Hemil-senteret anno 1989/90. Bak fra venstre: Bente Wold, Jostein Rise, Linda Opshaug, Leif Edvard Aarø, John Gunnar Mæland, Reidar Jacobsen, Britt Unni Wilhelmsen. Fremme fra venstre: Knut Inge Klepp, Henrik Vatvig, Norman Anderssen, Frode Thuen, Cong Hung. Foto: privat
Hemil-senteret anno 1989/90. Bak fra venstre: Bente Wold, Jostein Rise, Linda Opshaug, Leif Edvard Aarø, John Gunnar Mæland, Reidar Jacobsen, Britt Unni Wilhelmsen. Fremme fra venstre: Knut Inge Klepp, Henrik Vatvig, Norman Anderssen, Frode Thuen, Cong Hung. Foto: privat

Hemils første 25 år

Publisert

En ung, hiv-positiv gutt gråt på Gro Lies skuldre tidlig på 1980-tallet. Hennes erfaring med hiv og aids gjorde at hun noen år senere ble Hemil-senterets første ansatte. I dag feirer senteret 25 år.

– Den første hiv-smittede jeg møtte, var en ung, norsk gutt i København i 1983. Han var sprøytenarkoman og prostituert, og han gråt på mine skuldre. Dagen etter fikk jeg vite at han hadde rømt fra isolatet på Ullevål sykehus og at ingen måtte komme fysisk nær ham, forteller professor Gro Lie.
Nå er det snart tretti år siden dette skjedde. Men den gangen visste ingen, heller ikke forskerne, at hiv slett ikke smittet så lett som noen avisoppslag pekte i retning av.
– Da jeg fikk bestilt forskningslitteratur og leste denne, så jeg at hiv ikke smitter lettere enn hepatitt C. Jeg så altså ingen grunn til å være hysterisk, sier Lie.
Men i samfunnet, både i Norge og resten av verden, var man nettopp det. Helsedirektoratet fryktet at i 1990 kom 280 000 nordmenn til å være hiv-smittet. Først i 1996 kom medisinen som gjør at man i dag kan leve lenge som hiv-smittet uten å utvikle aids.
Samtidig med at hiv og aids ble mer kjent, var Brundtland-kommisjonen i gang med sitt arbeid. I 1987 kom sluttrapporten, med «bærekraftig utvikling» som nytt begrep.
– Det var en ny giv for å adressere store utfordringer, og forebyggende arbeid ble sett i et videre perspektiv, sier Lie.
 
Til Afrika i tre år
Dette er noe av bakgrunnen for HEMIL-senteret, og noe av grunnen til at Lie selv ble den aller første ansatte. I 1986 ble Senter for utviklingsstudier opprettet ved UiB. To år senere kom både Senter for internasjonal helse, Senter for helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL) og Senter for miljø- og ressursstudier.
– Vi hadde et råd på tvers, Rådet for bærekraftig utvikling. Alle sentrene var tverrfaglige, men hadde hovedtyngde ved hvert sitt fakultet. HEMILs mål den gang var anvendt forskning for helsefremming, forteller Lie.
Leif Edvard Aarø ble den første senterlederen. Lie ble sendt til Afrika. Helsemyndighetene i Tanzania hadde bedt UiB om å hjelpe til med å utvikle et prosjekt for forskning på og utvikling av et hjelpe- og forebyggende program samt kompetansebygging knyttet til nettopp hiv og aids. Det nyopprettede Senter for internasjonal helse skulle koordinere det tverrfaglige prosjektet på norsk side i det som ble Joint Tanzanian Norwegian AIDS Project (MUTAN). Lie skulle være HEMILs representant i MUTAN
– Jeg bodde i Afrika i tre år og reiste fram og tilbake de neste årene. Dette ble et svært prosjekt. Vi skjønte tidlig at her måtte vi drive kompetansebygging helt fra grasrotnivå til doktorgradsnivå innen mange fag, sier Lie.
Hennes ansvar var utvikling av forskningsbasert rådgivningsprogram for tiltak for forebygging og mestring av hiv og aids, både på i regionale sykehus, i helsevesen ellers og i lokalsamfunnene i to store regioner: Kilimanjaro og Arusha. Senere var Lie med å bygge opp en mastergrad ved University of Dar es Salaam i et samarbeidsprosjekt som utdannet 100 mastere i anvendt sosialpsykologi og senere flere tanzanianske doktorgradskandidater. 
 
