikke en lang og strålende tradisjon for å invitere offentlighet inn i vitenskapen, mener Strand. Samtidig er det milliarder av euro og kroner og øre som pløyes inn i forskning og utvikling. Da må samfunnet få være med å diskutere bruken av dem.

– Forskningspolitikk er også politikk.

Samfunnssikkerhet i Forskningsrådet
Forskningsrådet vil få frem en bevissthet rundt det større samfunnsansvaret når resultatene fra høyteknologisk forskning skal introduseres på menneskeheten. En ny biotek-satsing under Norges forskningsråd ser et stort innovasjonspotensial når flere disipliner samler seg om å avdekke anvendelsesområder for moderne bioteknologi, nanobioteknologi, systembiologi og syntetisk biologi. Spennende felt til gode for mange mennesker, men også potensielt skumle. Det deles ut 250 millioner kroner gjennom Biotek2021 for å adoptere matematikk, informatikk og ingeniørvitenskap inn i bioteknologien.

Samtidig utlyser Forskningsrådet 100 millioner kroner med søknadsfrist i februar til IKT-prosjekter i samarbeid med et nytt program for samfunnsansvar (SAMANSVAR).

Human Genome og ELSA
RRI har en del av sin forhistorie i bioteknologi og Human Genome-prosjektet til James Watson - mannen bak oppdagelsen av DNA-molekylets struktur og senere kartleggingen av hele genomet. Gigantprosjektet åpner for uante muligheter. Watson tok til orde for å involvere etikk, jus og samfunnsfag i høyteknologiske forskningsprosjekt. Kortnavnet ble <<ELSA>> - eller Research into the ethical, legal and Social Aspects) RRI er i dag i ulik grad og på ulike måter implementert i EU-landene, ifølge Strand. RRI favner bredt, og er fortsatt et prinsipp under utvikling. I november ble det vedtatt en «Rome Declaration on RRI» under en EU-konferanse.

– Dette er politikk i ferd med å formes.

EU tenker seg et samarbeid med alle involverte aktører utenfor campusene – særlig industrien – i et forsøk på å skape en selvregulerende mekanisme som skal luke ut uansvarlige og ikke-bærekraftige anvendelser av forskningen. Forskningens etiske vurderinger kan med fordel flyttes ut fra campusene, og inn i en flat, nettverksdrevet og konsensusstyrt struktur ute i samfunnet.

Mer om RRI og EU fra forskningsmessen EuroScience Open Forum (ESOF) sist sommer.