Rolv Skjærven var den eneste norske forskeren som fikk ERC Avdanced Grant i 2018. Foto: Kim Andreassen
Rolv Skjærven var den eneste norske forskeren som fikk ERC Avdanced Grant i 2018. Foto: Kim Andreassen

Fikk EUs toppstipend: Måtte legge vekk norsk beskjedenhet i søknaden

Fire måneder etter at han ble pensjonist fikk professoren 40 millioner kroner for å løse gåter rundt hvordan svangerskap påvirker kvinners helse.

Publisert

— Det var dessverre ingen andre søkere fra Norge som fikk ERC Advanced Grant 2018. Svenske og danske forskere fikk seks tildelinger hver.

Professor Rolv Skjærven (70) forteller det ikke for å fremheve seg selv, men for å peke på at norske forskere gjør det uforståelig svakt på siste års ERC-tildeling. Har de ikke søkt eller har de ikke fått gjennomslag for sine forskningsideer?

Napp på tredje forsøk

— Jeg har jobbet med ERC-søknad i mange år nå, du må lære deg kunsten, og det krever innsats og tid. For en nordmann er kanskje noe av det vanskelige å fremheve seg selv og sine egne originale ideer. I forskningssøknader skriver vi vanligvis at «vi gjorde, vi fikk ideen». Skal du få penger fra ERC og EU må du lese statuttene, og skrive «jeg gjorde, jeg fikk ideen», forteller Skjærven, som først fikk uttelling på sin tredje søknad.

Jeg har jobbet med ERC-søknad i mange år nå, du må lære deg kunsten, og det krever innsats og tid. For en nordmann er kanskje noe av det vanskelige å fremheve seg selv og sine egne originale ideer.

— Den første søknaden jeg sendte endte riktignok med en delvis suksess. Jeg fikk avslag fra ERC, men samme søknad førte til en god bevilgning fra Norges forskningsråd (NFR).

ERC Advanced Grant er trolig den tildelingen av forskningsmidler i Europa som henger høyest. Den går ikke til store prosjekter eller laboratorium, men til enkeltideer som virkelig kan føre til ny kunnskap, og i beste fall la forskningen gli inn i et nytt paradigme, som vi ikke har visst om.

Sparer ideene til store søknader

Jeg har gradvis lært meg gamet, og søknadene mine har blitt bedre år for år. Men det har gått ut over det jevne arbeidet med vitenskapelige artikler.

– Jeg har gradvis lært meg gamet, og søknadene mine har blitt bedre år for år. Men det har gått ut over det jevne arbeidet med vitenskapelige artikler, forteller han til På Høyden. På sitt mest produktive kunne han publisere 10-15 artikler per år.

– I forkant av ERC søknadene må du akkumulere ideer, systematisk samle de gode ideene til en optimalt fyldig søknad, sier Skjærven.

Enestående registre

At dansker og svensker klarer å få tilslag, men ikke vi, er vanskelig å forstå, sier han.

– Det vi får til i vinteridrett, og nå også i sommeridrett, bør vi også klare i forskningsarenaen. I epidemiologisk forskning, som er mitt fag, mener jeg vi har vel så gode forutsetninger som våre naboland. Vi har enestående populasjonsregistre.

ERC-bevilgningen han nå får, dekker fem stillinger til stipendiater og postdoktorer, og i tillegg ‘belønner’ Det medisinske fakultet med ytterlige tre stillinger.

Paradigmeskifte for mødrehelse

Prosjektet “Healthier Women” - A woman´s reproductive experience. Long term implications for chronic disease and death skal finne svar på det man ikke vet om langsiktige konsekvenser av kvinners svangerskapskomplikasjoner. Data hentes fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og andre populasjonsregistre. MFR ble opprettet i 1967, og inneholder opplysninger om over tre millioner fødsler. Det norske registeret gjør det mulig å følge kvinner gjennom suksessive svangerskap, noe som har vist seg å gi langt sikrere konklusjoner enn ved å se på svangerskapene enkeltvis, f.eks. første svangerskap, som er ‘state of the art’. Det er først og fremst i Norden at vi har registre som gjør det mulig å studere kvinners totale reproduksjonen.

ERC-panelet tror at Skjærvens tilnærming til mødrehelse kan føre til et paradigmeskifte i forståelsen av sammenhengen mellom svangerskap og deres langsiktige helse. Og mye har de funnet ut allerede.

ERC-panelet har også fremhevet Skjærvens planer om å studere søstres forskjellige reproduksjonshistorier som særlig innovative.

Trebarnsmødre lever lengst

En dansk forsker publiserte for noen år siden en artikkel om fødsler og mors langtidshelse med tittelen «A tooth for a child». Artikkelen var basert på historiske data, og viste faktisk at det var slik, men tittelen kan også sees på som en metafor: Enhver fødsel stjeler litt helse fra mor.

Skaff deg en hytte på fjellet, der vil du bli inspirert til de store tankene! 

— I Norge har normen lenge vært tre svangerskap, og disse mødrene er det i våre data som viser den beste langtidshelsen, og lever lengst. Kvinner med kun ett barn har kortere livslengde, og spesielt så hvis barnet dør tidlig.

Traurig som pensjonist

Siden Skjærven ble pensjonist har han vært på ‘jobb’ hver eneste dag.

– Så langt har jeg ikke funnet meg vel i pensjonistrollen, sier han.

Men da han fikk beskjeden om at han har fått gjennomslag i ERC, fant han ut at han trengte ferie

– Jeg har kjøpt to par nye ski, Platou hadde salg, forteller han.

Hvor turen går er allerede klart: Skjærven har hytte i vakre Raggsteindalen, på nordsiden av Hallingskarvet. Filosofiprofessor Arne Næss hadde hytte på sørsiden av fjellet.

– Næss sa at her oppe går det ikke an å ha små tanker. Dette får bli min oppfordring til de som vil satse på ERC: Skaff deg en hytte på fjellet, der vil du bli inspirert til de store tankene!