Ferske studenter klare for studiestart. To studenter skal representere dem alle i universitetsstyret. Foto: Ingvild Festervoll Melien
Ferske studenter klare for studiestart. To studenter skal representere dem alle i universitetsstyret. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Disse stiller også til universitetsstyret

Valget av studentrepresentater til universitetsstyret startet mandag. Dette er de fire siste kandidatene.

Publisert   Sist oppdatert

Før helgen presenterte På Høyden to av parene som stiller til valg som studentrepresentanter i universitetsstyret kommende studieår.

I dag begynner valget, og her presenterer redaksjonen de fire siste. To av representantene stiller som par, de to siste stiller som enkeltrepresentanter. Det skal velges en mann og en kvinne, og selv om man stiller som par, er det ingen garanti for at begge blir valgt.

Stiller for andre gang

Erlend Grønvold er representant i universitetsstyret i dag. Han stiller altså som kandidat for andre gang.

— I løpet av det siste halvåret har jeg lært mye om UiB og UH-sektoren, og det har tatt noe tid å komme inn i rollen som styremedlem. Nå som jeg virkelig har kommet inn i rollen, har jeg i utgangspunktet kun to styremøter igjen. Ettersom jeg synes arbeidet i styret er inspirerende og innholdsrikt, og jeg finner stor motivasjon i å vite at jeg er med på å påvirke Norges beste universitet, ønsker jeg å stille til gjenvalg, sier han.

— Hvem er du?

— Jeg er tredjeårsstudent på integrert lektorutdanning med master i fransk. Jeg har vært student ved UiB siden høsten 2013, og har en bachelorgrad i sammenliknende politikk.

I løpet av min tid på UiB har jeg vært engasjert i fagutvalg, studentutvalg og Studentparlamentet og Norsk studentorganisasjon. Jeg har sittet i flere styrer, råd og utvalg på universitetsnivå, fakultetsnivå og instituttnivå, og jeg har deltatt på engasjerende møter, innholdsrike seminarer og spennende konferanser. Disse erfaringene har jeg hatt stor nytte av så langt i min tid i universitetsstyret, og jeg er veldig glad for at de kommer til å være med meg videre i livet.

— Hvorfor stiller du til valg?

— Jeg har vært styremedlem i et drøyt halvår, og jeg mener jeg har gjort en god jobb med å sette fokus på satsinger og tiltak som vil gjøre UiB til et bedre universitet. Jeg vil særlig trekke fram revideringen av UiBs strategi og vedtaket om å opprette et hus for studentorganisasjoner på Nygård skole som noen av de viktigste sakene som jeg har jobbet med. I disse sakene, og i andre saker, har jeg fremmet og fått gjennomslag for flere av valgsakene mine fra i fjor.

Det er mange interessante saker som vil komme opp på styrets bord neste år, der jeg vil kunne løfte mine erfaringer og perspektiver som student for å sikre at UiB blir best mulig.

Brenner for studenthus

— Hva er de viktigste sakene i valgplattformen din?

— Jeg stiller til valg på tre saker som jeg har jobbet mye med gjennom min tid som UiB-student, og som jeg mener er viktige for at UiB skal videreutvikle seg til å bli en enda bedre institusjon for forskning og høyere utdanning.

Dette er høy utdanningskvalitet, en engasjerende studenthverdag og UiB – universitetet for framtiden.

Hvordan jeg ønsker å jobbe med disse sakene, synes jeg er godt forklart i valgplattformen min, som er publisert på valgsiden min, og derfor ønsker jeg heller å snakke om hvorfor disse sakene er viktige for meg, og hvorfor jeg er godt egnet til å fremme disse i universitetsstyret.

Erlend Grønvold ønsker å følge opp sakene han allerede har arbeidet med i universitetsstyret. Foto: privat
Erlend Grønvold ønsker å følge opp sakene han allerede har arbeidet med i universitetsstyret. Foto: privat

Jeg har jobbet en god del med høy utdanningskvalitet i form av kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i løpet av min tid som studentpolitiker på UiB og nasjonalt i Norsk studentorganisasjon. Det å tenke nytt om læring i undervisning og vurdering er viktig, og da mener jeg at studentene må få en større plass enn i dag når det gjelder medvirkning. Det samme gjelder om praksis, som jeg også mener er en god mulighet for høyere utdanningskvalitet. Et premiss for dette er at vi sammen jobber for å skape bevissthet rundt hva som er kvalitet, noe jeg mener at vi gjør i for liten grad i dag.

