Fredrik Barth tror på en ny, bærekraftig bydel på Dokken, med Havforskningsinstituttet som motor. Foto: Dag Hellesund
Fredrik Barth tror på en ny, bærekraftig bydel på Dokken, med Havforskningsinstituttet som motor. Foto: Dag Hellesund

Savner UiB i diskusjonen om havbyen

Publisert

– Jeg savner UiB i diskusjonen om bybanen bør gå over Bryggen eller ikke. Universitetet har kompetansen, og i Trondheim ville NTNU vært med i en slik debatt, sier arkitekt Fredrik Barth.

 Fredrik Barth velger ikke vekk visjoner. Han har vært sentral for planen om en gigantisk utbygging på Dokken. Planene om en ny bydel på området til Bergen havn ble avgjørende for at Havforskningsinstituttet havnet der, i stedet for på Marineholmen, slik UiBs lobbyister har jobbet intenst for å sikre.

Slik kan Dokken bli med en ny bydel i stedet for godshavn. Illustrasjon: EGD Property, OBOS, MAD Arkitekter, Asplan Viak
Slik kan Dokken bli med en ny bydel i stedet for godshavn. Illustrasjon: EGD Property, OBOS, MAD Arkitekter, Asplan Viak

Må slutte å sutre

Visjonen om Dokken startet typisk nok med en debatt om Bergen som tilfeldighetenes by, der byutviklingen manglet overordnede grep.

Det kan bli plass til tusenvis av boliger og arbeidsplasser i en sentralt plassert bærekraftig bydel på Dokken. Illustrasjon: EGD Property, OBOS, MAD Arkitekter, Asplan Viak
Det kan bli plass til tusenvis av boliger og arbeidsplasser i en sentralt plassert bærekraftig bydel på Dokken. Illustrasjon: EGD Property, OBOS, MAD Arkitekter, Asplan Viak

– Vi må slutte å sutre, og se hva vi kan gjøre med det, var Barths og kollegaenes svar.

Han jobbet da i ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak, og sammen med Arkitektfirmaet MAD, Obos og eiendomsselskapet EGD ble det laget en mulighetsstudie for hvordan flytting av godstrafikken på Bergen havn kunne åpne for 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser på kaiområdet Dokken og Sydnes.

Planen ble presentert til mange ristende hoder i 2014, men med politisk støtte er det nå klart at godstrafikken skal flyttes til Ågotnes innen 2025. Dermed blir det en ny, bærekraftig bydel på Dokken – og et nytt bygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. 7. desember 2018 vedtok havnerådet å flytte godshavnen fra Bergen sentrum til Ågotnes, der det allerede er havn for olje- og gassvirksomheten. Og 20. desember kom avgjørelsen om at HI og Fiskeridirektoratet havner på kaikanten på Dokken.

Bærekraftig byvekst

Men havforskning var ikke sentralt da visjonen for området ble tegnet opp i 2014. Da var målet å løse Bergens utfordringer på en miljøvennlig måte.  

– Vi samlet all forskning vi kunne finne om bærekraftig byutvikling da vi laget prosjektet, forklarer Barth.

Resultatet ble en bydel preget av nærheten til sjøen, samtidig som den ligger svært sentralt i Bergen. Bybane, sykkelveier, en ny bro, cruisehavn – og et «Havets hus» som kan romme både Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og deler av UiBs virksomhet ble også tegnet inn.  

Forskning som motor

 – Så leverte vi Visjon Dokken som et innspill til kommuneplanens arealdel. Men i løpet av prosessen med Visjon Dokken lyste Statsbygg ut konseptvalutredningen for HI og Fiskeridirektoratet. Og det ble også klart at vi kom til å trenge drahjelp fra en motor. I Bjørvika brukte de operaen som en slik motor. Her diskuterte vi både opera, byarena og Brann stadion. Men så kom HI, som blir en veldig flott motor! Sier Barth.

Men en motor er ikke nok. Dersom Dokken og resten av området langs sjøkanten skal bli en levende bydel, er det ikke nok med laboratorier og kontorer.

– Jeg tror det er et veldig godt valg for byen at man la HI på Dokken. Men vi trenger et innslag av boliger med et liv som ikke stenger klokken 16. Vi må få til å bygge boliger helt fra Marineholmen til Nøstet, sier Barth.

Milevis med Silicon Valley

– Men er det ikke uheldig for den marine klynge i Bergen at HI havner på Dokken, som ligger over en kilometer fra Marineholmen?

– Marin klynge er et ord vi og byen har konstruert. Det som egentlig har vært diskutert er et felles bygg for HI og Fiskeridirektoratet. Og ingenting rokker ved Marineholmen på grunn av dette. Men et bygg på Dokken kan aktivisere hele sjøfronten. Og det er mange deler av UiB som ligger rett ved tomten på Dokken, sier Barth.

Det juridiske fakultet ligger et steinkast unna, og Det humanistiske fakultet et par-tre.

Barth avviser uansett at alt må ligge i samme bygg for at det skal gi en klyngeeffekt.

– Hvis du står midt i Silicon Valley så er det mange mil med klynge i hver retning. En klynge handler mer om hvordan man bruker hverandre, enn om hva som ligger på de enkelte tomtene, mener Barth.

Mulig også uten kollektiv løsning

Barth ser for seg en marin kunnskapsklynge som strekker seg fra Haukeland universitetssjukehus via Alrek helseklynge, til HVLs campus på Kronstad, Marineholmen, Nygårdshøyden, Dokken og ut til Laksevåg. I tillegg kommer miljøer som subsea-klyngen på Ågotnes og olje- og gassmiljøet på Kokstad.

