Ferske nye doctores utenfor Håkonshallen. Noen av disse får jobb andre steder, noen får fast jobb i akademia - og mange får en midlertidig stilling. Foto: Ingvild Festervoll Melien
Ferske nye doctores utenfor Håkonshallen. Noen av disse får jobb andre steder, noen får fast jobb i akademia - og mange får en midlertidig stilling. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Opptatt av midlertidighet, Plan S og valgt ledelse

Valg til universitetsstyret: Midlertidighet er noe av det de unge forskerne som stiller til valg til universitetsstyret er opptatt av.

Publisert

Torsdag starter valget av gruppe B-representant til universitetsstyret, det vil si vitenskapelig ansatt i midlertidig stilling. I år stiller fire kandidater til valg. Ikke overraskende er midlertidighet en viktig sak for dem, men de er også opptatt av hva Plan S kan få å si for unge forskere.

På Høyden har stilt de fire kandidatene følgende spørsmål:

1) Hvem er du?
2) Hvorfor stiller du til valg?
3) Hvorfor skal man stemme på nettopp deg?
4) Hva blir den viktigste saken for gruppe B det kommende året?
5) Gruppe B-representanten blir valgt for ett år. Hvor mye kan man få gjennomført på det ene året?

Frida Kathrine Sofie Mathisen

Mathisen er stipendiat ved Det psykologiske fakultet, og har lang erfaring som midlertidig ansatt ved UiB.

1) Jeg er 34 år, født i Bergen og oppvokst i Finnmark. Siden 2011 har jeg bodd i Bergen og jeg har vært ansatt ved HEMIL-seneret på det psykologiske fakultet de siste 6 år. Bunken med midlertidige kontrakter for disse 6 årene har blitt tykk. Jeg er nå halvveis i stipendiatet mitt. I doktogradsprosjektet bruker jeg data samlet inn over de siste 30 år for å se på betydningen av deltagelse i organisert idrett for fysisk aktivitet i ungdom og voksen alder.

2) Jeg stiller til valg fordi jeg vil være med å bidra til at UiB er et godt universitet for alle, og for å spesielt være en god representere de som er midlertidig ansatt i gruppe B. Universitetsdemokratiet er positivt, men det fordrer også at vi engasjerer oss og har representanter som setter pris på denne typen arbeid ved siden av den jobben vi er ansatt for å gjøre. Jeg har alltid likt å involvere meg i utvalgsarbeid, og det gir meg overskudd.

Frida Kathrine Sofie Mathisen har lang erfaring som midlertidig ansatt. Foto: UiB
Frida Kathrine Sofie Mathisen har lang erfaring som midlertidig ansatt. Foto: UiB

3) En burde stemme på meg fordi jeg har bred erfaring som midlertidig ansatt ved UiB. Jeg har jobbet meg gjennom mange korte kontrakter, men har også vært lenge nok på universitetet til å ha vært involvert i ulike utvalg på institutt- og fakultetsnivå. Samtidig er jeg forberedt på å jobbe for å involvere andre fra gruppe B da dette er en stor gruppe ansatte med veldig ulik arbeidshverdag og behov.

4) Akkurat nå mener jeg det er spesielt viktig med det videre arbeidet med innføringen av Plan S. Åpen tilgang til forskning er positivt, men mange forhold, som vil påvirke unge forskere spesielt, er uavklart. Det vil kunne være problematisk for videre forskningskarriere å ikke kunne publisere i toneangivende tidsskrift innenfor sitt felt fordi de ikke oppfyller kravet om open access. Det er også viktig at det sikres tilstrekkelig støtte til publisering for yngre, midlertidige forskere og en avklaring av hvem som skal finansiere publiseringskostnadene. Det vil kunne være uheldig om midlertidig ansatte skal kjempe om de samme publiseringsmidlene som fast ansatte forskere hvis kostnadsnivået fører til at instituttene må prioritere hvem som får støtte.

Det vil kunne være problematisk for videre forskningskarriere å ikke kunne publisere i toneangivende tidsskrift innenfor sitt felt fordi de ikke oppfyller kravet om open access.

Frida Kathrine Sofie Mathisen

5) Det er klart at det kan være begrensende at man som gruppe B-representant kun blir valgt for ett år. Samtidig er det viktig at de som tilhører gruppe B har mulighet til å stille til valg, og på grunn av kortvarige kontrakter er kanskje ett år en passende lengde på vervet. Men nettopp på grunn av dette er det viktig å opprettholde gode kommunikasjonskanaler med gruppe B. Tidligere representanters erfaring er selvsagt nyttig, og om jeg blir valgt håper jeg å kunne lære av Sofie Marhaugs erfaringer fra Universitetsstyret det siste året.