Når det gjelder punkt to, mener jeg at universitetsstyret er med å legge rammene for deltakelse i en engasjerende studenthverdag. Særlig gjelder dette gjennom bygningsmassen, der blant annet oppfølging av vedtaket om studenthus på Nygård skole er svært viktig nå. Samtidig er bevilgning av midler til tiltak som fremmer inkludering og motvirker de stadig mer alvorlige psykiske helseplagene og følelsen av ensomhet blant studenter også noe universitetsstyret har handlingsrom til å vedta, og som jeg mener er riktig. Jeg mener også at vi bør gjøre UiBs campus mer internasjonalt orientert enn den er i dag, og et godt utgangspunkt for dette er å skape samhandling der studentene uansett møtes, nettopp i læringssituasjoner. Dette har jeg personlig erfaring fra som ettårig utvekslingsstudent ved Universität Konstanz i Tyskland, der jeg i svært liten grad møtte tyske studenter og samhandlet med disse.

Oppfølging av vedtaket om studenthus på Nygård skole er svært viktig nå.

Erlend Grønvold

Sist, men ikke minst, ønsker jeg å jobbe videre med å gjøre UiB enda mer framtidsrettet, med et særlig fokus på 2030-agendaen og FNs bærekraftsmål. Jeg har jobbet mye med dette de to siste årene, og det er mye godt initiativ som foregår på UiB, men også mye mer som kan gjøres. Innføringen av mentorordninger for alle UiB-studenter i 2019 blir veldig viktig, og jeg har selv merket forskjeller på det faglig-sosiale fellesskapet i flere fagmiljø, og disse erfaringene tror jeg kan være svært nyttige når universitetsstyret etter hvert skal diskutere mentorordningene. Til slutt vil jeg rette fokus på likestilling, inkludering og mangfold, som jeg fortsatt mener må være et fokusområde for UiB i tiden som kommer.

— Hva kan man som studentrepresentant få utrettet i styret?

— Universitetsstyret består av elleve styremedlemmer, og sammen får vi utrettet mye. Revideringen av UiBs strategi er eksempel på en sak som får betydning for valg som gjøres på UiB i flere år framover. En svakhet ved å kun sitte i ett år, er at studentene i mindre grad kan følge opp saker over tid, slik som for eksempel oppfølgingen av strategien gjennom handlingsplaner. Der de andre styremedlemmene kan følge prosesser over fire år, kreves det godt ekstra godt arbeid i overlappen mellom styrestudentene.

— Hvorfor skal studentene stemme på nettopp deg?

— Jeg mener at jeg har gjort en god jobb som styremedlem, og jeg stiller til valg fordi jeg er motivert til å fortsette å legge ned en innsats for å videreutvikle UiB. I tillegg så er det særlig én sak som jeg brenner mye for, og som jeg gjerne vil følge opp i styret også det neste året, som gjelder etableringen av et studenthus på Nygård skole.

— Dersom du blir valgt får du et honorar på 140 000 kroner. Hva tenker du om at vervet er såpass godt betalt?

— For meg betyr honoraret at jeg ikke trenger å ha en deltidsjobb ved siden av vervet, slik at jeg kan bruke mye tid på å sette meg inn i saker og bli et styremedlem med mer innsikt i hva som rører seg i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) og hvilke veivalg UiB bør ta videre.

— Hva tenker du om at det i år er mange kandidater å velge mellom?

Jeg synes det er utrolig flott at vi i år har fire dyktige kandidater av hvert kjønn som stiller til valg. Jeg håper at det vil bidra til at flere studenter finner kandidater som har erfaringer og ambisjoner som gjør at de får lyst til å bruke stemmeretten og delta i universitetsdemokratiet.

