Bergen ca 1750 (fra Pontoppidans "Norges naturlige Historie", 1753). På høyre side ser vi Nordnes som var rettersted frem til 1876. Der ble Jens Amundsen Fenstad, den siste falskmynteren i Norge, henrettet i 1825.
Bergen ca 1750 (fra Pontoppidans "Norges naturlige Historie", 1753). På høyre side ser vi Nordnes som var rettersted frem til 1876. Der ble Jens Amundsen Fenstad, den siste falskmynteren i Norge, henrettet i 1825.

Falskmyntner ble halshogget i Bergen etter sin fjerde dødsdom

I 1801 gifter Johanne Nilsdatter Buum (Buan) seg med den 22 år gamle Jens Amundsen Fenstad fra Stadsbygd i Trøndelag. De får seks barn, hvor fire vokser opp. På slutten av sitt liv skriver han en vise: «En Faders Formaning til sin Søn». Livet hans er imidlertid alt annet enn et eksempel til etterfølgelse.

Publisert

For hans morsarv kjøper paret et småbruk på Hitra. Det går ikke bra, og etter noen år må det selges. De neste årene bor de på forskjellige steder i Sør-Trøndelag, før de i 1806 ender opp på Fosen, i nærheten av farens småbruk. Jens Amundsen Fenstad får en bot i forliksrådet på Hitra for tyveri, men er også blitt anklaget for tyveri på alle stedene de har bodd.

I 1807 har faren fått nok av sønnens oppførsel og anmelder han for å ha stjålet fire fiskegarn. Mange av de gamle anklagene kommer opp i retten, og han blir dømt til seks måneders arbeid i «Trondhiems Tugt-og Forbædrings-Huus». 24 mai 1808 begynner soningen. I fengslet lærer en medfange han en farlig kunst, nemlig å forfalske penger. Straffen er døden:

Kong Christian den Femtes Norske Lov (1687). Først i 1842 ble dødsstraff for forfalskning opphevet.
Kong Christian den Femtes Norske Lov (1687). Først i 1842 ble dødsstraff for forfalskning opphevet.

Spesialsnop

Spesialsamlingane ved Universitetsbiblioteket ved UiB inneheld mange skattar, og nokre av godbitane blir presenterte i denne spalta i På Høyden.

I Manuskript- og librarsamlinga finn ein antikvariske bøker, kart, aviser og brev. Her er brev av Olav H. Hauge, førsteutgåver av Dickens og gamle kart.

Biletsamlinga er eit av dei eldste arkiva for historisk fotografi, med heile 1,2 millionar bilete. Meir enn 50 000 av dei er tilgjengelege for publikum.

Språksamlingane inneheld mellom anna grunnlaget for dei norske ordbøkene, og materiale for namnegransking. Samlingane blei overførde frå Universitetet i Oslo til UiB i 2016.

Skeivt arkiv samlar norsk skeiv historie. Arkivet starta opp med det personlege arkivet til Karen-Christine Friele. Arkivet har eit eige skeivopedia.

Spesialsamlingane er tilgjengelege for forskarar, studentar, journalistar, forlag og andre med interesse for historie.

Høsten 1812 blir Jens Amundsen Fenstad igjen arrestert for tyveri, men klarer å rømme året etter. Etter et par dager pågripes han med falske penger på seg. I avhør innrømmer han å ha produsert falske sedler siden 1809, han nærmest skryter av å ha forfalsket flere hundre riksdaler. De falske pengene legger han i skoene slik at de skal se gamle og slitte ut. Noen bruker han selv, noen selger han til andre kriminelle.

Den Norske Rigstidende 1824: Politiet er ikke imponert, men analfabetisme, dårlig belysning i butikker og at originale sedler ofte var trykket på dårlig papir gjør svindlene lettere.
Den Norske Rigstidende 1824: Politiet er ikke imponert, men analfabetisme, dårlig belysning i butikker og at originale sedler ofte var trykket på dårlig papir gjør svindlene lettere.

Rømninger og første dødsstraff

Jens Amundsen Fenstad bryter seg ut fra Rådstuearresten i Trondhjem flere ganger. Han rømmer også når han blir fanget og skal transporteres tilbake. Rettsaken blir utsatt gang på gang, men 27. juni 1818 får han dødsdom i Høyesterett. Kongen benåder han 17. august samme år. Straffen blir omgjort til livstids festningsarrest på Bergenhus festning. Fengselet i Bergen skal være mer rømningssikkert.

Bergens Adressecontoirs Efterretninger 17.05.1823. Ikke første, men siste gang det er dusør på Fenstad. J. A. S med krone over er tatovert på håndbaken, vanskelig å skjule?
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 17.05.1823. Ikke første, men siste gang det er dusør på Fenstad. J. A. S med krone over er tatovert på håndbaken, vanskelig å skjule?

