Asgeir Sorteberg har blant annet blitt filmet på Mongstad. Det er UiBs kommunikasjonsavdeling som har produsert kurset. Foto: Frode Ims
Asgeir Sorteberg har blant annet blitt filmet på Mongstad. Det er UiBs kommunikasjonsavdeling som har produsert kurset. Foto: Frode Ims

Lager klima-mooc

Publisert

Asgeir Sorteberg har meldt seg på mange moocs, men langt fra fullført like mange. Nå lurer han på hvordan det går når han selv lager et kurs som er åpent for alle.

– Dette er jo egentlig god gammeldags fjernundervisning i ny drakt, sier Asgeir Sorteberg.

Dette er MOOC:

  • Massive open online courses (MOOC) er opne og gratis eller svært rimelege nettkurs.
  • Studentane følgjer forelesingar via internett. Dette gjer at kursa kan følgast av mange studentar.
  • Fleire store og prestisjetunge universitet har utvikla eigne MOOC-kurs.
  • Oppgåver og kollokvier kan organiserast i nettgrupper.
  • Ein MOOC driftast via ein plattform. EdX, Coursera og Udacity er i dag dei største.
  • MOOC har nokre utfordringar knytt til evaluering og identifikasjon av studentane.  

Inne på professorkontoret hans på geofysisk institutt henger en fullskrevet tavle på veggen. Men nå lager Sorteberg, sammen med førsteamanuensis Kerim Nisancioglu, det som kan bli UiBs aller første mooc. Et massivt, åpent, nettbasert kurs. Etter planen skal det gå høsten 2015. Initiativet til kurset kom fra Bjerknessenteret, der de to også er ansatt.

Temaet er klima. Sorteberg og Nisancioglu har blitt filmet både på Grønland, Geilo og Mongstad, og i tillegg skal de filmes i studio. Filmingen er det kommunikasjonsavdelingen som tar seg av. I tillegg blir det laget noen plakater studentene skal lese, og de skal svare på noen spørsmål.

– Vi har også laget noen enkle klimamodeller som de kan få leke litt med, sier Sorteberg.

– Av og for universitetsfolk
Professoren er veldig spent på hvem som kommer til å melde seg på kurset.

– Dette er jo et åpent kurs, selv om vi anbefaler at de som tar det har noen forkunnskaper i matematikk og fysikk. Det gir ingen studiepoeng, og vi har ingen måte å finne ut hvem som faktisk tar det, sier Sorteberg.

Han sier at statistikken viser at seks prosent av de som melder seg på et mooc, faktisk fullfører kurset.

– Jeg har meldt meg på mange, jeg. Man må jo krysse av for om man har fullført det, men det er ingen mulighet til å sjekke om det faktisk stemmer.

Han sier at det trolig er mange universitetsansatte som melder seg på denne typen kurs.

– Det er jo av og for universitetsfolk.

Har ikke valgt plattform
Sorteberg synes det er vanskelig å vite hvilket nivå han skal legge undervisningen på. Undervisningsspråket er engelsk.

– Klima er jo et tema som er greit å illustrere, men matematikken i det er mye vanskeligere å få frem gjennom et slikt nettbasert kurs. Jeg synes opplegget vi bruker blir liggende i grenseland mellom undervisning og formidling, sier han.

Å ikke ha mulighet til å følge opp studentene synes han også er vanskelig. Men det blir lagt opp til at studenter og forelesere i løpet av de tre ukene kurset varer kan møtes på et diskusjonsforum på nett.

– Jeg opplever at fokuset på mooc har stilnet litt i forhold til hvordan det var for et par år siden. Det er også noen problemstillinger her: Hvilken plattform skal man publisere på? Her har UiB foreløpig ikke tatt noe endelig valg. Og skal de som tar det få noen form for diplom eller kursbevis? Er dette i så fall noe de da må betale for? Og i hvor stor grad vil et kursbevis bli vektlagt, spør Sorteberg.

Profilering
Sorteberg tror et mooc kan være en måte for UiB å profilere seg på. Det er Oddrun Samdal, viserektor for utdanning, helt enig i. Hun sier at UiB ønsker å orientere seg i mooc-markedet, men at hun først og fremst ser på denne typen kurs som etterutdanning. Det vil si at man ikke får studiepoeng eller en grad av å ta slike kurs.

– Det kommer en offentlig utredning om mooc. Men for oss er det ikke et mål med studiepoengproduksjon, og vi har ikke tenkt at de som tar et slikt kurs må betale for deler av det, sier Samdal.

Den offentlige utredningen ble levert i juni, og var på høring til institusjonene i høst. Nå venter UiB på oppfølging av NOU-en.

– I den ligger det et forslag om at det bør etableres en norsk eller nordisk plattform, noe UiB støtter. I mellomtiden vil vi inngå kontakt med FutureLearn for å bruke deres plattformløsninger, sier Samdal.

En av modellene som er nevnt i diskusjonen om mooc, er at selve kurset er gratis, men at deltakerne må betale – og betale ganske mye, – for å kunne ta eksamen.

– Jeg tenker at en mooc bidrar til profileringen av UiB, sier Samdal.