Eirik Hovden

Hovden er postdoktor ved Det humanistiske fakultetet, og er opptatt av å sikre valgt ledelse. Han sier han vil videreføre arbeidet Sofie Marhaug, som nå representerer gruppe B, har stått for.

1) I fjor byrja eg som postdoktor på arabisk, Institutt for Framandspråk, HF. Eg har jobba som midlertidig, som assistent, stipendiat og forskar på UiB sidan mastergraden min i 2006, bortsett frå fire og eit halvt år som forskar i Wien. Eg har mellom anna vore med i Stip-HF og er no vara for gruppe B i fakultetstyret på HF. Eg har altså lang erfaring som midlertidig tilsett og veit mykje om korleis det er, på godt og vondt.

Ja til valgt ledelse og nei til mer new public management, sier postdoktor Eirik Hovden. Foto: UiB
Ja til valgt ledelse og nei til mer new public management, sier postdoktor Eirik Hovden. Foto: UiB

2) Eg stiller til val fordi eg er oppteken av korleis UiB utviklar seg. Og fordi eg no har kontrakt i tre–fire år til og difor føler at eg kan ta med tid til det. Ein kan berre velje personar og ikkje lister til universitetsstyret, men på mange måtar stiller eg på vegne av dei som nominerte meg frå ulike fakultet, og fleire andre som meiner vi må sikre universitetsdemokratiet og vald leiing og som synest at bedriftstenkinga i for stor grad vert brukt i styringa av universitetet. Eg ønskjer på mange måtar å fortsetje linja til noverande gruppe B-representant, Sofie Marhaug.

3) Gruppe B treng meir støtte i karriereval og meir føreseielegheit når det gjeld kontraktar. Ved å stemme på meg får gruppe B ei tydeleg stemme i universitetsstyret: Ja til vald leiing og nei til meir new public management.

At gruppe B har ein representant i universitetsstyret er i seg sjølv flott og kjempeviktig og det gir oss ei mogelegheit til å verta høyrde og vera med på viktige vegval for UiB framover.

Eirik Hovden

4) Den viktigaste saka er å sikre universitetsdemokratiet på alle nivå og fortsette med vald rektor.

5) Gruppe B-representanten i universitetsstyret er berre en del av eit mykje større maskineri. Kva ein får utretta kjem òg an på kva slag saker som kjem på dagsorden. Eg vil vera avhengig av andre sine innspel og entusiasme for ulike saker og kva som vert utreda og diskutert i andre fora. Men at gruppe B har ein representant i universitetsstyret er i seg sjølv flott og kjempeviktig og det gir oss ei mogelegheit til å verta høyrde og vera med på viktige vegval for UiB framover. Så bruk stemmeretten! Eg skal halde god kontakt med andre gruppe B-representantar i universitetsdemokratiet og halde opne formøte for alle interesserte.

Vivian Woodfin

Woodfin er stipendiat ved Psykologisk fakultet. Hun er opptatt av betre arbeidsvilkår for unge forskere.

En backpacking-tur gjorde at Vivian Woodfin endte i Norge. Nå er hun etablert her, med to barn og stipendiatstilling ved UiB. Foto: privat
En backpacking-tur gjorde at Vivian Woodfin endte i Norge. Nå er hun etablert her, med to barn og stipendiatstilling ved UiB. Foto: privat

1)Jeg er nysgjerrig, motivert og når det trengs, bestemt. Jeg har stor tro på mennesker og åpen kommunikasjon. Jeg er også en rekke andre ting. Jeg er innvandrer til Norge. Jeg er født i Tyskland og vokste opp der og i USA med min polsk-amerikanske familie. Etter gjennomført psykologiutdannelse i 2011 reiste jeg på den klassiske backpacking-turen som da til slutt endte opp i Norge. I tillegg til å være psykolog, er jeg også en danseglad mamma til to. Som stipendiat ved Institutt for klinisk psykologi har jeg fått muligheten til å gjennomføre en RCT studie av en selvmedfølelsesintervensjon for studenter, hvor vi retter et søkelys på den mye omtalte psykiske helsen og prestasjonsdrivet til unge mennesker i dag.