Høsten 1817 blir en ny innsatt, eller slave som det het; Even Christiansen satt inn i Trondheim Rådstuearrest. Dette er utbryterkongen Gjest Baardsen, som holder sin riktige identitet skjult. De kommer godt overens- «da Fenstad imidlertid var et Menneske af naturlig god Forstand og besad mere Kultur, end man i Almindelighed finder hos Folk af hans Stand» (les: forbrytere)

Han er forferdet over forholdene og skriver i sin selvbiografi: «den kjelder, hvori Jens Fenstad i flere Aar under sin langvarige Sags Gang hadde hensiddet, var en af de umenneskeligste, jeg nogensinde havde seet. Der var ei alene intet Ildsted eller Anledning til at faa varme, men endog fulmørkt….neppe muligt at skjelne Dag fra Nat» De planlegger å rømme sammen, men forsvarerne klarer å få Gjest Baardsen ut av jordkjelleren etter noen uker.

Bergenhus Festning: Flere rømninger og flere dødsstraffer

Universitetsbibliotekets spesialsamlinger

Universitetsbiblioteket i Bergens spesialsamlinger kan trekke sin historie tilbake til opprettelsen av Universitetsbiblioteket i 1947.

I Spesialsamlingene finnes historiske fotografier, antikvariske dokumenter, skeive historier, en nynorsk ordbank og mye mer.

Samlingene er en skattkiste for forskning, formidling og oppgaveskriving.

Spesialsamlingene består av fire faglige enheter: Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Språksamlingane og Skeivt arkiv.

Spesialsamlingene er tilgjengelige for forskere, studenter, presse, forlag og andre med interesse for lokal- og kulturhistorie.

Desember 1818 blir Jens Amundsen Fenstad overført til Bergenhus Festning. Et halvt år senere flykter han til Trøndelag. Her kjøper han tusjer som syes inn i skjortekragen. Da han blir tatt og sendt tilbake til Bergen begynner han å lage falske sedler i fengselet. 19. februar 1820 blir han dømt til døden for andre gang, men blir benådet i juni. Nå skal han bevoktes bedre, og blir lenket til en stokk om natten. Dette hindrer ikke Fenstad, i 1822 får han sin tredje dødsstraff. Kongen benåder også nå, men gir en tilleggsstraff på 27 piskeslag. Mellom 1820 og 1825 skriver han to skillingsviser, en hvor han fremstår som en angrende synder som skal møte sin Gud (Melodi: Skal jeg nu bort fra Eder Drage!), en med faderlige formaninger til sin sønn.

Skillingsviser. Pengene fra salget skulle trolig gå til konen og barnene deres.
Skillingsviser. Pengene fra salget skulle trolig gå til konen og barnene deres.

På Bergenhus Festning selger Jens Fenstad sprit til fulle medfanger, og vekslepengene de får tilbake er....ja, falske.

Den siste dom

Selv under streng bevoktning klarer han å rømme i 1823. Gjest Baardsen, som selv hevder å ha rømt 57 ganger må ha lært ham noen triks i den tiden de satt sammen i Trondhjem. Han kommer seg til Sverige hvor han forsøker å verve seg i militæret. Alderen taler nok imot ham, returnerer til Norge og blir pågrepet på Sunnmøre i 1824. Flukten har vært finansiert med falske penger og den fjerde dødsdommen er et faktum. Denne gangen benåder ikke Kong Carl Johan, selv om både festningskommandanten, prest Johan Ernst Welhaven og stiftamtmann (i dag: Fylkesmann) Christian Magnus Falsen forsøker å omgjøre dommen. Presten Welhaven (far til forfatteren Johan Sebastian Welhaven) besøker Jens Amundsen Fenstad 26 ganger før henrettelsen. Ved et skjebnens lune sitter hans gamle fengselskamerat Gjest Baardsen i cellen rett over. Det er kanskje mer til trøst enn prestens ord om omvendelse og det evige liv.

Morgenbladet 1825. Beskrivelse av henrettelsen og litt av Welhavens tale.
Morgenbladet 1825. Beskrivelse av henrettelsen og litt av Welhavens tale.

Den 9 november 1825 blir Jens Amundsen Fenstad fraktet til retterstedet på Nordnes og halshogget. Presten Welhaven holder en tale rett etterpå, deretter blir liket kjørt vekk. Samme kveld blir Fenstad begravet i uvigslet jord utenfor St. Paul kirke - forbrytere skal ikke til himmelen.

Rød X, retterstedet. Blå X- trolig der han ble begravd. 12- St. Paul kirke.
Rød X, retterstedet. Blå X- trolig der han ble begravd. 12- St. Paul kirke.