«Den tredje modellen med valgt rektor som ikke skal være styreleder, bryter klart med den ledelsesmodellen UiB har», skriver Anne Karen Bjelland.
«Den tredje modellen med valgt rektor som ikke skal være styreleder, bryter klart med den ledelsesmodellen UiB har», skriver Anne Karen Bjelland.

Hvorfor «Den tredje vei»?

Publisert

Takk til rektoratet for svar på innlegget mitt. Det er godt å lese at rektoratet ikke ønsker noen endring i dagens ledelsesmodell og at de hverken har foreslått eller kommer til å foreslå annet enn valgt ledelse ved UiB. Det er også betryggende at de nå understreker at rektor som styrets leder bidrar til at institusjonen kan utvikle sin egen profil og identitet.

Men i et innlegg i Dagens næringsliv (DN) 3.juni i år tok rektor og prorektor til orde for «den tredje vei»: «Vi ønsker å peke på en tredje styringsmodell for våre universitet: valgt rektor og ekstern styreleder. En slik modell kombinerer behovet for ledere med forankring og legitimitet i universitetssamfunnet med samfunnets – og universitetets – behov for innsyn og kontroll.» Den samme argumentasjonen gjenfinnes i papirene til møtet i universitetsstyret.

Rektoratet skriver i sitt svar til meg: «Universitetsstyret har ikke diskutert ledelsesmodell ved UiB». Dette skal trolig forstås slik at det har vært en prinsippdiskusjon om ledelsesmodeller mer generelt. Men bare det å peke på en tredje vei gir klare policysignaler.  Det er derfor forunderlig at rektoratet skriver at dette ikke er «et alternativ for Universitetet i Bergen, slik rektoratet ser det, men en av flere mulige alternative modeller for de institusjoner som etter lovforslaget ellers automatisk får tilsatt rektor».

Hvorfor pekte rektoratet på en tredje vei i DN og overfor universitetsstyret, når den ikke er aktuell for UiB? Hvorfor foreslå en ledelsesmodell for andre som vi ikke vil ha selv?  Den tredje modellen med valgt rektor som ikke skal være styreleder, bryter klart med den ledelsesmodellen UiB har. Å få en ekstern styreleder, oppnevnt av departementet, reduserer institusjonens autonomi og svekker den valgte rektorens posisjon. Hvorfor ikke heller forsvare og argumentere for den modellen vi faktisk har? Rektoratets valgplattform skulle tilsi resolutt innsats for én modell: valgt rektor som universitetsstyrets leder.