2) Grunnen til at jeg stiller er positiv erfaring i ulike styreverv og lang erfaring med å samarbeide med andre. Som representant for midlertidige ansatte i det fakultetsstyret ved Psykologisk Fakultet har jeg erfart at styrearbeid både er veldig givende og interessant. Jeg har opplevd at våre kolleger er flinke til å kommunisere og være lydhøre for hverandre, også gjennom de tøffe prosessene. Jeg har sett at vi kommer utrolig langt med god dialog og vi har mye påvirkningskraft. Nå er jeg klar til å sitte ved bordet med ledelsen og argumentere for at akkurat de vilkårene som må forbedres er de samme som på lengre sikt også vil tjene universitetet. Dette handler ikke om oss mot dem. Det er ikke noen motsetning mellom behovene til de midlertidige ansatte og universitetet. Våre behov går tvert imot hånd i hånd med å oppfylle Universitetets egne uttalte målsettinger for fremtiden. Selv om det ikke alltid føles slik når vi arbeider i den uvissheten det er å være midlertidige ansatte, representerer vi fremtiden for Universitetet. Jeg kommer til å argumentere for at Universitetet kan utfordre og forvente mer av oss. Økt innovasjon og de banebrytende ideene vil vokse frem og dyrkes gjennom bedre arbeidsvilkår, flere muligheter og større forutsigbarhet for yngre forskere. Det er bare å legge til rette for det.

3) Det viktigste er å stemme da alle kandidater vil gjøre en utmerket jobb. Min arbeidserfaring gjør at jeg har tro på gjennomførbarheten av å oppnå våre mål og kanskje aller viktigst lysten til å gjøre en god jobb for dere. Jeg ber de som skal stemme om å dele min optimisme, uansett hvem de stemmer på. Historisk sett vet vi at vi har mye makt til å få til endringer, dersom vi klarer å samles. Alle de kandidatene som stiller til valg for å fremme midlertidige ansattes saker ser ut til å være enige om hvor det brenner; mindre midlertidighet, sikre jobbutsikter, likestilling, mer forberedelse til arbeid utenfor akademia og fellesmål knyttet til beskyttelsen av universitetsdemokratiet og et klimanøytralt UiB. Jeg ser en mulighet i å få det til. Her er det heldigvis ikke snakk om polariserte demokrater or republikaner som stiller, men ulike personligheter og erfaringer som skiller oss. Det lover et godt samarbeid fremover.

Det er ikke noen motsetning mellom behovene til de midlertidige ansatte og universitetet.

Vivian Woodfin

4) En av de viktigste sakene for gruppe B det kommende året er å redusere midlertidighet. Midlertidighet hemmer oss i arbeidet vårt ved at prosjekter og forskning blir definert ut i fra rammene vi har. Det er ikke et system som tjener oss, og bidrar til lite fleksibilitet og opphakket forskning. I tillegg har midlertidig ansatte, som trenger mest erfaring med nettverksbygging, minst mulighet til å reise, søke midler og knytte internasjonale samarbeidspartnere. Det er en lettvint løsning. Slike prioriteringer og kutt, som går utover midlertidig ansatte i dag, vil ramme universitetet hardt i et langsiktig perspektiv. Som midlertidig ansatte har vi mest å tape på lettvinte løsninger, da vi ikke vil forbli midlertidige og dagens satsninger vil ha fremtidige konsekvenser, både for våre karriereløp og for UiB. Ved økt investering i oss gjennom forutsigbare karriereløp, bedre og mer relevante kurstilbud og mer midler til samarbeid investerer universitetet i sin egen konkurransedyktighet. Akkurat som samfunnet må gjøre med klimaendringer, må vi tenke langsiktige og bærekraftige løsninger som et universitet. I dag er kunnskap som former samfunnet vårt mandat. Men vi må også være rollemodeller, når det gjelder alt fra klimatiltak, arbeidsvilkår, likestilling, et inkluderende arbeidsmiljø, til demokratiske valgprosesser. Universitetet skal ikke drives som et foretak for å tjene penger, men for å tjene kunnskap.

5) Vi kan få til veldig mye på ett år, men som spørsmålet antyder er gruppe B representanter veldig midlertidige. Det er noe som gjør oss mer sårbare i å følge opp våre saker over lengre tid og dermed risikerer vi å ikke bli prioritert. Vi har flere alternativer for å overkomme den sårbarheten. Et alternativ kan være å argumentere for at Gruppe B representanter bør jobbe i universitetsstyret lengre enn ett år. Et annet alternativ er å sikre kontinuitet i arbeidet vårt ved at vi kommuniserer bedre med hverandre. Vi må fokusere på god formidling av viktige saker og endringer, og et tett samarbeid med representantene for ulike fakulteter. I tillegg har jeg satt meg godt inn i styredokumentene og møtt med Sofie Marhaug, vår nåværende representant på universitetsstyret for å sikre at overgangen er sømløs og at jeg virkelig kan jobbe fra første dagen.

