Jeg håper også at så mange som mulig benytter seg av det lille handlingsrommet vi har igjen før styremøtet 2. juni og oppfordrer styremedlemmene til å stemme mot ansatt rektor, skriver førsteamanuensis Jørgen Bakke.
Jeg håper også at så mange som mulig benytter seg av det lille handlingsrommet vi har igjen før styremøtet 2. juni og oppfordrer styremedlemmene til å stemme mot ansatt rektor, skriver førsteamanuensis Jørgen Bakke.

Akademisk frihet mot New Public Management

Publisert

I et innlegg i På Høyden forklarer gruppe-A representantene Kjersti Fløttum og Peter Haugan i universitetsstyret hvorfor de ikke vil gå ut med sitt syn i saken om fortsatt valgt eller ansatt rektor ved UiB. De sier bl.a følgende: ”Som styremedlemmer valgt blant de faste vitenskapelig ansatte har vi blitt oppfordret til å flagge endelig standpunkt i denne saken før styremøtet. Det ønsker vi ikke å gjøre. Det finnes argumenter både for den ene og den andre modellen. Det er viktig at vi som styremedlemmer er åpne for alle momenter som kan legges frem inntil beslutning skal fattes, særlig av respekt for våre styrekolleger og styremøtet som forum. Det ville være uheldig om styrets behandling blir redusert fra en reell og kollegial avveining av forskjellige momenter til en opptelling av stemmer ut fra standpunkt som er tatt på forhånd.”

For det første forstår jeg ikke hvordan det er mulig som gruppe-A representant å ikke ha et prinsipielt syn på denne saken. Dersom styret vedtar å gå over til ansatt rektor vil det innebære et alvorlig tilbakeskritt for institusjonens autonomi. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å overdrive den autonomien i dag. Vi har jo både departement, forskningsråd og NOKUT som detaljert styrer det meste av det vi driver med av både forskning og undervisning. Fordi vi i dag allikevel velger vår egen leder, som både er rektor og styreleder, så har både vitenskapelig ansatte, teknisk-administrativt ansatte og studenter faktisk det siste ordet i spørsmålet om hvem som skal lede institusjonen. Dersom styret går inn for ansatt leder kan det være siste spiker i kisten for universitetets autonomi. Hva det vil bety i praksis er selvfølgelig vanskelig å spå om, men potensielt vil vi kunne regne større grad av politisk og økonomisk inngripen i institusjonens virksomhet.

Nei, kjære kolleger, dette handler ikke om form, men om en dyptgripende endring i universitetsinstitusjonens samfunnsrolle!

For det andre stusser jeg på retorikken i Haugans og Fløttums svar. Det vil være uheldig for dem å flagge sitt endelige standpunkt av respekt for prosessen og for sine styrekolleger, sier de. Saken er at det har ikke vært noen skikkelig prosess. Styret har allerede avvist å ha en bred høring blant de ansatte for å få frem hva vi mener om saken, og saken blir behandlet i all hast midt under eksamensavvikling og i påvente av en mulig storstreik i sektoren. De sier også at det er argumenter både for valgt og ansatt rektor. Jeg har etterlyst argumentene fra gruppe-A representantene fordi jeg synes det vil være ganske oppsiktsvekkende hvis de sitter på styremøtet og argumenterer for ansatt rektor. Jeg har så langt til gode å se noen reelle argumenter for ansatt rektor, men alle som har merket hvordan NPM-språket har sivet inn i dekankapper og andre akademiske tekstiler i løpet av de siste 10-15 år vil sikkert kjenne dem igjen: Det vil være mer hensiktsmessig, det vil plassere oss i forkant av utviklingen, gi bedre målstyring, gjøre det enklere å drive strategisk planlegging, vil bedre økonomikontrollen og forskningsresultatene vil bli mer samfunnsnyttige. Vi har, kjære kolleger, hørt dette om og om igjen, og vi vet at desto lenger vekk fra institusjonens autonome interesse en leder beveger seg desto mer vil hans eller hennes tale være gjennomtrukket av dette språket. Overskriften på innlegget deres er også betegnende: “Ledelsesform ved UiB”, som om dette bare handler om form. Nei, kjære kolleger, dette handler ikke om form, men om en dyptgripende endring i universitetsinstitusjonens samfunnsrolle!

Dersom styret går inn for ansatt leder kan det være siste spiker i kisten for universitetets autonomi

Det som også er oppsiktsvekkende ved retorikken til Fløttum og Haugan er at de omtaler sine medstyremedlemmer som kolleger, og at de må få anledning til “en reell og kollegial avveining” uten å bli forstyrret av ansatte som vil vite hva de mener om saken. Det er mulig at jeg har misforstått, men jeg trodde faktisk at det i Haugans og Fløttums tilfelle var oss, ansatte på UiB, som er deres kolleger, og at det er oss de representerer. Hvis det er slik at styremedlemmene mener at deres lojalitet reelt er til styret og ikke til de de formelt representerer, da har de allerede newpublicmanagmentet seg bort fra universitetsdemokratiet.

Sittende rektor Dag Rune Olsen har nylig gjentatt sitt forsvar for valgt ledelse på universitetet i et blogginnlegg. Gruppe-B representanten Synnøve Fluge i universitetsstyret står i et innlegg i På Høyden frem som en prinsipiell og klar forsvarer for videreføring av universitetets autonomi gjennom valgt rektor. Jeg håper at alle styremedlemmene lytter til hennes varme forsvar for universitetets autonomi og stemmer for videreføring av ordningen med valgt rektor.

Jeg håper også at så mange som mulig benytter seg av det lille handlingsrommet vi har igjen før styremøtet 2. juni og oppfordrer styremedlemmene til å stemme mot ansatt rektor. Det kan nemlig være, kjære kolleger, at etter 2. juni så vil handlingsrommet vårt kunne bli langt mer begrenset.