Ragnhild Hagen Ystad fra fagnettverket for norskundervisning i Hordaland fylkeskommune er primus motor bak foredragene som kommer på Bergen bibliotek.
Ragnhild Hagen Ystad fra fagnettverket for norskundervisning i Hordaland fylkeskommune er primus motor bak foredragene som kommer på Bergen bibliotek.

Drar frem igjen «glemte» forfatterskap

Norsklærere kan velge hvilke forfattere de vil undervise om. Nå får de hjelp av Universitetet i Bergen til å bli bedre kjent med litterære profiler.

Publisert

I læreplanen som trer i kraft høsten 2020 fra VG1 til VG3 er litteratur, dannelse og kulturforståelse tydelig vektlagt, men ingen forfattere eller forfatterskap er konkret nevnt. Dermed kan det variere fra skole til skole hva elevene lærer.

Dette er foredragene:

  • Amund Ove Børdahl (12. desember): Homer, kanon og danning i norskfaget.
  • Odd Einar Haugen (9. januar): Gammelnorsk homiliebok - Norges eldste bok.
  • Ugnius Mikucionis (23. januar): Dverger i norrøn litteratur og i samtidens populærkultur.
  • Gisle Selnes (13. februar): Dante sett fra et vinterlig Bergen.
  • Inger Vederhus (5. mars): Barokkens Dorothe Engelsbretsdotter.
  • Eilijv Vinje (26. mars): Ludvig Holberg Satyricus.
  • Jørgen Sejersted (16. april): Henrik Wergeland - Idealist eller ironiker?
  • Eirik Bjerck Hagen (28. mai): Nye perspektiv på norsk litteraturhistorie i det nittende århundret.

I tillegg er det planlagt et foredrag om Johan Sebastian Welhaven 7. mai, men det er ikke klar hvem som vil stå for det.

Kilde: Fagnettverket for norskundervisning i Hordaland fylkeskommune.

— Det er dermed mer opp til enhver lærer om hva man vil lese med elevene. Det kan være en fordel da man på den måten kan velge å fokusere på tekster og forfatterskap som er spesielt relevante der man bor, for eksempel Amalie Skram i Bergen, eller man kan fokusere på tekster som betyr noe spesielt for en selv. Samtidig får lærebøkene mye makt ut ifra hva bøkene nevner, forklarer Ragnhild Hagen Ystad, fra fagnettverket for norskundervisning Hordaland fylkeskommune.

I samarbeid med forelesere fra Universitetet i Bergen og en fra OsloMet har de fått inn spesialister på utvalgte forfatterskap til å holde foredrag om dem. På den måten kan norsklærerene og andre som ønsker å lære mer om Dante, Homer, Wergeland eller Welhaven få inspirasjon til å ta det videre til klasserommet.

Uenighet blant lærere

Totalt har de så langt planlagt ni foredrag i det de har kalt for kanonrekke i forelesningsform i Amalies hage på Bergen Bibliotek. Det vil si en rekke av de man ser på som de viktigste verkene og forfatterskapene som folk flest burde kjenne til. Sist man hadde en slik liste i Norge var med læreplanen for grunnskole og videregående fra 1990-tallet. Da skulle elevene lære om utvalgte forfatterskap og verker. Slik har det ikke vært siden 2006. Siden har man diskutert om man burde ha en såkalt kanonliste med forfattere og verk, og hva som burde være på en slik liste.

— Jeg er tilhenger av at man hele tiden diskuterer hva som bør være med på en slik liste, slik at diskusjonen er viktigere enn selve listen. Akkurat nå tar vi bare opp noen få gjennom disse forelesningene, forklarer Ystad.

Vi så Pisa-undersøkelsen som viste at leseferdighetene hos norske elever går ned. Jeg tror det bare er et symptom på hvordan det står til med lesingen i samfunnet generelt

Ragnhild Hagen Ystad

Hun forteller videre at det er har lenge vært diskutert blant lærere hva som bør være med på en slik liste. Skal man dømme på popularitet og trekke frem Jo Nesbø, eller se på estetisk kvalitet?

— Vi så Pisa-undersøkelsen som viste at leseferdighetene hos norske elever går ned. Jeg tror det bare er et symptom på hvordan det står til med lesingen i samfunnet generelt. Derfor er det et poeng å få arbeid med litteratur og lesing ut i samfunnet, sier Ystad.

I Hordaland er det oppimot 600 norsklærere. Noen vil ha en kanonrekke, mens andre er tilhenger av friheten til å velge hva og hvem man skal undervise om, forklarer hun.

Universitetet bidrar

Den første forelesningen finner sted torsdag 12. desember. Da er det Amund Ove Børdahl fra institutt for filosofi som skal snakke om Homer. Deretter fortsetter det med nye foredrag over nyttår. Dekan Jørgen Magnus Sejersted fra HF-fakultetet er blant dem som stiller opp. Han skal ta for seg Henrik Wergeland.

Dekan Jørgen Magnus Sejersted er blant de som stiller opp med foredrag.
Dekan Jørgen Magnus Sejersted er blant de som stiller opp med foredrag.

— Jeg er opptatt av at vi opprettholder en kanonrekke gjennom utdanning i skoleverket. Det er viktig at vi gjør det levende og holder det aktuelt, sier dekanen.

Han understreker videre at han ser på det som sitt samfunnsansvar å stille opp med den kunnskapen han har.

— Skolen er en veldig viktig arena for humaniorafagene. Jeg ser på det som viktig for vårt samfunnsoppdrag å stille opp på slikt og legitimere hva vi holder på med, sier han.

Fagnettverket er glade for at de Sejersted og andre stiller opp på slike arrangementer utenfor universitetets vegger.

— Det er mange spennende eksperter og forskere på litteraturfeltet som aldri kommer til øret for folk utenfor miljøet. Vi håper norsklærere eller de som er interessert i disse temaene vil sette pris på det faglige i foredraget. Om det fungerer så er vi åpen for å fortsette kanonrekken til høsten for det er mange forfatterskap som gjenstår, sier Ystad.