Professor Eivind Kolflaath takker ja til elitestudium, men ikke på grunnlag av karakterer fra videregående. Foto: Dag Hellesund
Professor Eivind Kolflaath takker ja til elitestudium, men ikke på grunnlag av karakterer fra videregående. Foto: Dag Hellesund

Går videre med elitesatsing på Det humanistiske fakultet

Universitetet i Bergen fortsetter ferden mot et honours-program for humaniora-studenter. Men flere ting må klaffe dersom Bergen skal få et nytt elitestudium i 2021.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Oslo har hatt stor suksess med søkertallet til sitt nye honours-program, der studentene får tilpasset undervisning i et tverrfaglig program. Utdanningen hadde det høyeste inntakskravet ved årets opptak. Seks universitet har sagt at de vil vurdere å følge etter Oslo.

Styret ved Det humanistiske fakultetet ved UiB hadde saken til behandling i går, og tilbakemeldingene var sammensatte.

Honours-program

  • Universitetet i Oslo startet opp sitt honours-program innen realfag og humaniora høsten 2019.
  • Programmet blir av UiO regnet som en suksess etter god søkning, og høye inntakskrav.
  • Universitetet i Bergen ønsker å utvikle et honoursprogram fra 2021.
  • NTNU ønsker ikke å utvikle et slikt program.
  • Ordningen ved UiO er utviklet på modell av honours-program i Nederland.

Kilder: UiO, Khrono.no, forskning.no

Studentparlamentet ved UiB har allerede gått imot det såkalte honours-programmet, i alle fall i den formen det har fått i Oslo. Studentene vil ikke at et slikt program skal ta ressurser fra eksisterende tilbud, og er kritiske til at opptaket skal skje direkte fra videregående skole.

Må tas opp senere

— De har levert en nyansert rapport, og diskutert ulike alternativ for rekruttering for et honours-program.

Professor Eivind Kolflaath har klare meninger om hvordan en eventuelt bør legge opp et slikt program, og gir ros til utvalget som har vurdert saken.

Men det er ett viktig vilkår for at løsningen skal bli god, mener Kolflaath, som er professor i både filosofi og rettsvitenskap.

— Personlig er jeg veldig skeptisk til opptak basert på prestasjoner fra videregående skole, sier Kolflaath til På Høyden.

Han tror en slik opptaksform vil være lite treffsikker, fordi forskjellen på hva som trengs i videregående skole og på universitetet er stor.

Tverrfaglig

— Å studere på et universitet er ganske ulikt å studere på videregående skole. Opptak til et honours-program bør heller være basert på hva man har bevist som universitetsstudent, synes Kolflaath.

Han ser for seg at opptaket til et slikt program kan skje litt inn i bachelorgraden, eller at det opprettes et eget masterprogram.

Men utvalget som har jobbet med saken, mener at det vil være best å ta honours-studenter opp direkte på et bachelor-program. Det gir blant annet muligheter til å sette sammen et mer tverrfaglig program enn dersom honours-tilbudet kommer senere i studieforløpet, som på masternivå.

Personlig er jeg veldig skeptisk til opptak basert på prestasjoner fra videregående skole.

Eivind Kolflaath

Kolflaath er ikke redd for å peke ut noen studenter som en elite.

— Noen studenter er mer talentfulle, mer motiverte, og har mer faglig begjær. Men jeg mener at det bør være likebehandling når man starter, og så vil det skille seg ut en elite etter hvert.

Mentorordning

Etter debatten godkjente fakultetsstyret å gå videre med saken. En arbeidsgruppe skal nå se på mulighetene til å starte opp et honours-program.

— Det blir tidligst i 2021, men vi holder det ikke for usannsynlig at det kommer da, sier dekan Jørgen Sejersted.

Fakultetet samarbeider med Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet ved UiB om et mulig felles honours-program.

Studentparlamentet ved UiB har gått imot honours-program, i alle fall om det skjer på modell av Universitetet i Oslo.

— Det stemmer at studentene er kritiske til Oslo-modellen, men de er ikke nødvendigvis kritiske til en annen studieordning. Og søkertallene til Oslo viser at det er interesse for et honours-program.

— Men ville det ikke vært bedre dersom alle studenter fikk tilbud om for eksempel en mentorordning? Dette er jo noe studentene har etterspurt i årevis.

— Vi jobber med spørsmålet om mentorordning, og utvikler et system for nærmere oppfølging av studentene. Men dersom vi skal være et masseuniversitet med et bredt opptak, er det vanskelig å få til, sier Sejersted.

Vil ha ekstra penger

Et vilkår for å sette i gang et honours-program ved fakultetet er uansett at det kommer ekstra penger til det, enten fra UiB sentralt, eller fra Kunnskapsdepartementet.

Vi ber om ekstra studieplasser til dette, eller annen eksternfinansiering.

Jørgen Sejersted

— Vi ber om ekstra studieplasser til dette, eller annen eksternfinansiering, sier Sejersted, som leder et fakultet med dårlig økonomi.

Honours-programmet i Oslo har ikke fått ekstra finansiering, og universitetet har finansiert det selv.

Selv om planene går videre, er interessen for honours-programmet noe avmålt blant humanistene.

— Vi ville nok aldri tatt dette opp med mindre vi hadde fått politiske signaler om det, sier Sejersted.