Engasjert panel under debatten på Bergen offentlige bibliotek. Til venstre Trond Kvist og Frode Helmich Pedersen, til høyre Per Christian Magnus og Bjarne Kvam. I midten debattleder Karl Sveinung Vikne Knutsen. Foto: Silje Katrine Robinson
Engasjert panel under debatten på Bergen offentlige bibliotek. Til venstre Trond Kvist og Frode Helmich Pedersen, til høyre Per Christian Magnus og Bjarne Kvam. I midten debattleder Karl Sveinung Vikne Knutsen. Foto: Silje Katrine Robinson

Debatt om politivoldboken: —Et temmelig ondsinnet angrep

Litteraturviter Frode Helmich Pedersen og filmskaper Trond Kvist var ikke nådige da de møtte forfatterne av politivoldboken, Per Christian Magnus og Bjarne Kvam, til åpen debatt i Bergen onsdag.

Publisert

— Boken er skrevet ut fra at Gunnar Nordhus er en svindler. Dere later som om dette handler om forskningsrapporten, men det gjør ikke det.

Det sa Frode Helmich Pedersen da boken, og for så vidt debatten rundt boken «Politivoldsaken. Norges største forskningsskandale.», ble debattert onsdag kveld.

Politivoldsaken i Bergen

I 1981 ble forskningsrapporten «Voldskriminaliteten og dens ofre» samt den populærvitenskapelige boken «Volden og dens ofre» lansert. Forskerne bak var Edvard Vogt og Gunnar Nordhus. De hevdet at bruk av vold var utbredt i bergenspolitiet, og rapporterte om 135 tilfeller.

I 1982 leverte Bratholm-utvalget, ledet av professor Anders Bratholm, sin rapport. Den støttet Vogt og Nordhus.

I 1986 Presenterte Bratholm og Nordhus sin nye voldsrapport. Den rapporterte om 220 tilfeller av politivold. Samtidig begynte oslopolitiet sin etterforskning av bergenspolitiet.

I 1987 presenterte oslopolitiet sin etterforskning. Den konkluderte med forelegg mot en politimann. Nordhus ble tiltalt for falsk forklaring.

I 1989 startet de såkalte Bumerang-sakene. 10 personer ble dømt for falske anklager om politivold.

I 1998 ble sju av disse ti frikjent i Gulating lagmannsrett, etter at Høyesterett hadde sagt ja til gjenopptakelse av saken.

Edvard Vogt ble professor i juss i 1993.

Anders Bratholm fikk Fritt Ords honnørpris i 1986.

I november i fjor ble boken utgitt, forfattet av Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen. Det tok ikke lang tid før debatten raste; på Facebook og i Khronos spalter. Bergens Tidende har også dekket bokutgivelsen bredt. Men ingen av kritikerne har villet stille til debatt mot forfatterne. Før nå.

Kalte boken «nidskrift»

Kritikken mot boken har kommet fra flere hold, men kan settes inn i to hovedspor: Noen hevder at forfatterne ikke kan bevise det de mener de kan bevise, og er også kritiske til omtalen av forskerne. Edvard Vogt er død. Gunnar Nordhus har ikke ønsket å møte forfatterne.

Frode Helmich Pedersen er en av kritikerne, og har blant annet vært aktiv på Facebook. Der skrev han: «Jo mer jeg leser i og omkring boken, jo tydeligere blir det for meg at dette er en bok som aldri skulle ha vært utgitt, i alle fall ikke av et seriøst forlag og en seriøs forlegger.

Helmich Pedersen er førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved Universitetet i Bergen. En annen kritiker, Gisle Selnes, er professor samme sted. Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, er en tredje kritiker. Også jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen har vært kritisk. Det samme har OsloMet-forsker Lars Gule vært.

Helmich Pedersen gjentok deler av kritikken onsdag kveld.

— Svindel er ikke lansert som det som skal bevises. Forfatterne definerer ikke det som skal påvises, men de ramser opp alt negativt, sa førsteamanuensen.

Forfatterne definerer ikke det som skal påvises, men de ramser opp alt negativt.

Frode Helmich Pedersen

— Dere kaller alt løgn, og har ingen nyanser. Det er logiske brister, dere sauser sammen alt!

Han sier til Khrono at han mener boken er helt og holdent ensidig, og at den diskrediterer politvoldsoffer og alle som har vært opptatt av å belyse politivold som et problem i Bergen.

— Det er et temmelig ondsinnet angrep på voldsofrene.

«Et nidskrift», var tittelen Helmich Pedersens tittel av sin kritikk i tidsskriftet Prosa.

«Etter endt lesning kan man slå fast at boken først og fremst handler om de to voldsforskerne Gunnar Nordhus og Edvard Vogt, og dernest om deres viktigste støttespiller i offentligheten, Anders Bratholm. Målet er å overbevise leserne om at særlig de to førstnevnte var så durkdrevne svindlere at de, gjennom sin «meget bevisste og kalkulerte bruk av pressen» (s. 329) klarte å lure hele det norske establishmentet, inkludert Høyesterett, til å tro at politivold var et stort problem i Bergen. Kan dette virkelig være riktig?», skrev han.

Den andre delen av kritikken handler om Bjarne Kvams rolle. Han var tidligere journalist i Bergens Tidende og dekket politivoldsaken for avisen på 1990-tallet.

— Det er etisk krevende for Bjarne Kvam å skrive en bok om begivenheter han selv har vært så tett på som journalist, skriver professor emeritus Rune Ottosen i et debattinnlegg i Khrono. Han spør om forlag og forfatter har vurdert habilitet godt nok før utgivelse av boken om politivoldsaken.