Klimasnilt

Klima er en av sakene som frontes på Facebook-siden til Vilde Ruud og Oskar Jakobsen. Ruud var blant de mange studentene som var med på klimastreiken forrige uke.

— Hvem er dere?

— Vi er Vilde og Oskar, vi stiller til valg som kandidater til universitetsstyret med felles plattform.

Vilde er 21 år gammel og går første år på bachelor i sammenliknende politikk. I fjor gikk hun et årsstudium i fransk med fagdidaktikk i Normandie i Frankrike. I tillegg til studiene er hun aktiv i Studentersamfunnet i Bergen, synger i Studinekoret Sirenene og jobber med hjemmeundervisning i norsk for yngre elever.

Oskar er 23 år gammel og kommer fra Oslo. Han trives godt som student ved UiB, og vil være med på å skape et universitet vi alle kan være stolte av. I løpet av sine tre år i Bergen har han vært student ved både det psykologiske og det juridiske fakultet, og går nå 2. året på jussen. Ved siden av studiene har han vært aktiv i Studentersamfunnet i Bergen, der han sitter i Rådet. Han har også jobbet som fengselsbetjent i Bergen fengsel, og for tiden jobber han i billettluken i Grieghallen.

— Hvorfor stiller dere til valg?

— Vi stiller til valg fordi vi mener at UiB kan bli enda bedre. Som representanter i universitetsstyret vil vi jobbe målrettet for et raust, klimasnilt og fremtidsrettet UiB gjennom både konkrete tiltak og langsiktige, ambisiøse mål. Vi vil gå uredde og målrettet til verks for å oppnå dette, og håper som nye fjes i studentpolitikken å bidra med nye perspektiver.

— Hva er de viktigste sakene i valgplattformen deres?

— Vi vil kjempe for et raust, klimasnilt og fremtidsrettet UiB.

  • Raust: Vi vil bekjempe ensomhet gjennom å satse på linje- og studentforeninger. I studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra i fjor oppga 30 % av studentene at de følte seg ensomme. Om vi skal skape et raust universitet som alle kan føle tilhørighet til, er det nødvendig å jobbe aktivt mot ensomhet. Samme undersøkelse viste at studenter som engasjerer seg i frivillige organisasjoner og foreninger er mindre ensomme. Derfor ønsker vi å få fortgang i gjennomføringen av det nye studenthuset på Nygård Skole, slik at studentforeningene kan få et tydelig tilholdssted. Et studenthus som har plass til mange ulike foreninger vil kunne skape et rikt og mangfoldig studentmiljø med rom for alle. Vi vil óg følge opp arbeidet med å gi organisasjonene et økt preg på fadderuken.
  • Klimasnilt: Som representanter vil vi garantere for at miljøhensyn står sentralt i alle ledd og alle beslutninger som tas. Samtidig som UiB må jobbe langsiktig for å fremme bærekraft og forske på miljøvennlige løsninger, krever dagens klimasituasjon umiddelbare tiltak. Flybruk er den største enkeltkilden til CO2-utslipp ved UiB. I 2018 hadde rektor Dag Rune Olsen det høyeste CO2-avtrykket av alle landets universitetsrektorer, og under det årlige styreseminaret ble 27 personer i ledelsen fløyet til et annet kontinent. Som representanter i universitetsstyret vil vi stille krav til å minske flybruken blant ledelsen.
  • Fremtidsrettet: I tillegg til lengre åpningstider på lesesaler og bibliotek, har vi særlig to tiltak vi mener vi gjøre universitet fremtidsrettet. For det første ønsker vi å jobbe for at alle forelesninger ved alle fakultet filmes og gjøres tilgjengelige via MittUiB. Vi mener at filmede forelesninger vil gi studentene større frihet til å strukturere egen studiehverdag, fungere som et repetisjonsverktøy og flytte fokuset fra å notere ned det foreleseren sier til det som faktisk formidles. For det andre vil vi jobbe for praksis. Å ruste studentene for arbeidslivet må være en sentral del av universitetets oppgave. Praksisen må være studiepoenggivende, kvalitetssikret og tilbudet må bli bredere for alle fakultetene.
Vilde og Oskar har klima som en av de viktigste sakene. Foto: Milena Nowak
Vilde og Oskar har klima som en av de viktigste sakene. Foto: Milena Nowak

God argumentasjon

— Hva kan man som studentrepresentant få utrettet i styret?

