"Graf Zeppelin" over Bergen, Juli 1930.
"Graf Zeppelin" over Bergen, Juli 1930.

En «skravert» sommerferie

Spesialsnop: En gang kunne man velge luftskip som framkomstmiddel når man skulle på ferie.

Publisert Sist oppdatert

Siste skoledag og trolig en annerledes sommerferie i vente. Mange har i år lagt ferieplanene sine i de nære strøk, selv om det høyst sannsynlig blir en kjempefin ferie, så var det ikke nødvendigvis det som var den opprinnelige planen.

«Kart over polarstrøkene med angivelse av ukjente områder og av den planlagte rute med «Graf Zeppelin». .
«Kart over polarstrøkene med angivelse av ukjente områder og av den planlagte rute med «Graf Zeppelin». .

På bildet over ser man det enorme luftskipet Graf Zeppelin sveve sakte over Klosteret på Nordnes. Året før tilbakela dette luftskipet en jordomreise som forventet skapte overskrifter, og som nok bidro til å trygge fremtidig reisende. En periode gikk det nemlig luftskip i rute med passasjertrafikk! Retrospekt, med Hindenburg-ulykken i tankene, fremstår denne typen reise med en ballong fylt med hydrogen som svært dumdristig.

Nansens skip

Luftskipet over Nordnes, nærmere bestemt LZ 127 Graf Zeppelin, var fartøyet som Nansen som brennende engasjert vitenskapsmann ønsket å fly med over de arktiske områdene i regi av Aeroarctic-selskapet. Prosjekteringen var omfattende, mange økonomiske støttepartnere var godt etablert, men etter hvert strakk forberedelsen så langt ut i tid at dem som sikret det økonomiske fundamentet begynte å trekke seg ut og svekket de ambisiøse planene. Dog ble det gjennomført en mindre ekspedisjon etter Nansens død.

Utførlige planer

Harald Ulrik Sverdrup, som også var en del av Aeroarctic-prosjektet, beskriver planene utførlig i Naturen desember 1929, og planene var omfattende, men målrettede. Å komme seg inn i de arktiske områdene med et skip innebærer at skipet må seiles inn, fryse fast i isen, og så kan man utføre forskning begrenset til området hvor isen leder skipet. I tillegg til å være utilfredsstillende for hvilke resultater man kunne få, var det også livsfarlig med tanke på kreftene en skute må motstå knuget av isens hånd. Hundesleder begrenser oppakningen til det aller mest nødvendige, og ambisiøse forskningsprosjekt har behov for større mengder utstyr i bagasjen. Bruken av luftskip ville overvinne alle disse motbørene (men, utvilsomt tilføre nye…), og målet for ekspedisjonen var å foreta målinger både i luften, i havet og på isen. Under ekspedisjonsforberedelsene ble det til og med bygget et spesiallaget ekkolodd som kunne fires ned under luftskipet. Sverdrup presenterer i artikkelen et kart hvor de til da ukjente områdene i Arktis er skravert, og hvor man ønsket å undersøke så mye som mulig av de skraverte blindsonene med luftskipet.

Kanskje vi alle har skraverte felt i våre nære omgivelser som vi med et nytt blikk kan utforske nysgjerrig i løpet av en sommer noe utenom det vanlige.

Dette er den siste artikkelen i På Høydens spesialsnop-serie. Men dersom du har gått glipp av noen, eller vil lese dem på nytt, finner du dem her.