Været spiller en rolle, det kan man ikke underslå, sier professor Eirik Vassenden. Her på ferja over Boknafjorden - med bare noen få skyer i bakgrunnen. Foto: privat
Været spiller en rolle, det kan man ikke underslå, sier professor Eirik Vassenden. Her på ferja over Boknafjorden - med bare noen få skyer i bakgrunnen. Foto: privat

På ferie med gamle bøker og ny kunst

Sommerpraten: Litteratur-professor Eirik Vassenden legger datamaskinen hjemme, og tar med seg en stabel gamle bøker på ferie.

Publisert

Kanskje regnet ikke gjør så mye når man skal bruke deler av ferien på å ta med seg tenåringssønner til museum? Det er en av Eirik Vassendens sommerplaner.

Bør UiB ha valgt eller ansatt rektor?

Eirik Vassenden

Alder: 48

Stilling: Professor i nordisk litteratur

— Valgt. Det er med på å understreke et poeng ikke alle ser uten videre, nemlig at utdanningsinstitusjonene er noenlunde autonome kunnskapsinstitusjoner, og ikke en statseid utdannings- og forskningsbedrift. Jeg vil dessuten gjerne beholde en flik av universitetsdemokratiet.

Hvordan logger du av i ferien?

— Ved å legge den bærbare maskinen igjen hjemme. Burde nok ha lagt igjen telefonen også. Tar derimot med meg en liten stabel bøker, og forsøker så godt jeg kan å stave meg igjennom lokale aviser der jeg ferierer, om det nå er i Oslo eller sydligere strøk. I tillegg til noenlunde ordinær turisme. Ja, og så kobler jeg av med å være trener for et G15-lag på fotballcup. Alt av hverdagslig strev og faglig debatt blekner mot de eksistensielle dramaene som utfolder seg i løpet av 2x20 minutter på Dana Cup!

Eier du flyskam?

— Nei. Skam er ikke en spesielt konstruktiv størrelse, hverken dersom man ønsker å forandre tenke- eller handlemåter. Dårlig samvittighet, derimot, kan jeg uten videre være med på. Jeg tar toget når jeg kan og har råd, men det er ingen underdrivelse å si at de som styrer med togtilbudet ikke gjør det lett for oss.

Trives du best i åpne landskap eller i en celle?

Finnes det noe bedre (eller mer utfordrende) enn å vandre rundt i et stort og godt museum og diskutere «nytten av» eller «meningen med» moderne kunst med kritiske tenåringssønner?

Eirik Vassenden

— Åpne landskap passer godt til turer i skog og mark, ikke for universitetsansatte som trenger både arbeidsro, boksamlinger og et eget rom for de mange veiledningssamtalene man har i løpet av en arbeidsuke. Såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan sikkert ha noe for seg i enkelte sammenhenger, for eksempel dersom arbeidet er samtalebasert, eller dersom man er munk i middelalderen og det hersker absolutt forbud mot tale og annen støy i kontorlandskapet. Jeg tror altså ikke det er spesielt gunstig for de som har konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver. Har vi ikke nok distraksjoner rundt oss som det er?

Hva er det beste ved å jobbe ved universitetet?

— Folkene! Det er et privilegium å få lov til å diskutere faget mitt med interesserte, lærevillige og kritiske studenter og kolleger, i seminarrommet, på gangen og på konferanser. Om jeg også får skrapt sammen noen dagers skrivero slik at jeg kan forskanse meg i cellen min, da er jeg fornøyd.

Hva gleder du deg mest til nå?

— Et par uker uten administrative oppgaver, nye litteraturlistesystemer og undervisningsplanlegging skal bli bra. Jeg håper også å kunne tilbringe litt tid ved et kafébord med en bok i hånden. Og et par timer på sykkelsetet.

Hvor er du i ferien?

— I Bergen, Oslo, Italia og Hjørring.

Hva er det viktigste for en god ferie?

— Det er ikke til å underslå at været spiller en viss rolle – men definisjonene av «godt sommervær» forandrer seg stadig. Da jeg var barn, var sommerferier stort sett juliregn i Bergen, men nå for tiden handler det jo like mye om å forholde seg til mer ekstreme ting som drepende varme, oversvømmelser og haglstormer, nesten uansett hvor man drar. Men reisefølget er kanskje det viktigste: Finnes det noe bedre (eller mer utfordrende) enn å vandre rundt i et stort og godt museum og diskutere «nytten av» eller «meningen med» moderne kunst med kritiske tenåringssønner?

Hvilken bok har du lyst til å lese?

— Det blir det samme i år som hvert år: Homers Iliaden. I tillegg ligger Edith Whartons Age of Innocence i kofferten, sammen med Garborgs Trætte Mænd, og så er det kanskje på tide å lese Colletts Amtmandens Døtre om igjen? På tampen av sommeren blir det sikkert tid til å komme samtidslitteraturen litt i møte, også.

Hva er du mest stolt over i året som har gått?

— «Stolt» er kanskje ikke ordet, men jeg er godt fornøyd med å ha fått utarbeidet en større prosjektsøknad om hvordan faglig ekspertise i estetiske spørsmål – altså det som handler om smak og kunstnerisk kvalitet – blir oppfattet i offentligheten. Det er noe jeg har jobbet med over tid, og som jeg håper vi får anledning til å forske mer på. Så er jeg fornøyd med, nei, stolt over at studentene våre forsvinner rett ut i gode jobber i skole eller forskningsstillinger rundt omkring i landet – det betyr jo dessverre at vi ikke selv får beholde dem som forskerrekrutter, men det viktigste må jo være av vi utdanner gode kandidater! Ellers er jeg godt fornøyd med å ha fått sendt fra meg – nå for en liten time siden, faktisk – korrekturleste manus til to forskningsantologier jeg har vært med på å redigere.