— Studentrepresentantene får være med å påvirke retningen til universitetet. På denne måten kan studentene påvirke hvordan UiB vil bli i fremtiden. Gjennom diskusjonene i styret har studentrepresentantene reell påvirkning. Riktignok er studentene i mindretall, men gjennom god argumentasjon kan gjennomslagskraften være stor. Vi tror at den viktigste påvirkningen kommer gjennom å sørge for at studentenes interesser blir ivaretatt i enhver beslutning. Det er også veldig viktig at resten av styret blir ansvarliggjort ved at det er representanter for studentene til stede. Dette gjør at det ikke kan tas beslutninger som går på vår bekostning uten at det blir oppdaget og kjempet imot.

— Hvorfor skal studentene stemme på nettopp dere?

— Dere skal stemme på oss dersom dere mener at UiB må legge til rette for en fleksibel studiehverdag, tilpasset hver enkelt student. Dere skal stemme på oss om dere mener UiB har et ansvar for å ta vare på klimaet, og ønsker en hard satsning på dette i universitetsstyret. Dere skal stemme på oss om dere også har tro på at utskiftning og variasjon i studentpolitikken er bra. Vi kommer inn som noen nye fjes i studentpolitikken, og med erfaring fra tre fakulteter og fra frivillige studentorganisasjoner i Bergen vil vi ha mye nytt å bidra med i styret.

— Dersom dere blir valgt får dere et honorar på 140 000 kroner. Hva tenker dere om at vervet er såpass godt betalt?

— At universitetet verdsetter arbeidet til studentrepresentantene på denne måten er på mange måter veldig positivt. Det viser at studentenes bidrag i beslutningsprosessene ved UiB tas på alvor. Samtidig er dette er en stor sum penger, og kommer åpenbart med et stort ansvar. Summen reflekterer både ansvaret og arbeidet det er å sitte i universitetsstyret.

— Hva tenker dere om at det i år er mange kandidater å velge mellom?

— Vi tenker at det er veldig bra at det er mange kandidater til årets valg. Det gjør at studentene får større reell mulighet til å velge de kandidatene de mener vil representere dem på best mulig måte. Vi synes det er veldig bra at det i år er et såpass stort engasjement rundt kandidaturet til universitetsstyret, og håper på en spennende valgkamp. Forhåpentligvis kan dette også bidra til en større valgoppslutning enn i fjor.

Erfaring fra andre steder

Hanna Handeland var aktiv i studentmiljøet i Stavanger. Nå har hun flyttet til Bergen for å ta master ved UiB, og ønsker å engasjere seg også her.

— Hvem er du?

— Mitt navn er Hanna og jeg har valgt å stille til universitetsstyret våren 2019. Jeg er 23 år og kommer fra en liten bygd i Sogn og Fjordane, og studerer nå master i Administrasjon og Organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Fra før har jeg en bachelor i Statsvitenskap fra Universitetet i Stavanger. I løpet av studietiden min på UiS var jeg svært aktiv i studentmiljøet. Jeg satt mellom annet i velferdstinget, fakultetsstyret, studentparlamentet, samt var leder for studentorganisasjonen Samfunnsviterne UiS. Jeg tror at denne erfaringen vil hjelpe meg i vervet som universitetsstyrerepresentant, og mener det kan være en styrke at jeg kommer utenfra og har opplevd hvordan ting gjøres på et annet universitet.

— Hvorfor stiller du til valg?

— Jeg har valgt å stille til valg fordi jeg er en engasjert student, og tror at jeg kan gjøre en god jobb som universitetsstyrerepresentant. Jeg stiller til valg fordi de sakene jeg har som hjertesaker er saker som jeg virkelig brenner for at UiB skal gjøre noe med.

Ønsker egen helsestasjon

— Hva er de viktigste sakene i plattformen din?

