Dørene lukkes: For mange av de som fikk diplomet sitt i Håkonshallen høsten 2013, var dette også et farvel til akademia. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien
Dørene lukkes: For mange av de som fikk diplomet sitt i Håkonshallen høsten 2013, var dette også et farvel til akademia. Arkivfoto: Ingvild Festervoll Melien

- Du trenger ikke bli professor for å bli lykkelig

Doktorgradskandiater er lite åpne for en karriere utenfor akademia. Er det professorene sin feil?

I 2010 fikk Norge 1185 nye doktorgrader. I fjor var tallet 1524 på landsbasis. 265 av disse tok doktorgraden sin ved UiB.

De fleste kan se langt etter en jobb innen akademia. Dette er en skjebne de deler med kollegaer i store deler av verden. Mellom 1998 og 2008 økte antallet uteksaminerte kandidater fra OECD-landene til 34 000 kandidater årlig. Dette tilsvarer en økning på 40 prosent.

- Studentene får dårlige karriereråd
Spørsmålet om Europa produserer for mange ph.d.-kandidater, ble søndag diskutert under forskningskonferansen EuroScience Open Forum i København. 

EuroScience Open Forum:

  • EuroScience Open Forum (ESOF) er en tverrfaglig konferanse som tar opp aktuelle temaer i tilknytning til forskning.
  • Konferansen arrangeres annethvert år, og skal være et møtepunkt for politikere, forskere, media og næringslivsrepresentanter.
  • ESOF har som mål å ta opp aktuelle tverrfaglige og globale utfordringer.
  • Målet er å skape dialog om forskning, teknologi og innovasjon. 
  • ESOF holdes i år i København, temaet er “brobygging”.  
  • Unge forskeres karriereutvikling har en sentral plass i årets program.
  • Over seks dager arrangeres 120 forelesninger og en rekke debatter. 
  • Konferansen i København er ventet å samle to tusen etablerte forskere, tusen studenter på høyere grad, tusen deltagere fra administrasjon, industri og forvaltning, samt fem hundre forskningskommunikatører og journalister. 

– Mange forskere i starten av karrieren har en klar plan om å bli værende innen akademia. Vi bør bli bedre på å fortelle at de aller fleste bare kan glemme det, sier Katrin Maes fra League of European Research Universities (LERU).

Hun får støtte fra Julie Gould fra Nature Publishing Group.

– Studentene får for dårlige karriereråd. Veilederne peker på at de må publisere, publisere, publisere. De får ikke tid til å reflektere over hvordan de kan komme seg ut i andre sektorer. 

Verden: Mer profesjonalisering
USA utdannet over 1,35 millioner doktorer i årene mellom 1920 og 1999. Siden kulturrevolusjonen har tallet på studenter som er tatt opp til doktorgradsprogrammer i Kina økt med 25 prosent i året. Dette har ført til at arbeidsledigheten blant høyt utdannede i Kina i 2008 var høyere enn blant lavt utdannede.

Likevel: Det utdannes ikke for mange doktorgradskandidater, ifølge panelet. Problemet er at professorene ikke tar ansvar for å orientere dem mot et yrkesliv utenfor akademia.

Jean-Pierre Bourguignon tiltrådte nylig som president i det europeiske forskningsrådet, ERC. Han minner om at karriereutsiktene innen de ulike disiplinene skiller seg mye fra hverandre.

ERC-presidentens syn er at verden trenger spesialiseringen, kunnskapen og erfaringen som en doktorgrad gir.
– Kravene til profesjonalisering har økt betraktelig. I store deler av arbeidslivet er kravene til høy kompetanse så store at stillingene faktisk må fylles av noen med doktorgrad. 

Professor: Universitetene må moderniseres
– Vi lever i en tid der utviklingen går raskt, og der ressursene minsker i hurtig tempo, sier Flemming Besenbacher, professor ved Interdisciplinary Nanoscience Center (iNANO) og institutt for fysikk og astronomi ved universitetet i Aarhus.

– Universitetene har ikke fått dette med seg. Vi fortsetter likevel å utdanne folk som vi gjorde for 10-15 år siden. Da kunne man ta en utdannelse, og gå ut og få seg en jobb innen for akkurat det feltet man hadde studert.

At arbeidsmarkedet er radikalt forandret må de som arbeider ved universitetene ta inn over seg, mener han.

– Problemene vi står overfor; vannmangel, overbefolkning, klimaendringer, krever faktisk høy kompetanse for å bli løst. De krever ikke minst en større tverrfaglighet enn det vi leverer i dag.

– Det finnes mange bra jobber der ute
Flemming Besenbacher anslår at bare 5-10 prosent av stipendiatene han han veileder vil kunne fortsette sitt virke innen akademia etter at disputas er overstått og diplom er i boks. Han forsøker derfor å orientere dem mot en karriere innenfor andre sektorer.

– Jeg prøver å ha en dialog gående med kandidatene mine om hva de kan, og å snakke med dem om hvilket liv de ønsker seg. Det finnes mange bra jobber der ute, mange er bedre betalt, mange har bedre vilkår generelt. Du trenger ikke bli professor for å bli lykkelig.

Katrin Maes hevder at veilederne må endre sitt syn på kandidatene.
– Vi må slutte å tenke at det er avhandlingen som er sluttproduktet av doktorgraden. Det er personen som skal være sluttproduktet, med alt det hun eller han kan brukes til. Det krever at veilederne begynner å bruke studentene sine på en annen måte enn de gjør i dag. 

Flemming Besenbache, Katrin Maes (LERU), Jean-Pierre Bourguignon (ERC) og Julie Gould fra Nature Publishing Gruop er enige om at samfunnet trenger et høyt antall doktorander. Universitetene, derimot, har ikke behov for alle. Foto: Ida Bergstrøm