Katharina Sass og Hanne Kvilhaugsvik reagerer på at muligheten til å velge instituttledere fjernes. De reagerer også på at midlertidig ansatte må ha minst femti prosent stilling for å kunne få stemmerett. Dette vil gå ut over stipendiater som har gått over tiden, og som kombinerer ferdigstilling av doktorgraden med en mindre stilling ved UiB, sier Sass. Foto: Hilde Kristin Strand
Katharina Sass og Hanne Kvilhaugsvik reagerer på at muligheten til å velge instituttledere fjernes. De reagerer også på at midlertidig ansatte må ha minst femti prosent stilling for å kunne få stemmerett. Dette vil gå ut over stipendiater som har gått over tiden, og som kombinerer ferdigstilling av doktorgraden med en mindre stilling ved UiB, sier Sass. Foto: Hilde Kristin Strand

– Ikke tilstrekkelig demokratisk

Publisert

Valgt ledelse er et viktig element i universitetsdemokratiet, mener stipendiatene. De reagerer på at muligheten til å ha kunne valgte instituttledere er foreslått fjernet.

– Det var sagt at gruppen skulle revidere. Men det var ikke sagt at noe skulle fjernes.

Forslag til endringer i valgreglement

- Gjør valgstyrets rolle som kontrollinstans tydelig og fjerner derfor plikten valgstyret har hatt til å supplere listen over kandidater

- Gjør valgstyrets rolle som klageinstans tydelig og fjerner veiledningsplikten valgstyret har hatt

- Reduserer antall valgstyrer ved UiB ved at det skal være ett valgstyre ved hvert fakultet

- Innfører ordning med nominasjonskomiteer for valg til styringsorganene og ved valg av dekan

- Fjerner særordningen Det medisinske fakultet har hatt om stemmerett og valgbarhet for professorer i bistilling

- Fastsetter at én stemmerettsgruppe utgjør én felles valgkrets og at det ikke kan være ytterligere oppdeling i valgkretser ved valg til styringsorgan

- Reduserer kravene til antall forslagsstillere og setter samtidig et tak for hvor mange forslagsstillere et forslag kan inneholde

- Reduserer kravene til antall varamedlemmer, men fjerner samtidig taket på antall innvalgte varamedlemmer

- Justerer enkelte frister i forbindelse med valgene

- Styrker prinsippet om at valg normalt skal skje elektronisk som direktevalg og slår fast at valg av studentrepresentanter til universitetsstyret skal skje som elektronisk valg

- Fjerner bestemmelsen listevalg når studentorganer er valgforsamling

- Setter krav til professorkompetanse for kandidat ved rektorvalg

Det sier Hanne Kvilhaugsvik. Hun er stipendiat i administrasjon og organisasjonsvitenskap og sitter i instituttrådet som representant for gruppe B – altså vitenskapelig ansatte i midlertidig stilling. Sammen med en rekke andre gruppe B-representanter har Kvilhaugsvik nå skrevet under på en felles høringsuttalelse om gjennomgangen av UiBs valgreglement. Gruppen reagerer sterkt på at muligheten til å ha valgte instituttledere nå foreslåes fjernet.

Frist 1. juli

Forslag til endringer i regler for fakultetsorganene og regler for instituttorganene

- Valg og ansettelse av dekan skal være to likestilte rekrutteringsmåter i reglementet. Det enkelte fakultet bestemmer selv om fakultetet skal ha delt ledelse med valgt dekan eller enhetlig ledelse med ansatt dekan.

- Adgangen til å ha valgte instituttledere fjernes.

- Linjen fra universitetsdirektøren, jf. uhl § 10-3, til fakultetsdirektør (på fakulteter med valgt dekan) eller til ansatt dekan, tas inn i reglementet.

- Prøveordningen med ekstern styreleder i fakultetsstyret, omtales som en prøveordning i reglementet. Ordningen skal evalueres før neste valgperiode.

- Ingen kan være dekan i sammenhengende periode på mer enn åtte år. - Alle fakulteter skal ha minst én og inntil to eksterne representanter i fakultetsstyret.

- Prodekan skal ikke være medlem av fakultetsstyret

- Fakultetet kan oppnevne et ansettelsesutvalg for faste vitenskapelige stillinger.

- Fakultetene skal ha én prodekan som er dekanens stedfortreder og inntil tre visedekaner.

– Er det mer demokratisk å ansette en leder enn å velge en, spør Kvilhaugsvik?

– På mitt institutt er det en klar oppfatning av at instituttledervervet skal gå på omgang, og at alle må bidra til livet ved instituttet. Dette kan bli annerledes dersom man har en ansatt leder, sier Katharina Sass.

Hun representerer gruppe B i instituttrådet ved Sosiologisk institutt. Instituttet hadde en periode ansatt instituttleder, men har gått tilbake til å ha valgt.

Det er prorektor Margareth Hagen som har ledet arbeidsgruppen som skal gå gjennom valgreglementet og regler for styringsorganene. Et forslag fra gruppen er nå på høring, med frist 1. juli.

Om valgt eller ansatt instituttledelse skriver arbeidsgruppen at «instituttlederrollen er mindre strategisk og politisk enn dekanrollen. Instituttleder er ansvarlig for å iverksette fakultetets politikk og vedtak på instituttene. Instituttleder står dermed ikke til ansvar overfor instituttrådet slik en dekan gjør overfor fakultetsstyret. Instituttleder har videre et personalansvar for alle ansatte ved instituttet. På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det er hensiktsmessig å gå bort fra muligheten for valgte instituttledere». De peker også på at ved instituttet er det instituttleder som har øverste myndighet, ikke instituttrådet.

