— Regjeringen vil kort og godt heve kvaliteten i høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvorfor det blir vanskeligere å bli universitet.
— Regjeringen vil kort og godt heve kvaliteten i høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvorfor det blir vanskeligere å bli universitet.

Høgskoler får to års utsettelse for å møte nye universitetskrav

Publisert

Regjeringen skjerper kravene for å bli universitet, men gir høgskolene to års utsettelse på å oppfylle kravene.

De nye og strengere kravene for å bli universitet betyr blant annet at Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge må prestere langt bedre enn i dag, spesielt når det gjelder hvor mange som tar doktorgrad. De nye kravene står i Studiekvalitetsforskriften, som gikk gjennom i statsråd fredag. Dette skriver Khrono.

Nye krav for å bli universitet

Regjeringen har fastsatt følgende nye krav for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet:

Institusjonene må tilby fire doktorgradsprogrammer alene for å kunne bli universitet.

Doktorgradsprogrammene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil.

Institusjonene må dokumentere at de tar opp minst 15 doktorgradsstudenter per program over tid for å bli akkreditert som universitet eller vitenskapelig høyskole.

Institusjonene må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem kandidater i året over en treårsperiode i minst to av doktorgradsprogrammene for å bli universitet.  

Institusjonene må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem doktorgradskandidater i året over en treårsperiode for å bli vitenskapelig høyskole.

Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke institusjonens faglige profil.

Kilde: KDs studiekvalitetsforskrift

Den gode nyheten for de sju høgskolene i landet med universitetsplaner er at de får en lettelse når det gjelder doktorgradskravet. Ut 2018 vil antall disputaser som høgskolenes egne ansatte gjennomfører på andre institusjoner telle med. Riktignok så gjelder dette doktorgradsarbeider som skjer innenfor et av høgskolenes egne doktorgradsstudier, går det fram av et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet.

Får ta med flere disputaser
På Høgskolen i Oslo og Akershus var det 8 disputaser på høgskolens egne programmer i 2015. Men hvis man tar med disputasene som HiOAs doktorgradstudenter gjorde på andre institusjoner kommer antallet opp i 24. Året før var antall disputaser 21, og av disse 4 på egen høgskole. Hvor mange av de eksterne disputasene som lå innenfor høgskolens egne doktorgradsstudier er ikke kjent. 

Også for Høgskolen i Sørøst-Norge ser det mye lysere ut for å møte universitetskravene når disputaser på andre institusjoner får telle med. Ifjor var det 11 disputaser på Sørøst, men i tillegg disputerte 15 av høgskolens ansatte på andre institusjoner, går det fram av Tilstandsrapporten 2016.

Vil heve kvaliteten
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at poenget med å legge lista høyere for å bli godkjent som universitet er å heve kvaliteten.

— Regjeringen vil kort og godt heve kvaliteten i høyere utdanning. Det er nødvendig for å utdanne de arbeidstakerne vi trenger i fremtiden, og for å føre Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i, sier han i en pressemelding.

— De nye kravene vil gi oss sterkere universiteter og vitenskapelige høgskoler i framtiden, mener han.

Fleksibel søknadsprosess
Det var i stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» at regjeringen varslet strengere kriterier for høgskoler som ønsker å bli vitenskapelig høgskole eller universitet. I den nye studiekvalitetsforskriften som fastlegger de nye kriteriene. Den vil etter planen tre i kraft fra årsskiftet, samtidig som NOKUTs studietilsynsforskrift trer i kraft.

Nå varsler Røe Isaksen en overgangsordning for høgskoler som ønsker å bli universitet eller vitenskapelig høgskole. Han sier at blir det en overgangsordning hvor NOKUT og Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for en fleksibel søknadsprosess. I denne perioden vil beregningen av antallet disputaser følge egne kriterier.

I et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet blir dette utdypet, og der står det at det kan telle med når høgskolens egne ansatte disputerer ved andre institusjoner. Forutsetningen er at kandidatens doktorgradsarbeid er innenfor et av høgskolens egne doktorgradsstudier.

Flere nye krav
I de kriteriene står det også at institusjonen må ha minst 4 egne doktorgradsprogrammmer, som må være godt dekkende for institusjonens hovedområder og den faglige profilen.

— Vi legger til rette for at de ulike institusjonene dyrker sin egenart og får solide og gode fagmiljøer. Det er viktig at ikke alle institusjonene blir like, men at de jobber videre for å utvikle det de allerede er gode på, sier Røe Isaksen.

I forskriften er det også nye krav for å få akkreditert master- og doktogradsstudier. Blant annet stilles det krav om større faglig bredde på utdanningene. De kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke og de skal bygge på oppdatert forskning.

Unngå smale mastere
— Et bredt og faglig sterkt fagmiljø er et kjennetegn på studietilbud av høy kvalitet. Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale, og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet, sier Røe Isaksen.

Når det gjelder eksisterende master- og doktorgradsstudier får de også en overgangsordning for å innfri de nye kravene, det vil si at de må ha oppfylt kravene innen utgangen av 2018. Søknader om nye studietilbud som sendes inn etter at Studiekvalitetsforskriften trer i kraft ved årsskiftet, vil bli vurdert etter de nye kravene, står det i rundskrivet.

Rice er glad
Khrono har ikke lykkes i å få noen kommentar fra rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men i en pressemelding sier Rice:

— Jeg er glad for at regjeringen legger til rette for en smidig overgang etter at den på mange måter både har kastet alle kortene opp i luften, og samtidig har sagt full stopp for universitetsambisjoner. Nå vet vi hva vi må forholde oss til, og får anledning til å vise at vårt omfattende doktorgrads- og forskningsarbeid er på nivå med universiteter vi bør sammenligne oss med.

Khrono har heller ikke lykkes i å få kommentar fra Petter Aasen, rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Både Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sørøst-Norge og den nyfusjonerte Høgskolen på Vestlandet har ambisjoner om å bli universitet. Det samme har Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark, som arbeider mot en fusjon fra årsskiftet 2016/2017.