<span class="caps">YPJ</span> (Women’s Protection Unit) i nærheten av assyriske Tell Tamer der de kjemper mot <span class="caps">IS</span>.
YPJ (Women’s Protection Unit) i nærheten av assyriske Tell Tamer der de kjemper mot IS.

Forsket med IS-flagget i horisonten

Publisert

Kariane Therese Westrheim kom nylig hjem fra feltstudier i de kurdiske områdene av Syria og Irak, med IS-flagget innenfor synsvidden. Hun føler mange forskere velger å stå på trygg side av grensene og titte over på konfliktene.

Hun kom tilbake til Norge i slutten av april fra krigsherjede områder av Irak, nær nok til å observere IS, deres biler og flagg i framrykking i de kurdiskdominerte grenseområdene av Syria og Irak.

Forskere i konfliktområder
– Likevel følte jeg meg relativt trygg, sier førsteamanuensis og visedekan ved Det psykologiske fakultet, Kariane Therese Westrheim.

Hun har lengre erfaring fra forskning i konfliktområdene i kurdisk Tyrkia fra tidligere. Hun er fullt klar over risikoen over å operere som forsker uten følge i områder hvor kristne og vestlige er i vedvarende fare for å bli kidnappet og drept. Tidligere erfaring fra konfliktområder er viktig. I tillegg benyttet hun seg av lokale kontakter hun stoler på.

Det er mange forskere, både her og på andre universitet, som har forsket på Syria i mange år. Hvorfor hører vi ikke mer fra dem, spør Westrheim. Hun synes det er en mangel på rapporter fra felten fra norske forskere.

– For mange står for mye på trygg side og ser over gjerdet, mener hun.

- Av og til er det nødvendig å gå tett på, mener Kariane Therese Westrheim.
- Av og til er det nødvendig å gå tett på, mener Kariane Therese Westrheim.

Fare for å gå <<native>>
– Av og til er det nødvendig å gå tett på. Distansen gjør det vanskeligere å nærme seg sannheten, sier Westrheim.

– Jeg ser det er en fare for å gå <<native>>. Hun er ikke veldig bekymret for å være tett knyttet til sine forskningsobjekter. – Det er mulig at noen vil hevde det, men jeg føler ikke at jeg leverer dårligere forskning på grunn av nærheten.

Hun har inngående kjennskap til PKK, en kurdisk separatistgruppe, men som tyrkiske myndigheter, USA og EU anser som terrorister. Hun har en personlig sympati for kurdernes sak i grenseområdene. Kurderne er i dag spredt over fire land med betydelige minoriteter. Kurderne står i dag som en av IS' sterkeste motstandere. 

Over grensen fra nord-Irak
Hun kom seg inn i Syria gjennom en liten grenseovergang i Nord-Irak (se bildet) – hele tiden innenfor kurdisk-kontrollerte territorier.

– I Syria intervjuet jeg en gruppe YPJ ved fronten i den assyriske landsbyen Tell Tamer - der harde kamper mot IS pågikk.

YPJ er en kvinnelig, kurdisk forsvarsenhet - kjent blant annet fra forsvaret av Kobane. 

– Jeg var også i Sinjar-fjellene, der yezidi-flykninger lever etter at de ble ofre for IS-massakren i august 2014.

Westrheim var i nordøst-Syria i fem dager - og resten av oppholdet i den kurdiske regionen i Irak, i Erbil. Her har hun vært flere ganger tidligere.

– For to år siden hadde jeg feltarbeid i flyktningleiren Maxmur - og intervjuet ungdom om det å vokse opp i leir, og hvilke tanker de har om utdanning og fremtid. Denne gangen dro jeg tilbake til Maxmur (bildet). Leiren var ett av de første målene til IS. Leiren ble den gangen tømt for mennesker.

Siden tok PKK leiren tilbake, og ungdommene og andre returnerte.

Fire ungdommer fortalte meg hele historien - fra da IS kom, da de ble kastet ut, hvor de dro og hvordan de klarte å komme seg tilbake. Sterke historier, sier Westrheim.

