Graffito fra Old Dongola med det kongelige navnet «Paper». Fra arkivet til T. Hägg.
Graffito fra Old Dongola med det kongelige navnet «Paper». Fra arkivet til T. Hägg.

Skatter fra Nubia og Sudan i Bergen

Visste du at en av de lengste internasjonale samarbeidsavtalene ved Universitetet i Bergen er det 55 år lange samarbeidet med Universitetet i Khartoum?

Publisert

Det lange samarbeidet mellom Universitetet i Bergen (UiB) og universitetet i Sudans hovedstad, Khartoum, har bidratt til at ulike fagmiljø på UiB har forsket på og utviklet interesse for Sudan. Samtidig spilte Norge en viktig rolle i ulike beslutninger om nyere politikk i landet, først og fremst i prosessen om uavhengighet for Sør-Sudan (9. juli 2011).

Universitetsbiblioteket i Bergen hadde allerede før selvstendigheten fått på plass prosjektene «Juba University Library Automation Project» og «Library and Information Training Centre» på Universitetet i Juba, hovedstaden i Sør-Sudan.

Fredrik Barth og Dafur

Universitetet i Khartoum fra en postkort fra O’Faheys arkiv.
Universitetet i Khartoum fra en postkort fra O’Faheys arkiv.

Men hovedaktivitetene fra UiB handlet om Sudan, den nordligste delen av det største landet i Afrika inntil delingen i 2011. Sosialantropologi var det første fagmiljøet som utviklet Sudan-studier ved UiB, gjennom interessen som Fredrik Barth hadde for Darfur. Han brakte med seg studenten sin Gunnar Haaland, og Gunnar introduserte Sudan til kona si, Randi Haaland. Hun har vært avgjørende for utviklingen av arkeologimiljøet ved Universitetet i Khartoum. I Sudan traff Haaland-paret to andre personer som skulle bidra til utviklingen av Sudan-studier i Bergen: historikeren Rex Sean O’Fahey og egyptologen Richard Holton Pierce.

Fra åpningen til utstillingen til Claude Iverné på Bergen Kjøtt, 24. mai 2019. Foto: A. Tsakos-
Fra åpningen til utstillingen til Claude Iverné på Bergen Kjøtt, 24. mai 2019. Foto: A. Tsakos-

Mye har blitt sagt og skrevet om den unike verdien til manuskript-samlingen til den nylige avdøde professor O’Fahey og mye skal bli gjort med denne samlingen i de kommende månedene. Allerede nå anbefaler vi foto-utstillingen til Claude Iverné for dere som har spesiell interesse for Darfur og Sudan eller liker gode fotografier. Utstillingen åpnet den 24. mai ved Bergen Kjøtt i samarbeid med BIT Teatergarasjen og Sudan-miljøet ved UiB. På samme sted dagen etterpå ble det arrangert en spennende samtale mellom fotografen Claude Iverné, Pia Viewing, som er ansvarlig for foto-utstillinger ved det berømte museet Jeu de Paume i Paris, og historie-professor ved UiB, Anne Bang.

Forsiden av Fontes Historiae Nubiorum, bind I.
Forsiden av Fontes Historiae Nubiorum, bind I.

Fire bind om det antikke sudan

Så, tilbake til Sudan-studier ved UiB, og la oss fokusere på spesialsamlingene som ble skapt i miljøet der Richard Holton Pierce var aktiv. Hans interesse for egyptologi var primært språklig og filologisk. Så han begynte å samarbeide med filologene Tomas Hägg og Tormod Eide rundt innsamling, lesning og redigering av antikke tekster om Sudan. Etter hvert ble den ungarske historikeren på det antikke Sudan og venn av Hägg, Laszlo Török, del av teamet, og med hans energi utviklet samarbeidet seg til et av de viktigste verkene rundt det antikke Sudan, nemlig Fontes Historiae Nubiorum. De fire bindene ble publisert i Bergen, og spesialsamlingene har digitalisert verket og forvalter arkivet til Fontes-samarbeidet, samt de personlige arkivene til både Pierce og Hägg.

Takket være Tomas Häggs kontakter med professoren min på Universitetet i Ioannina, Vassileios Christides, ble Hägg den første personen som introduserte meg til studier av tekster fra middelalderen i Sudan, som ble hovedfokus for forskningen min. Og det var Hägg selv som ga meg min første oppgave ved UiB da jeg kom til Norge som stipendiat i 2008: skape en oversikt over særtrykkene i arkivet hans. Det var egentlig min første oppgave ved Manuskript- og librarsamlingen, hvor både Hägg og Pierce deponerte deler av sine arkiv.

Arkiv delt i to

Etter Häggs bortgang i 2011 ble arkivet hans delt i to: alt som handlet om klassisk filologi ble arvet av professor Ingela Nilsson ved Uppsala Universitet, og alt som handlet om Nubia av meg og gjennom meg av Spesialsamlingene ved UiB. Så, da jeg begynte som faglig leder for Manuskript- og Librarsamlingen ønsket jeg sterkt å få anledning til å jobbe med denne samlingen som kunne inneholde skatter og overraskelser for både spesialister i Nubiologi og for andre interesserte i middelalderske kilder. Sjansen som jeg ventet på kom for to uker siden da min gode venn og kollega, professor Adam Łajtar fra Universitetet i Warszawa, besøkte meg i Bergen for å jobbe med ulike prosjekter vi har sammen. I kontortimene mine kunne vi da se gjennom arkivet til Hägg, og det viste seg å være en flott skattejakt!