  • Forebygge ensomhet: Når studentens trivselsundersøkelse viser at 1/3 studenter opplever ensomhet, mener jeg at UiB i større grad må ta ansvar. Studentutvalgene her på UiB startet kampanjen #inviterenekstra, noe som viser viktigheten og nytten av å ha med studenter i beslutninger. Jeg mener at UiB i større grad må støtte opp om slike kampanjer og konkret bevilge midler for å forebygge ensomhet, fordi studentenes trivsel må være i hovedfokus. Dette ønsker jeg å jobbe hardt for å få til dersom jeg blir valgt til universitetsstyret.
  • Egen helsesøster eller helsestasjon på UiB: Helsestasjonen for ungdom som ligger i Bergen sentrum har kun åpent mandag – onsdag fra klokken 15.30 – 18.00, og har stor pågang. Jeg mener at det må bli lettere for studentene å kunne oppsøke helsesøster uten å måtte sitte nærmere 3 timer i kø for så å risikere å ikke slippe inn den dagen. Dersom UiB har sin egen helsestasjon eller en egen helsesøster, kan studentene selv lage avtaler og slik få en mer rask og effektiv hjelp. Jeg ønsker å jobbe for at UiB skal få dette på plass.
  • Minst en døgnåpen lesesal på hvert fakultet: Som masterstudent er jeg privilegert med en egen lesesal hvor jeg kan sitte både på kveldene og i helgene. Dette er langt ifra realiteten for de fleste studenter. Studenter har ulike døgnrytmer, noen har jobb, og vi har alle ulike tider på døgnet hvor vi jobber best. Jeg vil derfor arbeide for å få på plass minst en døgnåpen lesesal på hvert fakultet, slik at studenten selv kan velge når det passer best å studere.

— Hva kan en som studentrepresentant få utrettet i styret?

Når studentens trivselsundersøkelse viser at 1/3 studenter opplever ensomhet, mener jeg at UiB i større grad må ta ansvar.

Hanna Handeland

— Jeg tror at som studentrepresentant kan en få utrettet mye dersom en går inn for det. Derfor har jeg valgt meg ut konkrete saker som jeg går til valg på, fordi jeg tror at jeg har gode muligheter for å få gjennomført disse sakene. Store saker kan ta flere år og gjennomføre, og de som blir valgt til styret sitter som regel bare 1 år om gangen med mindre de blir gjenvalgt. Det er viktig å være realistisk på hvilke saker man tror kan få gjennomslag i universitetsstyret. Jeg tror også det er viktig å sette seg godt inn i sakspapirene og være godt forberedt for å få støtte hos resten av styret.

— Hvorfor skal studentene stemme på akkurat deg?

— Studentene bør stemme på meg dersom de er enige i sakene jeg går til valg på! Studentene som stemmer på meg kan føle seg trygg på at jeg tørr å ta debatten i universitetsstyret, og at jeg virkelig vil jobbe for å få gjennomført mine hjertesaker.

Hanna fra Sogn og Fjordane har studert i Stavanger. Nå vil hun inn i universitetesstyret i Bergen. Foto: privat
Hanna fra Sogn og Fjordane har studert i Stavanger. Nå vil hun inn i universitetesstyret i Bergen. Foto: privat

— Dersom du blir valgt får du et honorar på 140 000 kroner. Hva tenker du om at vervet er såpass godt betalt?

— Jeg mener at man må ha en interesse og en vilje for å arbeide for studentenes beste uansett hvor mye man får betalt for slike verv. Likevel er dette en tidskrevende prosess med lange møter og lange sakspapirer. Når vervet er lønnet slipper man å ha deltidsjobb og kan fokusere mye mer på vervet enn man kanskje hadde gjort om det ikke var lønnet. Likevel får man verdifull erfaring som i seg selv er like mye verdt som lønnen man får.

— Hva tenker du om at det i år er mange kandidater å velge mellom?

— Jeg synes det er helt topp! Når man først har et valg og et studentdemokrati, er det bare positivt at flere velger å engasjere seg og ønsker å jobbe for studentenes beste. Da gjelder det for oss kandidater å nå ut til studentene og prøve å overbevise dem om hvorfor de skal stemme på hver og en av oss.