Disse elleve, med rektor Dag Rune Olsen i midten fremme, er UiBs styre. Men er sakene de behandler, og vedtakene de fatter, tilgjengelig nok? Nei, mener studentersamfunnets leder.
Disse elleve, med rektor Dag Rune Olsen i midten fremme, er UiBs styre. Men er sakene de behandler, og vedtakene de fatter, tilgjengelig nok? Nei, mener studentersamfunnets leder.

Universitetsstyret gjemmer seg for studentene

Publisert

Sju ganger i året møtes elleve mennesker i et svært møterom på Muséplassen. Der diskuterer de hvordan Universitetet i Bergen skal drives, hvem som skal ha ansvaret for det, hvilke satsinger som skal opprettholdes og hvordan man skal finansiere dem.

Sju ganger i året er det også bortimot usynlig for studentene hva Universitetsstyret har diskutert og bestemt. Av og til dukker det opp noen saker i På Høyden og til nød i Studvest, men de fleste av sakene går under radaren. Referatene ligger offentlig tilgjengelige, men en skal være rimelig optimistisk for å tro at det er slik en best formidler informasjon.

Selvsagt er det mange saker som ikke vedkommer studentene eller andre utenforstående nevneverdig, men det kan knapt være en unnskyldning for å la være å drive åpent og ærlig. Når det kommer opp saker som angår studentene er det sørgelig stille fra UiB selv, som ellers har uhyre mange kanaler å nå oss med. Mediene på Høyden gjør en bedre jobb, men bidrar sjelden til noen stor debatt om viktige saker: På Høyden fordi de har lav oppslutning blant studentene, Studvest fordi de ofte går etter mer tabloide temaer enn styrearbeid.

Det er ikke overraskende at noen av sakene forblir ukjente. Noen av vedtakene er nødvendigvis upopulære blant både studenter og ansatte, som vedtaket om kameraovervåkning på universitetsområdene for noen uker tilbake. Andre vedtak er antageligvis mer populære og interessante, men det er vanskelig å vite om dem når informasjonen ikke blir gjort lett tilgjengelig for alle. Det er vanskelig å forstå hvorfor universitetet og styret ikke ønsker større oppmerksomhet rundt sitt eget arbeid.

Snart er det valg av studentrepresentanter til Universitetsstyret igjen, og kandidatene stiller med store ambisjoner om å bedre UiBs studentmiljø, praksisemner, åpningstider og klimagassutslipp. Det virker likevel som om første sak på agendaen bør være å sørge for at resten av studentmassen får med seg i hvert fall en brøkdel av hva styremedlemmene foretar seg. For at et universitet skal være åpent, demokratisk og tilgjengelig er det absolutt nødvendig at det gir folk en mulighet til å engasjere seg, spesielt om man vil late som om studentene er den viktigste delen av institusjonen. Den jobben bør gjøres av dem som får betalt for det, og det gjør ikke studentene.

(Gardar er i tillegg til å være leder i Studentersamfunnet HF-student. Han understreker at dette innlegget er hans private ytring)