Vi begynte med å se på kopien av eposten som Łajtar sendte til Hägg for 16 år siden, for å informere ham – blant annet – at vi hadde truffet hverandre i Khartoum, etter at Hägg introduserte meg gjennom en annen epost til Łajtar!

Kopi av Łajtars epost til Hägg hvor han nevner vårt første møte i Khartoum, Sudan, i 2003. Fra arkivet til T. Hägg.
Kopi av Łajtars epost til Hägg hvor han nevner vårt første møte i Khartoum, Sudan, i 2003. Fra arkivet til T. Hägg.

Vi fant brevene som skisserte begynnelsen av Häggs interesse i Nubia – i rammen av studiet av de greske innskriftene som ble funnet av «Scandinavian Joint Expedition to Sudanese Nubia» – samt de første kontaktene som Hägg hadde med «International Society for Nubian Studies», siden de første aktivitetene og frem til Hägg selv organiserte den sjette internasjonale konferansen for nubiske studier i Uppsala i 1986.

Et av de første brevene som Tomas Hägg sendte til de nubiologiske kretsene i 1973. Fra arkivet til Tomas Hägg.
Et av de første brevene som Tomas Hägg sendte til de nubiologiske kretsene i 1973. Fra arkivet til Tomas Hägg.

Vi kunne bla gjennom utkast til artiklene for konferansepublikasjonen, og vi fant til og med «floppy discs» som sikkert inneholder mye faglig stoff, hvis bare vi hadde tid til å finne hardware og software for å åpne dem…

Viktig materiale i Häggs arkiv

Men de fysiske mappene med materiale som Hägg hadde samlet var lette å åpne, bla gjennom, finne frem interessant materiale og utforske. Häggs arkiv er imponerende godt organisert, og det gir mulighet for forskere til å se på, både geografisk og kronologisk, alle de skriftlige kildene fra middelalderens Nubia som hadde blitt funnet til slutten av 1990-tallet, da Hägg begynte å miste interessen for fagfeltet. Kanskje fordi Fontes var publisert, kanskje fordi konferansen i Uppsala var ferdig, kanskje fordi Łajtar har dukket opp og dominerte feltet deretter. Men til og med den polske professoren, som har vært mentoren til nesten alle som i dag forsker på tekster fra Det kristne Nubia, hadde mye å tjene på å se gjennom arkivet til Hägg. Det er flere årsaker til dette.

Først og fremst fant vi materiale som Łajtar jobber med, men som han aldri før hadde sett i den tilstanden som de er dokumentert i arkivet til Hägg.

For eksempel, et bilde av gravsteinen til en nubisk mann kalt Iesou som døde den 21 mars 1173. Gravsteinen ble funnet knust i flere deler, men i dag er den rekonstruert og nesten komplett. Bildet fra arkivet til Hägg dokumenterer epoken da gravsteinen fremdeles manglet en del: et flott innblikk i nubiologisk faghistorie!

Gravsteinen til en nubisk mann kalt Iesou som døde den 21 mars 1173. Fra arkivet til T. Hägg (venstre) og fra katalogen med greske innskrifter fra Det nasjonale museet i Warszawa (høyre).
Gravsteinen til en nubisk mann kalt Iesou som døde den 21 mars 1173. Fra arkivet til T. Hägg (venstre) og fra katalogen med greske innskrifter fra Det nasjonale museet i Warszawa (høyre).

Ellers fantes det i arkivet til Tomas Hägg flere bilder som han ble tilsendt fra Łajtars kollegaer i Warszawa for å få hans mening eller for å oppdatere hans interesser om bruken av det greske språket i Nubia. Bildet som vises på toppen av artikkelen kommer fra den nubiske hovedstaten Dongola og vitner om bruken av navnet «Paper» som bare er kjent som et kongsnavn fra slutten på den nubiske middelalderen, og fra den arkeologiske lokaliteten Banganarti (som var tema for Łajtars presentasjon på Manuskript- og librarsamlingen den 15. mai 2019).

Tekster på gravstein

Fra forelesningen ved Adam Łajtar på Manuskript- og librarsamlingen den 15. mai 2019. Foto: A. Tsakos.
Fra forelesningen ved Adam Łajtar på Manuskript- og librarsamlingen den 15. mai 2019. Foto: A. Tsakos.

Forresten var det et nokså viktig poeng med å arbeide med Häggs arkiv at vi hadde tid til å studere nærmere også kjent materiale, men med nye lesninger som ofte bare gamle fotografier tilbyr. Slik klarte jeg å korrigere en lesning på en annen gravstein, denne gangen fra lokaliteten ad-Donga, hvor den forrige redaktøren hadde lest en ikke-eksisterende officium, nemlig «Sene of Talmis», men hvor det faktisk står rett og slett «La det skje, amen»!

Gravsteinen til en nubisk mann kalt Kosma som døde den 21 May 1093. Fra arkivet til T. Hägg.
Gravsteinen til en nubisk mann kalt Kosma som døde den 21 May 1093. Fra arkivet til T. Hägg.

Det er kanskje dette som er det viktigste bidraget til faghistoriske samlinger: de kan skape en arena hvor forskere med like interesser kan samles, diskutere forskningen sin, og ha grundige referansepunkt å arbeide med, på, rundt.

Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen er det ideelle stedet for å bringe frem denne dimensjonen av akademisk samliv og samarbeid. Velkommen hos oss for å se hvor mye deres fagmiljø kan tjene på å forske på og utnytte potensialet i våre samlinger!