Per Christian Magnus sa under debatten at forfatterne har fått mange positive tilbakemeldinger. Kritikken kommer dels fra venner og bekjente av familien Vogt og dels fra de som ikke klarer å legge bort brillene fra 1970-tallet, sa han.

Politivold. Litteraturviter Frode Helmich Pedersen mener boken er et personangrep. Foto: Silje Katrine Robinson
Politivold. Litteraturviter Frode Helmich Pedersen mener boken er et personangrep. Foto: Silje Katrine Robinson

Tror på mindre omfang

Politivoldsaken i Bergen var mye omtalt både på 1980- og 1990-tallet. I 1981 offentliggjorde Edvard Vogt og Gunnar Nordhus rapporten «Voldskriminaliteten og dens ofre».

Rapporten er på 12.000 sider, og bygde på intervju de to skulle ha gjort med 362 voldsoffer. De fant ut at 135 av disse var utsatt for vold av politiet.

Vogt og Nordhus’ konklusjon var at det var 360 mennesker i Bergen årlig ble utsatt for vold av politifolk. Vogt og Nordhus ga også ut en populærvitenskapelig bok som bygde på rapporten.

Dette kan umulig stemme, mener forfatterne av «Politivoldsaken. Norges største forskningsskandale.».

— Det er nok en del sannhet i dette, men også mye usant. Totalen blir en svindel, sa Bjarne Kvam under pressekonferansen da boken ble presentert.

Det samme gjentok Kvam og Magnus under debatten. Kvam viste blant annet til notater han hadde fra intervju han gjorde på 1990-tallet, der en tidligere sjef ved Bergen legevakt avviste at politivold var et stort problem.

Det mest sannsynlige er at det var et mindre omfang av politivold.

Bjarne Kvam

— Det mest sannsynlige er at det var et mindre omfang av politivold, sa Kvam under debatten – som tidvis handlet om små detaljer i boken, og om bruk av begrep som «svindel», «løgn» og «bedrageri».

Auditoriet på Bergen offentlige bibliotek var helt fullsatt, og temperaturen tidvis høg. Foto: Silje Katrine Robinson
Auditoriet på Bergen offentlige bibliotek var helt fullsatt, og temperaturen tidvis høg. Foto: Silje Katrine Robinson

Per Christian Magnus la vekt på at historiene om Nordhus og Vogt er så hinsides at forfatterne måtte ha med noen av de andre sakene de var knyttet til, som hestehandel. Nordhus er dømt til fem års fengsel.

— Jeg kunne valgt å skrive doktorgrad om denne forskningsrapporten, sa Kvam, som har doktorgrad i rettsvitenskap.

— Da ville Frode Helmich Pedersen fått den boken han ville ha. Men jeg mener at dette stoffet fortjener en form som gjør at ikke bare får akademikere skal lese det, sa Kvam, og sa at boken lider litt av «sjangerschizofreni».

— Litterært er den ikke så verst. En slags krimroman, kommenterte litteraturviteren Helmich Pedersen.

Her kan du lese alle Khronos saker om politivoldboken.

Fortalte om politivold

Trond Kvist laget filmen Boomerang i 1995. Han er svært kritisk til Bjarne Kvams rolle. Kvam var journalist i Bergens Tidende på 1990-tallet, da de såkalte bumerang-sakene var oppe i Høyesterett.

Saksgangen var nemlig slik at forskningsrapporten fra Vogt og Nordhus ble gitt ut i bokform i 1981, «Volden og dens ofre». På bakgrunn av den satte Justisdepartementet ned granskingsutvalg, ledet av Anders Brattholm. Brattholm er også omtalt, og kritisert, i den ferske politivoldboken. Granskingsutvalget gikk i hovedsak god for Vogt og Nordhus’ konklusjoner. Deretter, rundt 1990, ble ti personer som hadde forklart seg i rapporten dømt for falsk forklaring. Sju av disse ble senere frikjent av Høyesterett.

— Kvam skrev en helside der han advarte mot denne filmen. Pressen har ikke gjort jobben sin i denne saken, de har ikke sett de svakes part. Denne boken handler om at Kvam skal gjenreise sin tapte ære, sa Kvist – og fikk spredt applaus fra salen.

Der satt det flere som hevdet at de selv ble utsatt for politivold på 1970- og 1980-tallet. De fikk ordet mot slutten av debatten.

— Tror du de lyver, Kvam?

— Nei, vi tror ikke de lyver. Men vi kan heller ikke være sikre på at de husker helt rett, sier Kvam til Khrono.

Han viser til at i noen tilfeller vil ikke den som skal pågripes la seg pågripe, og det kan oppstå håndgemeng.

— Men det Vogt og Nordhus beskriver handler om sadistiske overgrep.

— Er boken en personlig hevn for deg?

— På ingen måte. Og hvordan skulle jeg fått med både medforfattere og et seriøst forslag på det?

Kvam viser til at det er gitt ut flere bøker som støtter Vogt og Nordhus – men at dette er den første som er kritisk.

Ser svakheter

Helmich Pedersen sier til Khrono at også han ser at forskningsrapporten fra Vogt og Nordhus har svakheter.

— Men det kan ikke være en hovedsak i dag, i 2020, at det er metodiske svakheter med et eldre forskningsprosjekt. Hovedsaken må være om politivold var et stort problem. Det drukner i personangrep.