Jenny Krutzinna

Krutzinna er postdoktor ved Det samfunnsvienskapelige fakultetet. Hun har allerede streiket for bedre arbeidsvilkår i akademia.

1) Jeg er postdoktor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, og jeg har en doktorgrad i bioetikk og juss Jeg er tysk, utdannet i Storbritannia, men valgte å gjøre Norge til mitt nye hjemland.

Jenny Krutzinna er tysk, og har studert i Storbritannia. Nå er hun postdok ved UiB. Foto: UiB
Jenny Krutzinna er tysk, og har studert i Storbritannia. Nå er hun postdok ved UiB. Foto: UiB

2) Jeg synes det er viktig å innta en aktiv rolle i å forme det arbeidsmiljø man er en del av, og jeg ser det som en stor mulighet og et viktig ansvar å kunne bidra til gode og trygge arbeidsforhold. Jeg jobbet som postdoktor ved Oxford da planene om å kutte pensjon for akademiske ansatte kom på bordet. Vi streiket da i flere uker, noe som ikke var lett – studenter ble skuffet, vi fikk redusert lønnsutbetaling, og vi var bekymret for effekten dette ville ha på våre karrierer - men sluttresultatet var at avtalen ikke gikk igjennom, så det var verdt det. Denne erfaringen har virkelig påvirket meg og overbevist meg om at vi sammen kan ha innflytelse. I tillegg befinner jeg meg for tiden i den privilegerte posisjonen at jeg har tid, energi og støtte til å representere andre som kanskje ikke kan.

3) Jeg har alltid vært veldig aktiv og involvert i de stillinger og verv jeg har hatt. Gjennom min erfaring som undervisningsrepresentant da jeg var bachelorstudent, og som regionleder for fagforening for gründere og selvstendig næringsdrivende i Tyskland, har jeg også erfaring med å representere interessegrupper. Det er viktig for meg å presisere at dette er ikke noe jeg vil gjøre fordi det ser bra ut på CVen, men fordi jeg virkelig bryr meg om akademia og ønsker å bevare de gode tingene vi har og forbedre de tingene som ikke fungere like godt for neste generasjon midlertidig ansatte. Heldigvis starter vi ikke på null, og kan bygge videre på det fantastiske arbeidet Sofie og alle de andre tidligere representantene i denne gruppen har gjort.

Jeg er overbevist om at det er mulig å påvirke universitetets retning innen ett år og få til noen positive endringer.

Jenny Krutzinna

4) Vi går gjennom en kritisk tid i akademia nå, så det er en utfordring å peke på den viktigste saken. En ting jeg kan si, er at anerkjennelsen om at «midlertidig stab» er ryggraden for forskning og undervisning må styrkes. Vi er fremtiden, da mange av oss håper å bygge en karriere i akademia. Men, vi er også samtiden og mye av vårt arbeid gjennomføres i skyggen av andre. Vi får noe anerkjennelse for vårt bidrag, men ikke i form av jobbsikkerhet, tilstrekkelig kompetanseheving (tekniske ferdigheter og «soft skills») eller god veiledning i å planlegge karriereutvikling. Flere og flere stillinger er situert i eksternfinansierte prosjekter, der ansvaret synes å bli flyttet til prosjektleder og vekk fra universitetet. Dette krever at vi har et aktivt og politisk miljø som kan bekjempe ufordelaktige endringer i universitetssektoren som helhet, slik som privatisering og økende avhengighet til problematiske resultatindikatorer. Videre er bedre opplæring og karriereutvikling, samt integrering av internasjonale forskere viktige saker på min agenda.

5) Dette er et vanskelig spørsmål, fordi det avhenger av mange faktorer. I forskningen oppfordres vi til å tenke stort - «høy risiko, høy gevinst» - og jeg tror dette også gjelder i denne sammenheng. Vi trenger å bli mer involvert, mer synlig og kreve mer, og det er her jeg vurderer at faktiske fremskritt er realistisk innen ett år. Samtidig ligger det til vår gruppes natur som midlertidige medlemmer at sammensetningen av mennesker stadig endres ved at noen forlater gruppen mens nye mennesker kommer til, så dette er ikke en oppgave som noen gang er ferdig. Men jeg er overbevist om at det er mulig å påvirke universitetets retning innen ett år og få til noen positive endringer.