Vestlandet trenger både en praksisrettet mastergrad i sykepleie på HiB, og et utdanningsløp rettet mot grunnforskning på UiB, mener artikkelforfatteren. Foto: Colourbox
Vestlandet trenger både en praksisrettet mastergrad i sykepleie på HiB, og et utdanningsløp rettet mot grunnforskning på UiB, mener artikkelforfatteren. Foto: Colourbox

Mastergrader i sykepleie ved UIB og HIB er komplementære

Publisert

Sykepleievitenskap oppstod som fag ved Universitetet i Bergen (UIB) i 1979. Studiet har endret seg i pakt med endringer ellers i samfunnet og på universitetet, og i 2003 oppstod mastergrad i helsefag, studieretning sykepleievitenskap. Siden år 2000 har UiB tatt opp 6 – 10 mastergradsstudenter i sykepleievitenskap i året (62 masterstudenter er uteksaminert siden 2008). I tillegg har en rekke Ph.d. studenter knyttet til professorer i sykepleievitenskap disputert (22 er disputert i sykepleievitenskap siden 2008 og 12 er i et Ph.d.-program nå).

I disse dager diskuteres det om sykepleievitenskap ved UiB bør nedlegges fordi Høgskolen i Bergen (HIB) også tilbyr mastergrad i sykepleie. Jamfør innspill På Høyden:

http://pahoyden.no/debatt/2016/09/er-sykepleievitenskap-som-universitetsfag-i-ferd-med-forsvinne  

http://pahoyden.no/debatt/2016/10/tiden-er-moden-se-pa-hele-masterprogrammet-i-helsevitenskap-pa-nytt

og tidligere:

http://pahoyden.no/debatt/2016/05/bevar-sykepleie-som-vitenskapsfag-pa-universitetet-i-bergen

I den sammenheng vil jeg argumentere for at mastergrader i sykepleie ved UIB og HIB er komplementære. Det vil si at de utfyller hverandre, men de kan ikke erstatte hverandre. Dette viser seg blant annet ved at rekrutteringen til studiet i sykepleievitenskap ved UiB ikke har gått ned etter at HiB begynte å tilby mastergrad i sykepleie. Tvert om ser vi en liten økning i søkertallet i år. Det kan ha sammenheng med at studiet ved UiB har fått en tydeligere disiplinbasert modell de senere årene, hvor studentene får inngående opplæring i de forskningsprofilene som UIB kan tilby i sykepleievitenskap, for så å velge en profil eller en forskningsgruppe når de skal utarbeide mastergradsoppgave. Studentene har evaluert denne modellen svært positivt.

UIB-studenter kan ta Ph.d. i samme forskningsgruppe som de tok mastergrad i
De som studerer sykepleie ved UiB har mulighet til å gå videre fra mastergrad til Ph.d. i samme forskningsgruppe som de fikk mastergradsveiledning i. Denne muligheten har ikke sykepleiere som tar mastergrader ved HiB fordi HiB ikke har Ph.d.-program i sykepleie eller andre helsefag.

Sykepleiere som tar mastergrad ved HiB må med andre ord søke seg til UiB eller andre institusjoner som har relevante Ph.d. program og arbeide seg inn i nye forskningsmiljø og -profiler før de kan starte Ph.d.

Grunnforskning versus klinisk forskning
Mastergraden i sykepleievitenskap ved UIB er et teoretisk studium som omfatter undervisning i teori – ifor og om sykepleie. Høyskolenes tilbud vil man i noen land kalle diplomutdannelser, det vil si at de retter seg mot klinisk sykepleiepraksis eller å bli helsesøster, anestesisykepleier osv., med fokus på hvordan man kan bli enda bedre i sin profesjon til det man skal gjøre i den praktiske virkelighet (teori i og teori for praksis). Mastergradsoppgaven i klinisk sykepleie ved HiB omfatter 30–40 studiepoeng. Mastergradsoppgaven i sykepleie ved UiB omfatter 60 studiepoeng.

Det er ikke bare mastergradsoppgaven i sykepleie som er ulik ved HiB og UiB.

I universitetsstudiet legges det stor vekt på å teori om sykepleie, og man stiller gjerne spørsmål om bakgrunnen for at praksiser er som de er og hvilke konsekvenser praksisene har for de som mottar sykepleie, de som utøver sykepleie og storsamfunnet. Universitet i Bergen utvikler med andre ord teoretisk kritiske analyser av de praksisfelt der sykepleie og omsorg utspiller seg, alene med det formål å utforske disse og skape en vitenskapelig grunn å stå på for de som skal undervise på utdannelsene eller en teoretisk grunn for de som skal gå videre med klinisk relevant forskning.

Enklere sagt:

  • For den kliniske forsker er formålet å gjøre studier som kan ende opp med anbefalinger om hvordan man best kan utføre behandling, pleie og omsorg.
  • For grunnforskeren er ikke analyseresultatet et mål i seg selv, men kun et middel til å bygge opp teoretisk viten.

HiBs mastergrad i sykepleie har hovedvekt på klinisk forskning og utvikling av anbefalinger for best praksis. UiBs mastergrad i sykepleie har hovedvekt på grunnforskning, teori om praksis. Begge typer utdannelser er relevante, men de er ulike og de tiltrekker seg forskjellige studenter og forskjellige lærerkrefter som er ansatt på ulike betingelser.

Avsluttende kommentar
Vestlandet trenger et sted hvor det gjøres grunnforskning om sykepleie, og UiB har et slikt studium, som er godt evaluert av studenter, og som flertallet av de ansatte i sykepleievitenskap ønsker å beholde.