Bildet er fra en stor demonstrasjon mot rasisme i Göteborg. Men ifølge forskerne Jan Jämte og Emma Arneback er det hverdagsrasismen som er verst. Foto: flickr.com/Göran Höglund
Bildet er fra en stor demonstrasjon mot rasisme i Göteborg. Men ifølge forskerne Jan Jämte og Emma Arneback er det hverdagsrasismen som er verst. Foto: flickr.com/Göran Höglund

Forskere: Den skjulte rasismen er verst

For dem som opplever rasisme, er det ikke de store demonstrasjonene og markeringene som oppfattes som verst. Det er de daglige, underliggende meldingene.

Publisert

— Det er sjelden de som rapporterer om opplevd rasisme nevner skinheads eller andre synlige grupper som det verste. Ofte nevner de i stedet de mer subtile uttrykkene: Mistenkeliggjøring, usynliggjøring, fordomsfulle kommentarer eller å bli behandlet som avvikende.

Det sier Jan Jämte. Han er universitetslektor ved Öresund universitet, og forsker på rasisme. Denne uken var han i Bergen i forbindelse med Dembra-konferansen.

Dembra står for «demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme», og er et kompetanseutviklingstilbud for skoler. Bak står blant andre UiO, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Det Europeiske Wergelandssenteret. I Bergen er Raftostiftelsen samarbeidspartner, og var vertskap for konferansen.

Alltid bevisst?

Jämte og hans kollega Emma Arneback, som er lektor i pedagogikk (i Sverige kreves doktorgrad for å få lektortittel, journ.anm), har gitt ut boken «Att motverka rasism i förskolan og skolan». De er opptatt av at det ikke uten videre er enkelt å definere hva rasisme faktisk er.

— Tradisjonelt har man lagt vekt på den ideologiske dimensjonen når man snakker om rasisme, altså at man bevisst karakteriserer en «rase» eller en etnisk gruppe som mindre verdt enn andre og handler deretter , sa Jämte under foredraget, og viste til nazisme og apartheid.

Må rasisme alltid være bevisst og bygge på en ideologisk overbevisning?

Jan Jämte

— Men må rasisme alltid være bevisst og bygge på en ideologisk overbevisning? Vi mener at det ikke må det, da forminskes problemet. Vi har snakket med skoleledere som sier at på deres skole er det ikke rasisme. På 80-tallet hadde de noen skinheads, men det har de ikke lenger…

Forskerne er opptatt av den strukturelle rasismen, som kan være bevisst eller ubevisst.

— Tidligere forskning viser at man har ulike forventinger til ulike grupper av elever, avhengig av bakgrunn. Man kan se på hvem som får jobb hvor etter endt utdanning, og man kan se på hvordan man snakker og på hvordan lærebøkene er skrevet. Ofte finner man et «vi» og et «dem», sa Arneback, og kom med et eksempel:

— Hva med et utsagn som, og dette er hentet fra arbeidet med en svensk avhandling: «Det går bra med jenten, til tross for at hun er innvandrer»?

Emma Arneback og Jan Jämte forsker på rasisme. De er ansatt ved Örebro universitet. Foto: Hilde Kristin Strand
Emma Arneback og Jan Jämte forsker på rasisme. De er ansatt ved Örebro universitet. Foto: Hilde Kristin Strand

Polarisering

Debatten i Sverige er polarisert. Spørsmål om rasisme, fascisme og migrasjon er store og viktige. Det omstridte partiet Sverigedemokratene gjorde et svært godt valg i fjor høst, og sørget indirekte for at det tok 131 dager før landet fikk en ny regjering. Ingen av de andre partiene vil samarbeide med Sverigedemokratene. Samtidig ble partiets oppslutning stor nok til at de kunne blokkere ethvert regjeringssamarbeid på høyre- eller venstresiden.

Året før var Norges daværende minister Sylvi Listhaug i Rinkeby før det norske stortingsvalget. Hun kom da med det mye omtalte utsagnet om svenske tilstander:

— Jeg er her før å høre hva svenskene mener de gjør feil og hvordan det er blitt svenske tilstander, lovløse områder i en del soner og problemer i enkelte områder. Jeg er også her for å lære hva som har fungert, sa Listhaug til Dagbladet.

— Henger den strukturelle rasismen og den økende polariseringen sammen?

— Nei, egentlig ikke. Men en økende bevissthet rundt polarisering og synlig rasisme kan gjøre at man også griper tak i det mer strukturelle, sier Arneback til På Høyden.

Mobbing og rasmisme

Arneback og Jämtes forskning er fra Sverige. Men de tror ikke Norge er veldig ulikt.

— Men det vi ser, er at mobbebegrepet er mye i bruk i Norge relatert til rasisme, mye mer enn i Sverige, sier Arneback.

— Er mobbing og rasisme to sider av samme sak?

— Ikke nødvendigvis. Mobbing er en individuell dimensjon, mens rasisme kommer til uttrykk både individuelt og strukturelt.

Røff språkbruk

«#metoo kom aldri til skolegården», skrev tre 14-år gamle jenter i en kronikk i Aftenposten forrige uke. Kronikken ble brukket frem av Guri Hjeltnes, som leder Senter for studier av holocaust og livsynsminoriteter, da hun ønsket velkommen til konferansen.

Raftostiftelsen var vertskap for Dembra-konferansen. Her leder Jostein Hole Kobbeltvedt. Foto: Hilde Kristin Strand
Raftostiftelsen var vertskap for Dembra-konferansen. Her leder Jostein Hole Kobbeltvedt. Foto: Hilde Kristin Strand

— Vi lever i en tid med islamofobi, konspirasjonsteori – og der språkbruken er temmelig røff, sa Hjeltnes.

— Demokratiet er sårbart, sa Jostein Hole Kobbeltvedt.

Han leder Raftostiftelsen.

— Vi ser en økende gruppebasert fiendtlighet. Klasserommet er en viktig arena; handlingene som foregår der reflekterer det vi ser i storsamfunnet.