Utdanningens betydning i konfliktområder
Hennes prosjekt er utdanning som del av en identitetsbygging. Westrheim tok doktorgraden på PKK og utdanningstenkning. Basert på de siste feltarbeidene, ønsker hun å skrive bok basert på materialet fra intervjuer i flyktningeleirene, med særlig perspektiv på jentenes situasjon.

– Alle makthavere i en konflikt er interessert i å sikre seg virkemidlene for å forme oppfatningen av historien. På denne måten kan de forme framtiden. Dette er spesielt viktig i krig.  Det handler om å skape den offisielle versjonen av konflikten. 

Derfor er utdanning og skoler viktige. Tekstbøker er skrevet av makthaverne, formet etter deres interesser. Resultatet er at kurderne mister sin historie og selvforståelse og identitet som folk.

– Knekk blyanten i to for å dele.
Westrheim sammenligner utdanningens rolle i ulike land som Tyrkia, Syria og Irak, og ser at de samme fenomenene går igjen.

Forholdene er selvsagt svært dårlige, men med eget pensum, lærere og grunnundervisning på kurdisk, prøver innbyggerne i byen å endre forståelsen av dem selv. Utdanning er billetten til å delta i verden rundt seg. Særlig jenter er opptatt av utdanning som en frigjørende faktor. For mange er målet opptak på et universitet.

Kurdisk eksperiment i nord-Syria
Når konflikten startet i Syria, satt kurderne og avventet situasjonen. Så begynte de å bygge noe selv. Hun forteller om eksemplet Rojava i nord. Rojava ligger i nordlige deler av Syria, og er de facto en autonom del av det splintrede landet, og i krig med styrkene fra islamistiske IS.

Partene i konflikten forvalter hver sin sannhet. Nord-øst i Syria er arven fra PKK i Tyrkia sentral. Tankegodset er antikapitalistisk.

De kurdiskstyrte områdene i Syria har etablert et samfunnssystem basert på elementer av direkte demokrati. Hvert lokalsamfunn har sine egne råd, som tas store og små avgjørelser. Kvinnenes stiling i disse samfunnene er fundamentalt annerledes enn i de arabiske naboområdene.

Det er ifølge Westrheim kvinner og menn i alle posisjoner og på alle nivå. Kvinner har en egen avdeling i det militære. Jenter og gutter samme rett til utdanning. Myndighetene slår ned på familier som ikke sender ungene sine til skolen. Flerkoneri og medgift er forbudt. Forholdet til Vesten er ambivalent.

Dette må sees i lys av det tyrkiske PKK på 70-tallet – som startet som en marxistisk organisasjon.  

Målet for mange kurdere er et felles Kurdistan, men i noen deler gjør gamle stammetilhørigheter, og politiske skiller det vanskelig å samles på tvers av dagens grenser.

– Det som skjer i Syria, har styrket et samlet Kurdistan, tror Westrheim.

Kontroversiell
Sympatien for kurderne gjennom en årrekke, har gjort henne til en persona non grata i Tyrkia. I forbindelse med en konferanse, ble hun nektet innreise og arrestert i 2010. Til tross for at norsk UD ble engasjert, kom det ingen forklaring fra tyrkiske myndigheter.

– Dette bryr meg ikke, men jeg legger merke til at noen synes at min forskning er farlig for dem.

– Syria umulig å operere i
Førsteamanuensis Nils Anfinset har en rekke feltopphold bak seg i Midtøsten som arkeolog.

Han har ikke et inntrykk av at det er et problem at mange forskerkolleger holder seg unna konfliktområder. Anfinset har jobbet på et flerårig prosjekt i de palestinske selvstyreområdene. Også under perioder med uro.

– Det kommer selvsagt an på graden av konflikt, sier han.   – Syria idag er helt mulig å operere i, som arkeolog.

Arkeologien er tydelig flettet inn i politiske konflikter. Da er det klart at man gjør seg visse formeninger om årsakene til konflikter, og i en viss grad tar side, mener han.

IS sitt flagg vaier over den antikke romerske byen Palmyra, varslet internasjonale medier i mai. Arkeologer er dypt bekymret for denne delen av verdens kulturarv. IS har en bevisst strategi med å ødelegge minnesmerker som dateres før islam.