Motivasjonsbrev for å komme inn på bestemte utdanninger, kan virke bevisstgjørende for studentene, og bidra til å hindre frafall, mener universitetet. Det kan også synliggjøre personlig egnethet for helsepersonell. Foto: Helse Bergen
Motivasjonsbrev for å komme inn på bestemte utdanninger, kan virke bevisstgjørende for studentene, og bidra til å hindre frafall, mener universitetet. Det kan også synliggjøre personlig egnethet for helsepersonell. Foto: Helse Bergen

Uskikkede bør ikke starte på medisin

Publisert

– Det har blitt enda tydeligere at personer som i utgangspunktet ikke burde bli lege, heller ikke bør studere medisin, mener prodekan Arne Tjølsen. Når det ikke lenger er krav om turnustjeneste for å få autorisasjon som lege, melder en problemstilling seg på nytt: Motivasjonsbrev eller intervjuer som tilleggskrav til gode karakterer?

Hva er den beste måten å rekruttere best mulig skikket helsepersonell på? Det kreves ikke lenger turnustjeneste for å få autorisasjon som lege i Norge. Dermed forsvinner en del av <<kvalitetskontrollen>> for legers  personlige egnethet.

Noen bør ikke begynne på legestudiet
Det har aktualisert debatten om opptaksgrunnlaget, ifølge prodekan for utdanning ved MOF, Arne Tjølsen. Pliktig turnus kun for spesialister oppveies bare delvis av den løpende skikkethetsvurderingen under studiet som medisinstudentene undergår.

– Det har blitt enda tydeligere at personer som i utgangspunktet ikke burde bli lege, heller ikke bør studere medisin, fordi bestått medisinstudium nå automatisk gir legeautorisasjon, mener Tjølsen.

– Derfor må vi som utdanner leger ta denne vurderingen enda en gang, hvorvidt vi mener at opptaksgrunnlaget bør suppleres med andre ting enn i dag. 

Mer opptaksarbeid
Det gir mening å ta egnethetsvurderingen før den kostbare utdanningen begynner, heller enn etter at den er ferdig. Alternativer er at kvalifiserte søkere skriver om hvorfor de ønsker å bli lege, eller ved personlige intervjuer. Uansett kan det bli en masse ekstraarbeid ved MOF om dette blir innført.

– Vurderinger må gjøres i forhold til hensynet til pasientsikkerhet og andre samfunnsinteresser, rettferdighetsprinsipp med hensyn til høyere utdanning, og kostnader ved gjennomføring, mener prodekanen.

Dette bør ikke UiB mene noe spesifikt om uten en diskusjon mellom studiestedene nasjonalt, mener Tjølsen.

Diskusjon både nasjonalt og internasjonalt
Medisinutdanningene ser et behov for å vite mer om andre opptakskriterier enn bare karakterer fra videregående skole.

– Vi har et pågående samarbeid mellom de fire fakultetene i Norge som utdanner leger, og har vært inne på dette flere ganger gjennom årene, sier Tjølsen.  

–Det er både fordeler og ulemper med å bruke intervjuer, tester, motivasjonsbrev og lignende, så hittil har det ikke blitt noe entydig ønske om dette i Norge.

Ingen er født god lege
– Ingen er født som god lege, sier Even Holth Rustad, leder i Norsk medisinstudentforening.

– Jeg kjenner til at dette har vært luftet som en idé. Om dette er beste måten å utdanne skikkede leger, har vi ikke tatt stilling til. Et problem er at det ikke finnes dokumentasjon på at motivasjonsbrev eller intervjuer om personlig egnethet gir bedre skikkede leger. Norsk medisinstudentforening er primært opptatt av at studentene får en grundig oppfølging underveis i studiet.

Innført i Danmark
– Dette (opptaksgrunnlaget, journ. anm.) er også et tema som regelmessig er oppe på internasjonale konferanser om medisinsk utdanning, sier Tjølsen ved UiB.

Så langt spriker rådene. Det er ennå ingen forskningsbasert konsensus om beste opptaksprosessen til medisinstudier. Ett av kjernespørsmålene er hva man ønsker å oppnå med en mer omstendelig opptaksprosess.

Københavns universitet har en kvote på 10 prosent av studieplassene på bachelor i medisin for søkere med tilleggskompetanse. For å søke på den såkalte Kvote 2-pakken, må søkeren skrive et motivasjonsbrev som blir vurdert utfra syv kriterier: Motivasjon og studiepotensiale, relevant arbeidserfaring, relevant (annen) utdanning, utenlandsopphold, annen relevant erfaring og gjennomsnitt av karakterer.

Ut fra dette gjøres en <<helhetsvurdering av hele Kvote 2-pakken>>, ifølge nettsidene, deriblant hvordan søkeren presenterer seg gjennom motivasjonsbrevet og CV.

Massivt kvinneflertall på psykologi
Nylig bestemte fakultetsstyret på Det psykologiske fakultet seg for å ta inn vordende kliniske psykologer direkte fra videregående skole, og ikke lenger via årsstudiet. 

Også Det psykologiske fakultet ser et behov for å ha supplement til kun karakterer i opptaket av denne typen helsepersonell. Studentmassen på profesjonsstudiet er 74 prosent kvinner. Fakultetet vurderer å søke departementet om kvote eller tilleggspoeng for mannlige søkere. Dette kan også være aktuelt for fremmedkulturelle.

Mat.-nat. ber om økte mattekrav
Så langt er den eneste konkrete søknaden fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det søkes om en forsøksordning med økte krav til matematikkunnskaper på ti definerte programmer på bachelornivå. Tiltaket er et ledd i kampen mot det høye frafallet på enkelte utdanninger. Forsøket skal vare i seks år, med start fra og med opptaket i 2017.

Motivasjonsbrev som frafallstiltak
Ledelsen ved UiB informerer Kunnskapsdepartementet om å være forberedt på at det kan komme flere søknader om spesielle opptakskrav til studier.

<<Universitetet i Bergen vil derfor uttrykke et klart ønske om å komme tilbake med konkrete søknader om ytterligere forsøksordninger på et senere tidspunkt, etter en grundigere utredning>>

UiB ber om at KD åpner for at universitetet mer generelt kan stille krav om et motivasjonsbrev fra studentene. Tanken er at brevet ikke skal telle ved opptaket, men skal gi studentene en mulighet til å reflektere over sitt studievalg i skriftlig form. Ledelsen tror at dette kan virke bevisstgjørende, og dermed være med å redusere frafallet.