Endringer er imidlertid ikke alltid konsensusbaserte, og det er tilfelle også for denne prosessen. Ved endringer vinner man noe og taper noe. Det er viktig å fortsette de faglige diskusjonene i den videre prosessen for å sikre et tilbud til både sykepleiere og andre helseprofesjoner med høy faglig kvalitet og relevans, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox
Endringer er imidlertid ikke alltid konsensusbaserte, og det er tilfelle også for denne prosessen. Ved endringer vinner man noe og taper noe. Det er viktig å fortsette de faglige diskusjonene i den videre prosessen for å sikre et tilbud til både sykepleiere og andre helseprofesjoner med høy faglig kvalitet og relevans, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox

Tiden er moden for å se på hele Masterprogrammet i helsevitenskap på nytt

Publisert

29. september publiserte Yngvild Brandser innlegget «Er sykepleievitenskap som universitetsfag i ferd med å forsvinne?». Innlegget er signert av flere nåværende og tidligere studenter ved sykepleievitenskap ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), og det reiser viktige problemstillinger knyttet til det foreløpige forslaget til ny struktur ved Masterprogram i helsevitenskap.  Vi har forståelse for argumenter knyttet til at sykepleie- (og fysioterapi) vitenskap blir mindre synlige i det foreslåtte programmet, men ønsker her å peke på sider ved de kommende endringene som ikke diskuteres i innlegget, men som er viktige for å forstå bakgrunnen for - og innholdet i - det foreliggende endringsforslaget.

Bakgrunn: Høgskolene har de senere år etablert en rekke profesjonsrettede mastertilbud, tilbud som byr på økt konkurranse om de helsefaglige studentene. Dette har vært merkbart ved IGS der antall studenter som starter på flere av de eksisterende profesjonsrettede studieretningene blir stadig lavere, og vi har ikke klart å fylle de gjeldende måltall for flere av studieretningene, inkludert ved sykepleievitenskap. Slik studiet er organisert nå er det svært få studenter på mange av emnene. Undervisning for 4-6 studenter kan kanskje oppleves som en ønskesituasjon, men i tider med økende fokus på å sikre god utnyttelse av faglige ressurser i forhold til studentmasse, har situasjonen ved flere av studieretningene ved helsevitenskap kommet under økende press.

De foreslåtte endringene ved helsevitenskap er også del av en faglig revisjonsprosess.  Det er 13 år siden den siste store revisjonen av programmet. Den var primært knyttet til implementering av Kvalitetsreformen, med søkelys på økt bruk av studentaktive læreformer. Det har foregått en kontinuerlig revisjon av gjeldende emner på de profesjonsorienterte studieretningene også hva gjelder emnenes innhold og tematikk i tråd med kompetanseprofilen til de ansatte og tematikker for de ulike forskningsgruppene ved IGS. Som en konsekvens av dette har enkelte emner gått ut eller blitt revidert og andre er kommet til. Med betydelige endringer i dagens sykdomsbilde, helsevesen, og med kontinuerlig fagutvikling innen teori, metode og læringsformer fremstår jevnlige justeringer og revisjoner som svært viktige for å sikre utdanningstilbud med høy faglig relevans og kvalitet. Tiden er moden for å se på hele Masterprogrammet i helsevitenskap på nytt, selv om studieprogrammet som helhet, inkludert de fagspesifikke delene, evalueres godt.

Arbeidsgruppens mandat og arbeidsform. Utviklingen i rekrutteringstall og ressurssituasjon samt endret bakteppe med etablering av flere profesjonsbaserte masterprogram ved høgskolene initierte en strategidiskusjon ved IGS om framtidig mastergradsprogram (Strateginotat juni 2014). Det ble i forlengelse av dette arbeidet nedsatt en gruppe med mandat fra fakultetet til å foreslå en overordnet struktur på mastertilbud ved IGS (Rapport fra 2015). Gruppen foreslo å etablere en master i samfunn og helsevitenskap med to studieretninger; helsevitenskap og epidemiologi.  På bakgrunn av anbefalingene i rapporten fikk IGS et mandat om å jobbe frem et konkret opplegg for mastertilbudet ved IGS. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som leder prosessen fram mot en ny studieplan for Master i samfunn og helsevitenskap med planlagt oppstart 2018.