Godt nok for rektor

– Jeg synes det er rart at valgt ledelse skal være godt nok for to nivåer, altså rektor og dekaner, men ikke for instituttledere, sier Kvilhaugsvik.

– Det er heller ingen forskjell i hvilket mandat valgt eller ansatt instituttleder skal ha.

I høringsuttalelsen skriver gruppe B-representantene at «som gruppe B-representanter er vi opptatt av å bli sett og hørt på alle nivåer i universitetsdemokratiet. Vi tror at valgt ledelse er et viktig element i universitetsdemokratiet, som sikrer at alle blir hørt og er med. Også på instituttnivå bidrar valgt ledelse til at instituttlederne føler seg ansvarlige overfor hele instituttet og hele staben, inkludert de midlertidige».

– Jeg mistenker at denne endringen er første steg på veien mot å bare ha ansatt ledelse ved UiB, sier Sass.

Institutt for økonomi vil velge

Også Institutt for økonomi ønsker å beholde valgte instituttledere. De har sendt inn en høringsuttalelse til fakultetet, som skal sende en felles uttale videre.

– Vi mener valgte instituttledere er en viktig del av universitetsdemokratiet, og vi er redd for at demokratiet blir innskrenket dersom vi ikke lenger kan velge ledere. En instituttleder er både en del av dekanens ledergruppe og leder for fagmiljøet, og skal blant annet tale grunnforskningens sak, sier Tommy Staahl Gabrielsen.

Han er valgt instituttleder ved Institutt for økonomi.

Gabrielsen sier at Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, med små institutt og forholdsvis homogene forskergrupper og en integrert administrasjon er velegnet for å ha valgte instituttledere.

– Det er ikke helt klart hva som fungerer best av valgt og ansatt ledelse. En ansatt leder har en tendens til å sitte lenge. Samtidig er det også vanlig at man tilbyr eksterne kandidater en retrettstilling etter at åremålsperioden er over. Dette er ikke en måte man har råd til å rekruttere på i et lite fagmiljø, mener Gabrielsen.

Ikke alle kan bli rektor

Andre endringer som er foreslått er at alle fakultet skal ha en eller to eksterne representanter i fakultetsstyret. Samtidig kan fakultetene bare ha en prodekan, men inntil tre visedekaner. Tallet på valgkretser blir også skjerpet, i dag har noen fakultet hvert institutt som valgkrets. I tillegg kommer det krav om professorkompetanse for å kunne bli rektor.

Det reagerer studentene sterkt på. Påtroppende NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen sier til Khrono at dette fremstår som hyklersk.

– Det er greit at en student sannsynligvis aldri vil bli valgt, men det er en del av en demokratisk prosess og demokratisk institusjon å kunne stille til valg, sier han.

Men også andre grupper enn studentene vil ikke kunne stille til valg. Kvilhaugsvik peker på at det fremdeles er mange erfarne vitenskapelig ansatte uten professorkompetanse – fordi det tidligere ikke var vanlig at alle tok doktorgrad.

Hvem visste om allmøte?

Ifølge ansattsidene var det et møte om høringsforslaget i slutten av april. Katharina Sass var der. Det var det ikke så mange andre som var. Hun reagerer på prosessen.

– Instituttlederen min hadde fått med seg at dette møtet skulle være, og jeg fikk vite det noen få dager på forhånd. Vi var tre fra Sosiologisk institutt som møtte, men det var plass til mange flere i Egget, sier Sass.

I høringsuttalelsen skriver gruppe B-representantene at de synes prosessen har vært uheldig og ikke tilstrekkelig demokratisk. De mener møtet burde vært bedre annonsert, for eksempel via epost, og at en høringsfrist 1. juli er uheldig fordi diskusjonen om saken da vil komme i en travel tid, like før mange tar ferie.

«Vi håper ikke at det var bevisst planlagt for å holde deltakelsen på et lavt nivå», skriver de.

Nekter å svare

Prorektor Margareth Hagen har ledet arbeidsgruppen. Hun ber om å få ringe tilbake når På Høyden tar kontakt.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg i saken nå. Saken er på høring, og vi avventer en god og opplysende høringsrunde, er alt hun ønsker å si.

Saken skal behandles i universitetsstyret 30. august.

Hagen uttalte seg til Khrono. Der sa hun blant annet om professorkravet for å kunne stille som rektorkandidat at «man er med i et demokrati selv om man ikke kan stille til valg. Man er fortsatt en del av elektroratet. Hensikten har vært å legge til rette for at man får reelle og gode valg».

– Det er litt underlig at du ønsker å uttale deg til Khrono og ikke til På Høyden?

– Jeg kommer ikke til å uttale meg mer i denne saken til Khrono heller.

Om prosessen sier Hagen at hun synes oppmøtet på møtet i Egget var ok, og at det erfaringsmessig er vanskelig å mobilisere til denne typen møter.

– Vi er svært restriktive med å sende epost til alle ansatte. I dette tilfellet ble det informert i linjen med tiltro til at fakultetsledelsene sørget for at informasjon gikk ut, sier Hagen.

Høringsbrevet ble sendt 28. mai. Hagen sier at høringsfristen ble satt 1. juli for at fakultetsstyrene skulle ha tid til å behandle saken.