Tendenser til grøftekantstyring, bemerket fungerende universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.
Tendenser til grøftekantstyring, bemerket fungerende universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Hils på Smørbukk og Smalhans

Publisert
Universitetsstyremøtet:

Det går opp og ned med fakultetsøkonomiene. Det humanistiske fakultet og Det medisinsk-odontoligiske fakultet må på henholdsvis fetekur og slankekur.

Fungerende universitetsdirektør Kjell Bernstrøm mener at universitetet og fakultetene må unngå <<grøftekantstyring>>. 

–Vi vil skjerpe kontrollen med øknomistyringen. 

Underforbruk på HF
Målet for Det humanistiske fakultet  (HF) for 2013 var å bygge ned avsetninger fra tidligere år. I stedet økte underforbruket utover året. Per 31. desember har «overskuddet» økt til nesten 30 millioner kroner - eller 7,8 prosent av budsjett. 

Hovedårsaken er at det har tatt lengre tid enn planlagt å tilsette folk – særlig gjelder det stipendiater og postdoktorer. 

Universitetsstyret skal godkjenne overføringer av midler fra forrige regnskapsår til neste som overstiger to prosent.  

For HFs vedkommende er det snakk om bruken av drøyt 21 millioner kroner for 2014. Universitetsdirektøren foreslår å øremerke to millioner kroner til Griegakademiet, og fem millioner til renovering av Sydneshaugen og et informasjonssenter. Utover dette, er det snakk om allerede bundne midler til framtidige prosjekter. 

Jojo-økonomi
Det gikk motsatt vei med Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF). 2012 endte med underskudd, og krafttak for å dekke inn overforbruket. I stedet viste prognoser utover fjoråret at det gikk motsatt vei. Nyttår viste 35 millioner kroner i merforbruk. 

«De samlede overføringene ved UiB er nå på et nivå, der er en vanskelig kan tillate at ett fakultet bringer inn så store underskudd», skriver Universitetsdirektøren i årets økonomirapport til styret.

Så sent som i 2010 hadde jojo-økonomien et overskudd på 39 millioner. 

Til sammen, betyr dette at det er gått ut vesentlig mer penger enn det var budsjett for. Knapphet og overflod bytter plass på få år, bemerker Universitetsdirektøren. 

I prosent av omsetningen er det ikke snakk om de helt store størrelsene, men historikken viser at hvor vanskelig det er å kalibrere korrigerende tiltak i retning over- eller underforbruk. 

Svakt på eksternfinansiering av forskning
Totalt økte UiB sine inntekter med 6,5 prosent, mens kostnadene steg – hovedsakelig til lønn – med beskjedne 2,6 prosent. 
Grunnfinansieringen fra Kunnskapsdepartementet steg med 12,7 prosent. 
Malurten i begeret er at andelen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) falt i forhold til fjoråret, og i forhold til nivåene for 2011 og 2010. 

Det er et mål for universitetet å øke volumet på eksternfinansiert forskning. Nedgangen i 2013 tilsvarer 109 millioner kroner – størst er den relative tilbakegangen på forskningsrådsmidler, 24 prosent.

Slutt på Fagerbergmidlene
Det har vært forutsatt at Fagerbergmidlene – belønningsmidlere for publisering - skulle brukes opp i 2013 på fakultetene. Men mer enn 600 000 kroner til ekstra faglige aktiviteter har ikke blitt anvendt. 
Det skyldes ikke mangel på verdige mottakere: Standarden er satt til forskerne som har registrert minst ett publiseringspoeng per år i tre år.