Endring: Det nye masterprogrammet i Samfunn og helsevitenskap som er foreslått av arbeidsgruppen er et toårig forskningsbasert tverrfaglig mastertilbud, og fremstår som et annerledes tilbud enn de mer profesjonsorienterte og kliniske mastertilbudene ved Høgskolene. I tillegg til emner som ‘helse og samfunn’ -  der ulike faglige perspektiv belyser sentral problematikk i dagens ‘helse-Norge’ -, vitenskapsteori, etikk og metode, vil studiet bestå av ulike tematiske fordypninger. Fordypningene har per i dag følgende tentative ‘headinger’: ‘samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på kropp, helse, sykdom og helsetjeneste’; ‘egenopplevd helse, livskvalitet og erfaring med helsetjenesten’; ‘bevegelse og funksjon i et livsløpsperspektiv’; ‘genetisk veiledning’ og ‘radiografi-og bioingeniørfag’. De to sistnevnte fordypningene er særlig nevnt i fakultetets mandat til arbeidsgruppen pga av deres nasjonale funksjon.

Brandser og medforfattere retter et kritisk blikk mot ulike sider ved de foreslåtte endringene. Stridens kjerne synes å ligge i at den foreslåtte strukturen ikke lenger har profesjonsrettede studieretninger som sykepleievitenskap og fysioterapivitenskap, men tematiske fordypninger relevant for flere helsefaglige profesjoner. Vi ønsker i denne sammenhengen å peke på at en rekke tema/emner som det i dag undervises i ved studieretningene ved IGS er svært relevante på tvers av helseprofesjonene.

Ved studieretning sykepleievitenskap undervises det for eksempel i emner med vektlegging av ulike vitenskapelige tilnærminger og perspektiv som praxeologi, fenomenologi og antropologi rettet inn mot sykepleiefaglige tematikker (emnene springer ut fra forskningsgruppene praxeologi, fenomenologisk helsefaglig forskning og global helse-antropologi). Dette er godt evaluerte emner, men det er lite som tilsier at emner med varierende samfunnsvitenskapelige og filosofiske tilnærminger og perspektiv ikke kan tilbys studenter med annen helsefaglig bakgrunn enn sykepleie. Det samme gjelder en rekke andre emner ved helsefag, som for eksempel livskvalitet og måle- og evalueringsmetoder i fysioterapi. Vi mener at kompetansen i det helsevitenskapelige miljøet ved IGS bør gjøres relevant og attraktivt for flere profesjoner enn for dem som i dag får tilbudet. At svært godt evaluerte emner tilbys andre enn en liten definert gruppe vil styrke det viktige tverrdisiplinære helsevitenskapelige tilbudet og samtidig sikre en bedre utnyttelse av de faglige ressursene i det helsevitenskapelige miljøet ved IGS.

Kontinuitet: Det er viktig å være klar over at de foreslåtte endringene ikke innebærer at den faglige aktiviteten / forskningen ved de ulike profesjonsorienterte miljøene nødvendigvis endres. Utover naturlige endringer vil de ansatte være de samme, og studenter vil fortsette å bringe sin fagidentitet inn i studiet, en identitet som vil kunne bli utfordret - men også tydeliggjort og styrket - innen den nye strukturen. Masteroppgaver med sykepleiefaglig og fysioterapifaglig tematikk vil derfor fortsatt skrives ved IGS. I praksis arbeides det i godt over et år med et masterprosjekt, og i det nye opplegget legges det ingen hindringer for at studenter skal kunne generere ‘kunnskap om sykepleiefaget’, ‘fordype seg i fagets særegenhet’, arbeide ‘kritisk teoretisk og refleksivt med praksisnær problematikk’ eller fokusere på `kunnskap for sykepleiefaget` basert på egne praksisutfordringer. Dette vil også gjelde for fysioterapifaget.

Arbeidsgruppen har regelmessig orientert om, og bedt om innspill i forhold til det pågående arbeidet i åpne møter, i møte med programsensor, i instituttråd og i berørte faggrupper. Innspill er tatt med inn i diskusjoner i arbeidsgruppen. Endringer er imidlertid ikke alltid konsensusbaserte, og det er tilfelle også for denne prosessen. Ved endringer vinner man noe og taper noe. Det er viktig å fortsette de faglige diskusjonene i den videre prosessen for å sikre et tilbud til både sykepleiere og andre helseprofesjoner med høy faglig kvalitet og relevans.

Det etableres i dag undergrupper der de vitenskapelig ansatte i faggruppene ved helsevitenskap - samt ansatte i andre faggrupper ved IGS - får tilbud om å være med å arbeide frem det faglige innholdet i fordypninger og emner. Det er således nå det virkelige arbeidet begynner for å sikre at det foreslåtte studiet fylles med innhold av høy faglig relevans og kvalitet. Vi er glade for å se stor interesse for deltakelse i denne spennende fagprosessen.

Ansatte ved dagens Masterprogram i helsevitenskap: Berit Rokne, Målfrid Råheim, Åshild Lunde, Astrid Blystad, Una Ørvim Sølvik, Eva Gjengedal