Ser nye utfordringer
Mens Lie var i Tanzania, utviklet HEMIL seg. UiB gikk inn med friske midler både til professorat og stipendiatstillinger. I dag er senteret organisert som et institutt ved Det psykologiske fakultet, og har forskning på mange ulike felt, blant annet stress og helse, mobbing i skolen, kjønns- og utviklingsrelatert forskning, barnevern og sosial ulikskap og helseopplevelse, helseatferd og livstilfredshet hos ungdom fra ulike land. Instituttet tilbyr bachelorprogram i folkehelse og helsefremmende arbeid, master of philosopy in gender development og i health promotion, masterprogram i barnevern og i helsefag.
Da UiBs fakulteter ble delt i større institutter, ble HEMIL en i en kort periode del av storinstituttet Institutt for utdanning og helse, men fikk samtidig beholde HEMIL-senter-navnet. Det var viktig for dem.
– Vi har et merkenavn i verden, sier Lie.
– Vår kollega Maurice Mittelmark var i mange år presidenten i The International Union of Health Promotion. Vi har hatt samarbeidsprosjekter med omlag 50 land.
Når HEMIL-senteret i dag feirer seg selv, vil mange av prosjektene bli presentert. Instituttleder Elisabeth Fosse skal også prøve å se inn i fremtiden.
– Bør HEMIL bli større?
– Det er en balanse mellom å sikre kvalitet og å møte nye og endrede helseutfordringer. For oss har en viktig tilnærming vært å tenke på tvers, sette sammen og videreutvikle både disipliner i tematiske klynger, teori og metode. HEMIL har tradisjonelt vært sterke på kvantitativ metode, spesielt i survey-forskning. Etter hvert er HEMIL også blitt svært sterke i kvalitativ forskning og pionerer i Mixed Methods Research Designs. Samtidig er det nødvendig å hele tiden ha fokus på kvalitet og problematisere hva som kjennetegner kvalitet. Det er grenser for hvor vidt man kan gå, mener Lie.
Men hun nevner noen utfordringer hun mener er nærliggende: Klimautfordringen, økt migrasjon og økt urbanisering gir også utfordringer for helse og livskvalitet. Likeså de økende forskjeller mellom fattige og rike både innen land og mellom land og regioner.
– Helsefremmende arbeid må være et flerfaglig felt, og man må ha en forståelse på flere nivå; individ, samfunn og global.
 

De ansatte ved Hemil-senteret på tidlig 2000-tall. Foto: privat

Grastororganisasjoner
Da senteret ble opprettet for 25 år siden, skjedde det med det Lie betegner som en ganske raus pengegave fra Nasjonalforeningen for Folkehelse som historisk hadde startet som en grasrotorganisajon. Senere har Lie selv forsket sammen med grasrotorgansiasjoner i Afrika.
– Gode velferdsordninger har blitt drevet frem nedenfra både i Norge og andre steder. Jeg mener at fremdeles er forståelsen av forskning og tiltak på flere nivå er viktig. Men mennesker må også eie utfordringene for endring selv, det er ikke tilstrekkelig med politisk styring ovenfra, sier Lie.
 
– I would not have achieved this without you
Selv har hun nå permisjon fra store deler av stillingen sin ved HEMIL-senteret for å lede UiB global. Men fremdeles veileder hun ph.d-studenter, og fremdeles er hun aktiv i Bergen Research Summer School.

Denne uken kom et eksempel på at det hun og HEMIL har vært med på de siste 25 årene har gjort en forskjell. Mercy Marimi Njeru tok doktorgrad ved Senter for internasjonal helse i 2007. Nå har hennes arbeid blitt pekt ut som et av de ti beste forskningsbidragene innen mixed methods (kvalitative og kvantitative metoder kombineres, journ.anm) i helsesystem.

« Thank you very Much Professor for I would not have achieved this without you», står det i e-posten Lie fikk.
– Jeg synes HEMIL-senteret har fått til mye, og slikt som dette varmer våre hjerter, sier Lie.
Hun understreker at det er mange som i løpet av de første 25 årene har vært med på å dra lasset ved senteret.
– Vi har hele tiden hatt et godt arbeidsmiljø, og vi har hatt stor takhøyde for kritiske spørsmål. Vi har hatt en god kultur for å respektere ulikheter, og har hatt stor åpenhet for hverandres perspektiver. Jeg tror de kritiske spørsmålene og de mange perspektivene har løftet oss, sier Lie.

 

Gro Lie har vært senterleder for Hemil. Hun var også den første vitenskapelige ansatte. I dag, når senteret feirer sine første 25 år, har hun permisjon fra deler av stillingen for å lede UiB global. Foto: Hilde Kristin Strand
Gro Lie har vært senterleder for Hemil. Hun var også den første vitenskapelige ansatte. I dag, når senteret feirer sine første 25 år, har hun permisjon fra deler av stillingen for å lede UiB global. Foto: Hilde Kristin Strand