Kommunikasjon mellom miljøene er uansett en forutsetning for en klyngeeffekt. Marineholmen har i dag ingen egen kollektivtransport, men det er kort vei til Bybanen. Det blir ikke tilfelle med Dokken, som i dag verken har buss eller bane.

– Vi hadde tidlig et ønske om en kommunikasjonstrase mellom Dokken og Marineholmen, og man bør helt klart jobbe med dette kommunikasjonsmessig, sier byplanleggeren.

Men utbyggingen skal gå selv om det ikke kommer noen god kollektivløsning, mener han.

HI har der de ligger i dag et av de dårligste busstilbudene i byen, og det klarer man fint å leve med, sier Barth.

Han tror Dokken ligger så sentralt at transportspørsmålet kan løses ved å tilrettelegge for gang- og sykkeltrafikk.

– Men med 1000 arbeidsplasser der kan det være at du trenger busslinje.

Kan flytte havnen på dagen

Han ser heller ingen problemer med flyttingen av Bergen havn.

– I teorien kan man flytte havnen på dagen. Trafikken har allerede blitt flyttet til Ågotnes under streik. Og Bergen havn stenger portene senest i 2025.

– På Dokken trengs det opptil 50 prosent boliger, og vi må ha skoler og barnehager. Og hvor er for eksempel de gode fiskerestaurantene når du skal vise frem norsk fisk i Bergen?

Statsbygg har ikke i oppdrag å legge til rette for et godt byliv, så det bør Bergen kommune og innbyggerne sørge for.

– Byen bør for eksempel kjempe med nebb og klør for at første og kanskje 2. etasje i bygget til HI og Fiskeridirektoratet blir tilgjengelig for butikkdrift, restauranter eller annet, mener han.

Det er også viktig at de delene av kaifronten som fortsatt skal brukes i minst mulig grad blir inngjerdet med de såkalte ISPS-gjerdene.

Leken Sissel Rogne

HI-direktør Sissel Rogne er ikke fremmed for å få naboer nært innpå seg:

– Jeg håper at vi får hurtigruten og andre båtruter like ved, slik at det blir et trafikknutepunkt. Og det er viktig å få til gode, kule, morsomme bygg som skaper kontakt. Gjerne som man kan gå gjennom eller under, sier hun.

Men noe av det viktigste for Rogne er at havforskerne får god adkomst til skipene sine.

– Vi er veldig lekne, men vi vil ha kaifront. Og der må vi ha muligheten til å losse også etter klokken 18. Vi er veldig fleksible når det gjelder å leke med andre som bruker kaiene, og det er vi vant til. Boliger i området er bra synes Rogne, for det skaper liv døgnet rundt.

– Da kan damene som jobber på fartøyene våre gå trygt hjem når de er ferdige med å losse klokken 04 om natten.

Ordet klynge ødelagt

Det tok lang tid før Rogne som fersk HI-direktør fikk høre om mulighetene på Dokken. Først da hun gikk ut og signaliserte at Marineholmen ikke var et fullgodt alternativ for HI, dukket flere muligheter opp. Både Laksevåg, Tollboden og Dokken ble foreslått.

– Så nå vil den marine klyngen strekke seg fra Marineholmen til Dokken?

– Jeg kan ikke bruke ordet klynge, for det er blitt ødelagt i denne diskusjonen. Det er Havbyen Bergen som bør være visjonen. Vi bør være den marine hovedstaden, sier Rogne.

Og for henne stopper ikke havbyen ved Laksevågneset eller Kvarven, men strekker seg til steder som Ågotnes og Austevoll, der det marine og maritime er sentralt.

Skal bygge for milliarder i Trondheim og Oslo

Og visjonen bør settes ut i livet raskt, for Bergen er ikke alene om å ville sette sitt merke på havet. I Trondheim skal det investeres åtte milliarder kroner i et Ocean Space Centre, og i Oslo vil Kjell Inge Røkke bygge en skyskraper med havforskning og miljø som tema.

– Jeg håper at det kommer noe på plass raskt på Dokken, og Bergen bør raskt markere seg som den marine hovedstaden. Om to til tre år bør spaden være i jorden for det nye bygget vårt. Å legge seg i stabil sneglefart er ikke en løsning. Det blir alltid en risiko når prosjekter går seint framover. Men at kommunen selv eier tomtene gjør det så mye enklere. Bergen kan bli det kuleste av det kule på hav! tror Rogne.

Løfte debatten fra tomtekrangel

Arkitekt Barth er glad for at tomtekrangelen nå er over, og at alle aktørene nå ser mulighetene i å utvikle Dokken.

– Det er synd at vi havnet i en eiendomsdebatt om HI og Marineholmen. Vi skulle ha løftet debatten til å handle om hvor det er best å plassere HI, sier Barth.

Han håper at universitetet vil se mulighetene i den nye bydelen.

– UiB holder jo til så godt som på Dokken allerede, med et av de viktigste fakultetene sine: Det juridiske, sier Barth.

Og så håper han at næringslivet kommer sterkt med innimellom forskningen.

– Jeg synes det er en kjempeinteressant situasjon med studenter og forskere om hverandre. Og disse trenger også boliger. Og i en ordentlig klynge trenger du også næringslivet, og alle disse må møtes. For Havbyen Bergen er det kanskje den veien vi skal gå, sier Barth.